Kjemper mot fetterens dødsdom i Iran: – Toomaj har blitt et globalt ikon

– Toomaj har blitt et globalt ikon. Han står som et symbol på ytringsfrihet og motstand.

Det sier eksil-iraner Arezou Babadi (46). Hun flyktet fra Iran for over 20 år siden og bor i Belgia.

Nå kjemper hun for å få fetteren sin Toomaj Salehi (33) løslatt.

Han sitter fengslet i Iran med en dødsdom hengende over seg.

– Da han ble arrestert, ble jeg sjokkert og kunne ikke tro det jeg hørte. Men dette sjokket gir meg styrken til å kjempe for ham her, sier Babadi til NRK.

Konkret betyr det daglige utvekslinger med FN og menneskerettighetsorganisasjoner, forteller hun.

Sammen med støttespillere har hun også startet en underskriftskampanje som blant annet Coldplay, Sting og «The Handmaid's Tale»-forfatter Margaret Atwood har tilsluttet seg.

Salehis sak har utløst støttedemonstrasjoner i Europa og Nord-Amerika, inkludert i Norge.

Som tusener av andre deltok Salehi i «kvinne, liv, frihet»-demonstrasjonene i 2022.

De landsdekkende protestene i Iran kom som en reaksjon på at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt etter angivelig å ha blitt pågrepet for feil bruk av hijab.

Salehi ble arrestert i oktober 2022 for å ha fremført regimekritiske tekster og oppfordret til delta i protestene. Etter nesten 13 måneder i varetekt ble han dømt til seks års fengselsstraff.

FN og menneskerettighettighetsgrupper kom med sterk kritikk for at han ble fremstilt for retten uten forsvarer til stede, og slo alarm etter rapporter om tortur i fengselet.

FN-eksperter har gjengitt opplysninger om at Salehi hadde brukket nese, flere brukne fingre og store skader i ett av beina.

Anklaget for «korrupsjon på jorden»

Så skjedde det overraskende: Irans høyesterett overprøvde dommen og prøveløslot artisten i november 2023.

Men bare to uker senere ble Salehi pågrepet på nytt.

Årsaken skal være at han publiserte en video der han fortalte om tortur i fengselet og at han hadde sittet på isolasjon i 252 dager.

I tillegg kunngjorde han å ha levert en klage mot sjefen for etterretningsstyrkene i den sentraliranske byen Isfahan.

24. april ble han dømt til dødsstraff i byretten i Isfahan. Myndighetene har bekreftet rettsavgjørelsen til statlige medier, ifølge Reuters.

Anklagen mot Salehi er at han har spredd «korrupsjon på jorden». Lovparagrafen har fått kritikk for å være vag og bli brukt mot opposisjonelle.

Artistens forsvarer, Amir Raisian, har anket dommen.

Økning i dødsstraff

De siste årene har det vært en økning i antall henrettelser i Iran. I 2023 ble minst 853 personer henrettet, ifølge en Amnesty-rapport.

Det er en økning på 172 prosent fra 2021, og 89 prosent fra 2022.

Så langt i år har over 230 måttet bøte samme straff, ifølge norskbaserte Iran Human Rights.

Over halvparten av henrettelsene har bakgrunn i narkotikarelaterte lovbrudd. Men flere har vært knyttet til deltagelse i demonstrasjoner.

Dette er 12 av de som hevdes å ha blitt henrettet for å protestere.

Norge ber om møte med Iran

Statssekretær i Utenriksdepartementet (UD) Andreas Motzfeldt Kravik sier han er dypt bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran og det høye antallet henrettelser.

– Norge har tatt opp den økte bruken av dødsstraff og Salehis sak med den iranske ambassaden i Oslo, og vi har også bedt om et møte med iranske myndigheter i Teheran, skriver Motzfeldt Kravik i en e-post til NRK.

– Vi er oppmerksomme på at dommen ikke er endelig, og kan ankes, skriver statssekretæren i UD.

Mener styresmaktene vil spre frykt

Norsk-iranske Mahmir Amiry-Moghaddam mener de iranske styresmaktene bruker dødsstraff for å kvele nye demonstrasjoner.

– Det handler om å spre frykt i samfunnet. Det er regimets måte å overleve på, sier han til NRK.

Samtidig har motstanden mot landets lederskap aldri vært større enn nå, hevder Amiry-Moghaddam.

– Det gjelder for alle aldersgrupper, men særlig blant unge mellom 18 og 30, sier han, og legger til at mange har latt seg inspirere av Toomaj Salehis mot.

Iran: – Ytringsfriheten er beskyttet

NRK har stilt den iranske ambassaden i Norge spørsmål om:

• Forholdsmessigheten i straffen som Toomaj Salehi er idømt
• Bakgrunnen for økningen i antall henrettelser i Iran
• Om de kjenner seg igjen i påstanden om at dødsstraff blir brukt til å spre frykt i samfunnet
• Hvordan de vurderer forholdene for ytrings- og kunstnerisk frihet i Iran

Ambassaden svarer med å fastslå at de rettslige prosedyrene i Iran skjer i henhold til gjeldende lover og regler.

– Tiltalte kan benytte advokat og andre rettslige kapasiteter til å forsvare seg. Dommen til Toomaj Salehi kan ankes, skriver de i en e-post.

– Ytringsfrihet i Iran er anerkjent og beskyttet av grunnloven, men som i andre land er misbruk av ytringsfriheten til destruktive og provokative handlinger kriminelt, sier ambassaden.

For kusinen i Belgia er det kun full frifinnelse som gjelder.

– Det er et must. Toomaj må frigis, og løslatelsen må skje snarest og uten betingelser. Jeg kan ikke tro på annet enn hans frihet, sier Arezou Babadi.