John Kerrys historiske Israel-kritikk

Det er ikke noe nytt at USA ber Israel om å stanse byggingen av nye bosettinger på den okkuperte Vestbredden. Det var slik Obama-administrasjonen innledet sitt forsøk på å megle mellom Israel og palestinerne.

Men aldri tidligere har et amerikansk regjeringsmedlem i så kraftige ordelag kritisert den israelske regjeringen offentlig.

– Regjeringens dagsorden styres av dens mest ekstreme elementer, sa John Kerry.

Han beskrev en situasjon der Israels statsminister offisielt fortsatt støtter tostatsløsningen, men der bosettingspolitikken fører landet i retning av én stat. Ulovlige utposter på okkupert palestinsk land blir legalisert, og antall bosettere bare på Vestbredden har økt med 100.000 siden Obama ble president.

Ville en israeler eller amerikaner ha akseptert å leve slik?

John Kerry beskrev en situasjon der israelske bosettinger, veisperringer og militære gjør palestinernes hverdag vanskelig:

Et nettverk av veisperringer og kontrollpunkter, som gjør skoleveien til en prøvelse, som gjør det vanskelig for bønder og forretningsfolk å kjøre varer til markedene, som gjør at folk strever med å få de tillatelsene som skal til for å oppsøke lege.

– Med en énstatsløsning vil millioner av palestinere bo i permanente segregerte enklaver midt på Vestbredden, men uten noen virkelige politiske rettigheter og med atskilte utdannings- og transportsystemer, store inntektsforskjeller og under en militær okkupasjon som fratar dem de mest grunnleggende friheter.

– Ville en israeler eller amerikaner ha akseptert å leve slik, spurte utenriksminister Kerry.

Israel må velge

– Hvis valget er énstatsløsning, må Israel velge om det vil være jødisk eller demokratisk, det kan ikke være begge deler, og landet vil aldri oppnå virkelig fred, sa Kerry.

Med dette sikter Kerry til at et Israel som inkluderer Vestbredden, ikke lenger har et jødisk folkeflertall og derfor må nekte palestinerne demokratiske rettigheter for å kunne fortsette å være en jødisk stat.

Israels utdanningsminister, Naftali Bennett, hadde svaret klart etter Kerrys tale.

– Vi vil aldri oppgi Judea og Samaria (Vestbredden), palestinerne har allerede sin egen stat i Gaza. De kan stemme der og i sine lokale selvstyreorganer, sa Bennett til fjernsynskanalen CNN.

Hvorfor nå?

Kerrys periode som utenriksminister er over om vel tre uker. Nå har han ingenting å tape på å si det han mener, og Obama-administrasjonen har virkelig forsøkt å megle fred, med både pisk og gulrot.

Våren 2009 prøvde president Barack Obama og daværende utenriksminister Hillary Clinton å overtale statsminister Netanyahu til å «fryse» antall bosettinger for å få i gang igjen fredsforhandlingene. Det mislyktes, og fryskravet ble endelig oppgitt i september samme år.

I juli 2013 ble direkte forhandlinger mellom Israel og Palestina gjenopptatt, da med John Kerry som utenriksminister og Martin Indyk som president Obamas spesialutsending.

I de ni månedene forhandlingene varte ble det gitt grønt lys for 13.850 nye bosettinger, ifølge den israelske avisa Haaretz. Det skal ha bidratt til at forhandlingene ikke førte fram. Men det var Israel som formelt avbrøt forhandlingene i april 2014, med henvisning til at de ikke ville forhandle med et PLO som deltok i en samlingsregjering med Hamas.

Skuffet Kerry

Det var en usedvanlig emosjonell John Kerry som snakket i går, tydelig skuffet over at Israel ikke setter nok pris på den lojaliteten USA mener å ha vist.

Kerry viste til at ingen administrasjon har gjort så mye for Israel som Obamas.

Det siste var en avtale om en militær utstyrspakke verdt 38 milliarder dollar over de neste ti årene. Men også støtte til det mobile luftvernsystemet Iron Dome, etterretningsstøtte og det faktum at USA har brukt sin diplomatiske makt til å stanse forsøk på å isolere Israel internasjonalt.

Israels statsminister har ikke gitt mye tilbake. Palestinske hjem rives for å gi plass til nye israelske bosettinger, såkalte «ulovlige utposter» blir lovlige, og det er ingen tegn til at Israel føler stort behov for å gjenoppta fredsprosessen.

FN, USA og Israel

Forrige fredag lot USA være å nedlegge veto da FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som fordømmer de israelske bosettingene på Vestbredden. Israels statsminister beskyldte USA for å konspirert med palestinerne og vært en pådriver for å vedtatt resolusjonen.

• Netanyahu: – Å støtte FN-avstemming er en krigserklæring

Statsminister Netanyahu sier han vil legge fram bevisene for den nye amerikanske administrasjonen.

Kerry avviste kategorisk påstandene om at USA stod bak. Han viste også til at USA stemte «i overensstemmelse med våre verdier», og at hensikten var å bevare mulighetene for en tostatsløsning.

– Venner må fortelle hverandre harde sannheter, og vennskap krever gjensidig respekt, la han til.

Hva vil Trump gjøre?

– Vi kan ikke fortsette å la Israel bli behandlet med slik total forakt og manglende respekt. Hold deg sterk Israel, 20. januar nærmer seg raskt, avsluttet påtroppende president i USA Donald Trump en serie twittermeldinger like før Kerry holdt sin tale i går.

Tidligere har Trump uttalt at han «ville elske å være den som skapte fred i Midtøsten». Vi vet veldig lite om hva han legger i det, og hva Trump selv tenker om vilkårene for fred mellom Israel og palestinerne.

Men vi vet at Trumps nye ambassadør til Israel, David Friedman, er en varm tilhenger av den israelske regjeringens bosettingspolitikk. Han har selv samlet inn penger til nye bosettinger og støtter flytting av Israels hovedstad til Jerusalem uten forutgående avtale med palestinerne.

Etter talen ble Trump spurt om han vurderer å trekke USA ut av FN.

– FN har slikt et enormt potensial som det ikke lever opp til. Når ser du FN løse problemer? De gjør det ikke, de bare forårsaker problemer, svarte Trump.

Han la også til at hvis FN ikke løser noen problemer, er det bare bortkastet tid og penger.

Republikanere i Kongressen til krig mot FN

Sentrale republikanske politikere i Kongressen diskuterer nå hvordan de skal reagere på Israel-resolusjonen i FNs sikkerhetsråd. Ifølge The Washington Post deltar to tidligere presidentkandidater, Lindsey Graham og Ted Cruz i arbeidet.

Det kan bli snakk om å redusere bevilgningene til visse FN-organer, om å holde tilbake støtte til det palestinske selvstyremyndighetene, eller å bruke resolusjonen som en brekkstang for å bygge ned hele FN som organisasjon.

Det siste skal være standpunktet til en tredje av årets presidentkandidater, Rick Santorum.

USAs påtroppende FN-ambassadør, Nikki Haley, har ennå ikke uttalt seg.