Hopp til innhold

Tror raketten kom fra Ukraina

Nato tror ikke raketten som traff Polen tirsdag ble skutt fra Russland, erfarer NTB. Flere statsledere sier de tror den kom fra Ukraina.

Her slår missilet ned i Polen.

Det er ingenting som tyder på at raketten som traff en polsk landsby i går er en villet handling, ifølge Nato. Det skriver NTB.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har onsdag formiddag kalt inn til et krisemøte om raketten som tirsdag tok livet av to personer i Polen.

Tidligere har USA sagt de første undersøkelsene av raketten viser at den kan ha blitt skutt opp av Ukraina og at den var rettet mot en russisk rakett. Nå sier også Belgia det samme.

Det var flere russiske rakettangrep over Ukraina i går enn noen dag siden krigen startet.

USAs president Joe Biden gjentok dette på hastemøtet med ledere fra G7, EU og Nato i dag tidlig, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

– Det er usannsynlig at den ble skutt opp fra Russland. Men vi får se, sa Biden til journalister på Bali i Indonesia onsdag morgen, der han deltok på G20-toppmøtet.

Polens president på en pressekonferanse natt til onsdag norsk tid.

UNDERSØKER: Polens president Andrzej Duda på en pressekonferanse natt til onsdag norsk tid.

Foto: PAWEL SUPERNAK / EPA

Polens president: Ingen klare bevis

Polens president Andrzej Duda sier at de ennå ikke har sikre bevis for hvem som skjøt opp raketten.

– Etterforskningen pågår. Mest sannsynlig var det en russiskprodusert rakett, sa Polens president på en pressekonferanse natt til onsdag.

Russland nekter for at de står bak. Det russiske forsvarsdepartementet sier det nærmeste russiske rakettangrepet i går var 35 kilometer inn i Ukraina.

De sier også at raketten som er funnet, er en ukrainsk luftforsvarsrakett av type S-300.

Raketten traff den polske landsbyen Przewodów 15.40 tirsdag ettermiddag. Landbyen ligger rundt seks kilometer fra grensen til Ukraina. To mennesker mistet livet.

Redningsarbeid i landsbyen Przewodow, etter at en rakett eller rakettrester traff en korntørke.

Redningsarbeidere eksplosjonen i den polske landsbyen Przewodow, etter at en rakett eller rakettrester traff en korntørke.

Foto: UGC / Reuters

Angrep mot en rekke ukrainske byer

Over hele Ukraina gikk flyalarmen i tirsdag ettermiddag. Ukrainske myndigheter beskriver det som en sammenhengende angrepsbølge.

Ifølge en talsmann for flyvåpenet ble rundt 100 russiske raketter skutt mot ukrainske mål i over 10 byer.

Målene skal i hovedsak ha vært anlegg for kritisk infrastruktur, som kraftstasjoner og lignende.

Russisk rakett slå ned i Polen.

En del av kryssermissilene som slo ned i en polsk landsby, nær grensen til Ukraina. Bildet er lagt ut av det polske forsvaret.

Russland nekter for russisk rakett

For å forsvare seg mot de mange russiske rakettene, ble det fra ukrainsk side sendt opp en rekke luftforsvarsmissiler. Nå sier altså at det kan ha vært en ukrainsk missil som havnet over grensen.

Ukraina avviser dette.

– Russland promoterer nå en konspirasjonsteori om at det skal ha vært en rakett fra et ukrainsk luftvernsystem som slo ned i Polen. Dette er ikke sant. Ingen bør kjøpe russisk propaganda eller styrke dette budskapet, sier utenriksminister Dmytro Kuleba.

Det russiske forsvarsdepartementet på sin side kaller opplysningene fra Polen en provokasjon.

– Uttalelser fra polske medier og embetsmenn om at russiske raketter skal ha slått ned i området rundt landsbyen Przewodów, er en bevisst provokasjon for å eskalere situasjonen, uttaler det russiske forsvarsdepartementet, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz sier hendelsen må bli «nøye undersøkt» før det trekkes noen konklusjoner.

Nato og USA alarmert

Den polske regjeringen har kalt inn til et hastemøte i komiteen for nasjonal sikkerhet og forsvarsspørsmål. Den militære beredskapen er også hevet.

Polens president Andrzej Duda snakket med både USAs president Joe Biden og Nato-sjef Jens Stoltenberg. Han har også snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Nato bekrefter til NRK at også de undersøker opplysningene fra Polen, og at de allierte har tett kontakt.

Nato-landenes ambassadører samles i dag for å diskutere situasjonen.

– Generalsekretæren skal lede et krisemøte med Natos ambassadører, sier talsperson Oana Lungescu til AFP.

Les også: Polen vurderer å utløse artikkel 4: – Nato overvåker situasjonen

Bildet skal vise krateret etter en av rakettene som traff. Bildet er verifisert så godt det lar seg gjøre av Reuters, fått det fra en polsk kilde.
Bildet skal vise krateret etter en av rakettene som traff. Bildet er verifisert så godt det lar seg gjøre av Reuters, fått det fra en polsk kilde.

Regn av raketter

De kraftige angrepene mot Ukraina startet litt etter klokken 14 norsk tid tirsdag.

«Det pågår et angrep mot hovedstaden. To boligblokker i Petsjersk-distriktet er truffet». Leger og førstehjelpere er på stedet. Flere raketter er skutt ned av luftvernbatterier», skrev borgermester Vitalij Klitsjko i sosiale medier.

Bydelen ligger rett nord for området der presidentens kontor ligger.

Også i Lviv, Kharkiv, Mykolajiv, Tsjernihiv, Dnipro, Zaporizjzja, Krementsjuk, Odesa, Poltava og Zjytomyr kom det rakettangrep.

«Det er eksplosjoner i Lviv», opplyste ordfører Andrij Sadovyj på sosiale medier og bad byens innbyggere forbli i tilfluktsrommene.

Også Kharkivs ordfører Igor Terekhov bekreftet angrepene mot byen.

 Timer etter at president Volodymyr Zelenskyj holdt en videotale til G20-møtet på Bali meldes det om angrep mot flere byer i Ukraina.

Timer etter at president Volodymyr Zelenskyj holdt en videotale til G20-møtet på Bali meldes det om angrep mot flere byer i Ukraina.

Naboland rammet av strømkutt

Ifølge regjeringen er situasjonen kritisk flere steder. Over 7 millioner husholdninger skal være helt uten strøm. I hovedstaden Kyiv er store deler av byen er mørklagt.

Også i deler av nabolandet Moldova forsvant strømmen som følge av de russiske angrepene mot det ukrainske kraftnettet.

Moldovas utenriksminister Nicu Popescu sier rakettene og bombene som rammer Ukraina, også påvirker dem.

Han ber Russland stanse ødeleggelsene NÅ.

Røyk stiger opp etter russisk rakettangrep mot en kraftstasjon i Lviv, Ukraina, 15.november 2022.

Røyk stiger opp etter russisk rakettangrep mot en kraftstasjon i Lviv, Ukraina, 15. november 2022.

Foto: STRINGER / Reuters

Kommer etter Zelenskyj-tale

President Volodymyr Zelenskyj ba i en videooppdatering ukrainerne være forberedt på enda flere angrep.

– Vi jobber på spreng. Vi skal gjenopprette alt. Vi vil overleve, sier presidenten.

– Russland kommer ikke til å oppnå noe med dette bombardementet, la han til.

Beboere og brannmenn etter at en rakett slo ned i en boligblokk i Kyiv 15. november.

Elektrisiteten ble også slått ut under rakettangrepet mot Kyiv. Beboere og brannmenn står utenfor boligblokken i Petsjersk-distriktet som ble truffet av en av rakettene.

Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP

Rakettregnet kom bare timer etter at den ukrainske presidenten holdt en videotale til det pågående G20-møtet på Bali.

«Russland svarer på Zelenskyjs kraftige tale på G20-møtet med et nytt rakettangrep. Er det noen som virkelig tror at Kreml ønsker fred? De vil ha lydighet. Men til syvende og sist taper terrorister alltid», skrev stabssjefen til Ukrainas president på Twitter.

Utenriksminister Dmytro Kuleba henvendte seg direkte til lederne på G20-møtet.

«Russland angriper fredelige ukrainske byer med dødelige raketter. Boligblokker og energiforsyning angripes. Jeg ser frem til en prinsipiell reaksjon på G20-møtet. Stå på folkets side, ikke krigsforbryterne», skriver Kuleba i sin engelske Twitter-post.

I sin videotale til G20-møtet bad president Volodymyr Zelenskyj om at Russland avslutter krigen.

– Jeg er overbevist om at tidspunktet for å stanse den russiske destruktive krigen er nå. Det vil redde tusener av liv, sa Zelenskyj.

Han la til at det finnes ingen «unnskyldninger for atomutpressingen» som det russiske lederskapet driver med.

Rakettangrep i Ukrainas hovedstad Kyiv 15. november 2022.

Dette skal være en av boligblokkene som er truffet av raketter tirsdag ettermiddag.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Norge fordømmer rakettangrepene

Flere av deltakerne på G20-møtet fordømmer de massive russiske angrepene.

Det gjør også den norske utenriksministeren Anniken Huitfeldt.

Vi har registrert nyhetene om missilnedslagene i Polen. Dette er en svært alvorlig hendelse, men mye er fortsatt uklart. Vi avventer ytterligere informasjon fra polske myndigheter i saken.

– Men, Norge fordømmer på det sterkeste Russlands gjentatte og ulovlige angrep på ukrainske byer og sivil infrastruktur. Disse målrettede angrepene er uakseptable. Det vil bare føre til mer lidelse for sivile. Norge vil fortsette vår sterke støtte til Ukrainas kamp for frihet, sier Huitfeldt til NRK.

De baltiske landene beskriver nyheten som svært bekymringsfull.

– Estland er klar til å beskytte hver bit av Natos territorium. Vi er i nær kontakt med våre allierte, sier Estlands utenriksminister Urmas Reinsalu ifølge Reuters.

– Vi står sammen med Polen, understreker Litauens president Gitanas Nauseda.

– Vi må vurdere om Nato kan gi enda sterkere luftvernbeskyttelse til Polen og deler av Ukraina, sier Latvias statsminister Krisjanis Karins.

Tsjekkias statsminister Petr Fiala sier at dagens kraftige angrep mot Ukraina viser at Russland ønsker å ødelegge landet. Og hvis det er riktig at russiske raketter har truffet Polen, vil det være en opptrapping.

Slovakias forsvarsminister Jaroslav Nad sier han er svært bekymret og at Russlands angrep mot nabolandet nå må stoppe. Han frykter at Russlands hensynsløshet har kommet ut av kontroll.

Ungarn har i likhet med Polen kalt inn til møte i sitt forsvarsråd.

Kinas president Xi Jinping gir sin åpningstale under G20-møtet i Bali.

Kinas president Xi Jinping gir sin åpningstale under G20-møtet i Bali.

Foto: POOL / Reuters

G20-møtet vil fordømme krigen

Ifølge amerikanske diplomater legger slutterklæringen fra G20-møtet opp til en fordømmelse av krigen i Ukraina. Dette var klart før nyhetene fra Polen kom.

– Jeg tror man kommer til å se at flesteparten av G20s medlemmer vil gjøre det klart at de fordømmer Russlands krig i Ukraina, at de ser på Russlands krig i Ukraina som hovedkilden til ufattelig økonomisk og humanitær lidelse i verden, sa en høytstående amerikansk tjenestemann til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Russland skal i utgangspunktet ha godtatt utkastet til slutterklæring, selv om landet blir kritisert. Spørsmålet er om de russiske utsendingene fortsatt vil godta dette.

Det er små tegn på at Moskva ikke lenger kan lene seg på støtte fra Kina.

I sin tale advarte Kinas president Xi Jinping mot å bruke mat og energi som våpen. Det ble tolket som en dårlig skjult kritikk av Russland. Samtidig gjentok Xi den kinesiske motstanden mot Vestens sanksjonspolitikk.

Presidentene Joe Biden og Emmanuel Macron er to av flere verdensledere som har hatt møter med den kinesiske presidenten Xi Jinping på siden av det offisielle møteprogrammet.

De ber Kina presse på for at Russland avslutter krigen i nabolandet.

Les også: Første håndtrykk siden 2017

USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jingping møtes før G20-møtet på Balil
USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jingping møtes før G20-møtet på Balil

President Vladimir Putin er ikke til stede på Bali. Han meldte avbud i forrige uke. Utenriksminister Sergej Lavrov var Russlands fremste representant inntil han dro tirsdag kveld. Nå er det den russiske finansministeren må møte kritikken.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov møter internasjonal presse under G20-møtet på Bali.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov møter internasjonal presse under G20-møtet på Bali. President Vladimir Putin valgte å bli hjemme.

Foto: AP

Ber Russland betale for krigsskadene

Samtidig som Ukraina-krigen dominerer diskusjonene på G20-møtet, vedtok FNs hovedforsamling i går kveld en resolusjon der det heter at Russland «må stilles til ansvar for alle brudd på folkeretten i eller mot Ukraina».

Selv om resolusjonene som hovedforsamlingen vedtar ikke er juridisk bindende, til forskjell fra resolusjonene som blir vedtatt i Sikkerhetsrådet, har de stor symbolsk tyngde.

Les også: Glede og tårer i Kherson: – For oss var de bare «orker» eller «svin»

Ukrainere samles på torget i den frigitte byen Kherson
Ukrainere samles på torget i den frigitte byen Kherson

Hovedforsamlingen ber Russland betale «oppreisning for skadene» som er forvoldt. Og forsamlingen sier det skal opprettes et register som skal dokumentere de russiske ødeleggelsene.

Latvias FN-ambassadør Andrejs Pildegovičš sa da han la frem resolusjonsforslaget, som Norge var med på å utforme, at Russland angriper sivil infrastruktur med viten og vilje.

94 av FNs 193 medlemsland stemte for resolusjonen. 73 land avsto fra å stemme, mens 14 land stemte imot, blant dem Kina, Iran og Cuba foruten Russland.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt