Saken er som følger: Mange i Mellom-Amerika lever i frykt og fattigdom.
Enkelte bryter opp og reiser nordover. Voksne og barn krysser grensen til USA uten nødvendige tillatelser og papirer.
De slutter seg til de 11–12 millioner andre illegale innvandrerne i USA. Det ligger i navnet at dette ikke er lov, men slik har det vært lenge.
Det nye er at Trump-administrasjonen har begynt å håndheve loven slik justisministeren tolker den. Det innebærer at foreldrene blir arrestert for sine lovbrudd.
Og ettersom barna ikke har gjort noe galt, blir de tatt hånd om.
- Les:
- Les:
Alle skylder på hverandre
Problemet er at det nå dreier seg om så mange. Mottakssystemet har ikke kapasitet. Tilbudet til barna er derfor interneringsleirer.
En hel verden har reagert med avsky og fordømmelse. Men på ulike premisser.
De to store partiene i USA, samt Trump-administrasjonen selv, er mot disse leirene. Presidenten, som er øverste ansvarlige, skylder på opposisjonen som ikke vil samarbeide om en innvandringslov – på hans premisser.
Mens demokratene, som har hatt presidenten i 16 av de siste 25 årene, anklager president Trump for å føre en umenneskelig politikk.
Selv om den – i det store og hele – ikke skiller seg vesentlig fra sine forgjengeres.
De uskyldige barna har havnet mellom barken og veden i et politisk maktspill der verken de eller deres foreldre har noe de skulle ha sagt.
Presidenten og de folkevalgte gambler med barnas skjebne som innsats og ingenting tyder på at noen av partene vil gi seg. Før det er for sent.
- Les:
«Nulltoleranse»
Helt siden USA begynte å føre en aktiv grensepolitikk for snaut 100 år siden har myndighetene avvist og deportert illegale innvandrere. I varierende grad er lovbryterne blitt registrert og fotografert, men så er de blitt busset tilbake til der de kom fra – til Mexico og satt fri.
For så å prøve på nytt neste natt.
Men tidligere i år strammet justisminister Jeff Sessions til. Nå blir de illegale arrestert og satt i fengsel. De blir dømt og deportert. Mens USAs myndigheter tar hånd om barna.
Dette sender et klart og utvetydig signal til mellomamerikanere fra El Salvador, Honduras og Guatemala om at en illegal grensepassering har sin pris. De kan bli fratatt de barna de eventuelt har med seg.
En mor og datter fra Honduras ble arrestert etter å ha krysset Rio Grande. De risikerer å bli adskilt.
Foto: John Moore / AFP- Les:
Frikort
Kirstjen Nielsen, som er politisk ansvarlig for grensesikkerhet i Trumps regjering, sier at lovbryterne tidligere har kunnet skyve barna foran seg.
Barna har vært et «frikort». Noen har lånt et begrep fra sportsfiskerne «catch and release». De bryter loven og blir tatt, men så løslatt uten videre straffeforfølging.
Kirstjen Nielsen forsikrer at USAs myndigheter ikke har en politikk som går ut på å skille barn og foreldre. Konsekvensen av den nye praksisen er imidlertid at det er nettopp det som skjer.
- Les:
Lov og orden
For president Donald Trump er dette et spørsmål om rikets sikkerhet og borgernes trygghet, om bekjempelse av kriminalitet og terrorisme.
Han vil beskytte fedrelandet mot alt det som truer USA dersom det ikke slås hardt ned på illegal innvandring. Alle husker 11. september 2001 og ingen ønsker at noe lignende skal skje igjen.
Muren mot Mexico, de skjerpede innreiselovene mot innbyggere i utvalgte land og «Make America Great Again» er sentrale elementer i hans «America First»-politikk.
Meningsmålinger viser at dette er standpunkt som rent generelt har bred oppslutning i vide kretser i USA. Reaksjonene de siste dagene tyder imidlertid på at Trump denne gangen har gått for langt.
En kvinne fra Guatemala var blant de heldige som fikk være sammen med barnet på et mottakssenter.
Foto: Loren Elliott / AFPJus, moral og politikk
Partene slår hverandre nå i hodet med lover og regler. Beskyldningene hagler og det rent juridiske er ennå uavklart.
Mange, inkludert First Lady Melania Trump og flere av hennes forgjengere, er imidlertid ikke så opptatt av paragrafene; de og mange med dem peker på det moralsk forkastelige i den nye praksisen.
- Les:
Kirkesamfunn forkynner nestekjærlighet, andre peker på de psykiske konsekvensen på lengre sikt for de traumatiserte barna. Om et halvt år er det mellomvalg i USA, men dette er ingen god sak for noen.
Akkurat nå er det enkelt for demokratene å peke på Det hvite hus og gi Trump skylden.
Men demokratene har selv vært handlingslammet og utvist lite vilje til å finne en løsning på et problem som har eksistert i mange tiår før Donald Trump ble valgt til USAs president.
Kulturell tilknytning og geografisk nostalgi
Grensen mellom USA og Mexico er drøyt 3000 km lang og verdens tiende lengste.
Området i det sørvestlige USA med statene Arizona, California, New Mexico og Texas var spansk/mexicansk i 350 år før den endelige grensen mellom USA og Mexico ble fastsatt i 1853.
Byer som El Paso og Las Vegas, Los Angeles og Santa Fe er varige minner om en annerledes fortid. Det samme gjør stater som Colorado og Nevada, spanske navn i et engelsktalende land.
Mat og musikk, historie og tradisjoner – det meste vitner om arven fra conquistadorene. I hundrevis av år krysset befolkningen Rio Grande. Det var ingen grense der før på 1830-tallet. I mexicansk folklore har de aldri akseptert at størrelsen på fedrelandet ble halvert som et resultat av noen tapte kriger på 1800-tallet.
Å oppsøke gamle trakter blir av mange ikke sett på som lovbrudd, men som en rettighet.
- Les:
Flykter fra eller til?
President Trumps kompromissløse linje har til nå ført til at færre mexicanere prøver seg. Politisk konjunkturer lenger sør i Mellom-Amerika har derimot ført til en økning av migranter.
Fysisk vold, sosial uro og økonomiske nedgangstider gjør livet vanskelig. Ansvarlige foreldre vil ikke at barna deres skal vokse opp under slike forhold.
De reiser nordover. Årsakene er sammensatte og hovedbegrunnelsen kan variere over tid, men «ønsket et bedre liv» er nok en fellesnevner. Men for å oppnå det må de først bryte loven i det forjettede land. I USA er det slutt på at hensikten helliger middelet.
Hva er sant?
Det er ingen tvil om at mange som tar seg ulovlig inn i USA ender opp i gjenger, blir kriminelle og utgjør en trussel.
Samtidig viser undersøkelser at det er færre lovbrytere blant illegale innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Ingen av terroristene fra 9/11 oppholdt seg ulovlig i USA. De hadde visum og innreisetillatelse.
Alle terrorhandlinger og masseskytinger etter 11. september har vært utført av amerikanske statsborgere eller tilreisende meg papirene i orden.
Samtidig er amerikansk økonomi helt avhengig av denne innvandrergruppen. Bygg og anlegg, hotell og restaurant, landbruk og renhold – mange bransjer ville brutt sammen hvis det ikke hadde vært for «de papirløse». Det finnes restriksjoner og straffetiltak for å forhindre at de får jobbe, uten at disse er særlig effektive.
Samtidig har USA et problem
De illegale har lav status og få rettigheter. De snakker knapt nok engelsk og er dårlig integrert. De lever fra hånd til munn i stadig angst for å bli avslørt og deportert. De bidrar, men blir ikke verdsatt.
Det dreier seg om sosial dumping, satt i system, på etnisk grunnlag. Det har gjennom årenes løp vært fremmet en rekke forslag i Kongressen som alle har hatt til hensikt å gjøre de papirløse legale.
Det har vært forskjellige kabaler amnesti har vært målet, men ingen forslag har fått flertall. Til tross for at alle stater og større byer er berørt av fenomenet, så er det ikke like stort alle steder.
Det betyr at politikere – i begge partier – vektlegger forskjellige elementer ut ifra hva som vil tjene dem selv ved neste valg. Derfor står de folkevalgte frem som ubesluttsomme og handlingslammede.
Barn i fokus
De siste dagene er det innvandrerbarnas skjebne som har dominert nyhetene fra USA.
Det vil si – de barna som knapt nok har rukket å få status som illegal innvandrere. I USA bor det allerede millioner av barn som er i landet på falske premisser.
De har levd i angst i årevis og frykter hver dag utlevering til «hjemlandet» dersom de blir avslørt. Et hjemland de aldri har vært i. De går på skole, andre verver seg til tjeneste i forsvaret.
De føler seg amerikanske og regner seg som gode patrioter. Hvilket de altså ikke har «lov» til. De internerte barna som har toppet nyhetsbildet de siste dagene er nettopp dét: Toppen av et trist og tragisk isfjell.
