California: Delstaten som taler Trump midt imot

Høyreiste strekker de seg mot den sterke solen ikke langt fra grensen mot Mexico.

Den ene kan minne om en gigantisk radiator, en annen avslører en farlig skarp kant av metall, mens de rene linjene i betong som strekker seg i den tredje gir assosiasjoner til en fasjonabel innkjørsel.

Felles for modellene presidenten tar i nærmere øyesyn er at catwalken de står på er en støvete anleggsplass noen få skritt fra gjerdet som i dag skiller San Diego i USA fra Tijuana i Mexico, og at formålet med dem er å få bukt med illegal innvandring.

Konstruksjonene er prototyper på veien mot Donald Trumps mål om en «stor, vakker grensemur» mot Mexico.

Muren er et av flere valgløfter som har fått den overveldende blå delstaten til å se rødt, og de folkevalgte til å bygge en mur av motstand mot Trumps visjoner for USAs fremtid på flere sentrale felt, blant dem:

• Mangfold
• Immigrasjon
• Mur mot Mexico
• Klimaavtalen

«Annerledeslandet» California

Donald Trump setter denne uken sin fot i California for første gang som president, smertelig klar over at flertallet i USAs mest folkerike delstat ikke stemte på ham under presidentvalget i 2016.

Da Trump sikret republikanerne et sterkt, rødt valgår, var California et av de få stedene i Amerika som ble enda blåere.

Kronet med demokraten Jerry Brown som guvernør, og kontroll i begge kamrene i delstatsforsamlingen i Sacramento, ble California den største av fem delstater der Det demokratiske partiet kom seirende ut i 2016.

Og California er ikke hvilken som helst delstat.

79-årig politisk tungvekter kjemper mot Trumps politikk

Med nær 40 millioner innbyggere og den sjette største økonomien i verden, ventet California spent på hvilken politisk retning Donald Trump faktisk ville ta i Det hvite hus.

Hvilke konsekvenser ville hans grep om makten få for store næringer i delstaten, som produksjon av ren sol- og vindenergi, avansert vitenskap ved universitetene i Stanford og Berkeley, nyvinninger innen datateknologi i Silicon Valley, og Californias viktigste næring; frukt- og grønnsakindustrien?

Få dager etter at Donald Trump var tatt i ed som president var ikke guvernør Jerry Brown beroliget. Snarere tvert imot.

I den årlige talen om delstatens tilstand kort tid etter varslet den 79-årige politiske tungvekteren at California vil kjempe mot presidentens politikk på en rekke områder.

– California vender seg ikke tilbake, advarte Brown til rungende applaus.

«Ikke nå, ikke noensinne», la guvernøren til.

Siden har Jerry Brown hatt det travelt.

Saksøker California

Californias historie, økonomi, klima og befolkningssammensetning gir andre svar på USAs store spørsmål enn løsningene som nå serveres fra Det hvite hus, mener Brown.

Delstaten har derfor gått til søksmål mot Trump-administrasjonen for å hindre at det bygges en mur på grensen til Mexico.

For nå er California «annerledeslandet» i et splittet USA, der de folkevalgte kjemper mot Donald Trumps politikk på flere områder.

I forrige uke kulminerte det i et søksmål mot California, mot guvernør Jerry Brown og mot delstatens justisminister Xavier Becerra signert ingen ringere enn USAs justisminister Jeff Sessions. Hva hadde skjedd?

Å tro i Englenes By

Sacramento er hovedstaden i delstaten California, men det er som oftest de store byene Los Angeles og San Francisco som får mest oppmerksomhet.

Los Angeles County teller over 9,8 millioner angelenos og huser i dag verdens største religiøse mangfold. Med flere hundre ulike religiøse retninger under samme tak har Englenes By gått forbi både London og New York som verdens mest religiøst mangfoldige metropole region.

De ulike religiøse retningene reflekterer som oftest også etnisk opphav, og Los Angeles har gjort et nummer ut av å sole seg i glansen av sitt etniske mangfold.

Et stolt mangfold

Da Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016 var det gått seks år siden politikerne i rådhuset i Los Angeles unisont stemte for en resolusjon mot islamofobi, i støtte med byens muslimer.

«Los Angeles City har en lang historie med å motsette seg ulike former for diskriminering, og har støttet retten til religiøs frihet og lik beskyttelse, og anerkjenner at når disse rettighetene er truet for noen, blir de svekket for alle», het det i resolusjonen.

Politikerne konkluderte med at byen Los Angeles vil stille seg bak ethvert lovforslag som motsetter seg islamofobi og hatkriminalitet mot muslimske amerikanere.

Hva skulle så Los Angeles og California gjøre, konfrontert med en president som nevner muslimer i samme åndedrag som terrorister?

Kjemper mot innreiseforbud

Anledningen til å ta avstand fra Trumps uttalelser kom raskt, da et innreiseforbud for statsborgere fra syv hovedsakelig muslimske land ble annonsert i 2017.

California og flere andre delstater så seg nødt til å gå rettens vei da de mente innreiseforbudet var grunnlovsstridig.

Trump-administrasjonen har anket til Høyesterett, der det er ventet at saken skal behandles i slutten av april 2018.

Men det var ikke bare muslimer som fikk gjennomgå.

Fryktens spill

Donald Trumps påstander om at meksikanske innvandrere fører med seg kriminalitet og narkotika til USA har heller ikke falt i god jord i delstaten, hvis sørlige deler var meksikansk territorium frem til det ble annektert av USA i 1848.

Blant delstatens nær 40 millioner innbyggere har flere millioner meksikansk opprinnelse, mens om lag 2,6 millioner mennesker er udokumenterte immigranter.

I Los Angeles anslår man at over 30 prosent av byens innbyggere er av meksikansk opprinnelse, og katolisismen står følgelig høyest i kurs i storbyen.

Å attpåtil kalle meksikanere for «voldtektsforbrytere» satte sinnet i kok i metropolen.

Da Trumps føderale innvandringspolitikk så ble lansert fikk de ansatte i etaten Immigration and Customs Enforcement, ICE, det travelt med å oppspore illegale innvandrere for å deportere dem i tråd med Trumps valgkampløfter.

California var intet unntak.

«Sanctuary state»

Plutselig var Los Angeles på avisforsider verden rundt, under titler som «Frykten for deportasjon øker i LA. Byens meksikanere forbereder seg på Trumps aksjon».

Guvernør Jerry Brown så med stor uro på raidene og massearrestasjonene i California, og den belastningen det er for mange av statens innbyggere å leve med frykten for å bli deportert etter å ha etablert seg i landet.

Brown undertegnet derfor i høst avgjørelsen om å gjøre California til en såkalt «sanctuary state», et «tilfluktssted» for immigranter.

Da kokte det over i Det hvite hus.

Vil dempe uroen

Å bli en «sanctuary state» betyr i praksis at California har innført en rekke lover i håp om å styrke immigrantenes rettsvern i prosessen mot en eventuell deportasjon.

California vil blant annet forhindre politiet fra å spørre folk om deres immigrasjonsstatus eller å delta i føderale operasjoner rettet mot immigranter, med mindre det dreier seg om folk som er dømt for alvorlige forbrytelser.

Arbeidsgivere skal heller ikke kunne overlevere ansattes papirer til ICE uten rettslig kjennelse.

– Dette er usikre tider for udokumenterte californiere og deres familier, erkjente Jerry Brown da han signerte loven i oktober 2017.

Å gå til det skritt å bli en «sanctuary state» har ført til stor debatt også i California.

Til krig mot California

Da California 1. januar i år formelt ble en «sanctuary state» var ikke USAs justisminister Jeff Sessions nådig.

Sessions anklager de lokale myndighetene for ikke å bidra til ICEs arbeid, og tok onsdag i forrige uke ut søksmål mot California, guvernør Jerry Brown og mot delstatens justisminister Xavier Becerra.

Bakgrunnen for dette er at San Francisco-dommer William Alsup har godkjent anmodningen fra California og andre klagere om å stoppe Trump fra å oppheve den såkalte DACA-ordningen mens det pågår rettstvist om beslutningen. Ordningen sikrer 800.000 unge innvandrere oppholdstillatelse i USA.

– California beskytter farlige kriminelle i et skamløst og ulovlig angrep på systemet, sa Trump.

Forlanger unnskyldning

Jerry Brown forlanger på sin side en unnskyldning.

– Dette er kort og godt en krigserklæring mot staten California, sa en opprørt Jerry Brown kort tid etter søksmålet ble kjent.

Å deportere lovlydige immigranter som er en drivkraft i Californias økonomi er noe både guvernøren og justisministeren motsetter seg.

Brown kaller dessuten Trumps immigrasjonspolitikk et forsøk på å lansere et terrorvelde.

«The Terminator» i strupen på Trump

Det er ikke bare det mellommenneskelige miljøet California nå kjemper for, men også klima.

Historisk sett har delstaten vært en ledende miljøforkjemper i flere tiår, og mange miljøtiltak mot naturforurensing og klimautslipp har først blitt iverksatt i California.

Da republikanske Arnold Schwarzenegger var guvernør var også klima sentralt, og «the Terminator» har gått i strupen på partifellen Trump og beskrevet presidentens miljøpolitikk som en trussel mot hele vår planet.

Trumps vil reversere Obama-administrasjonens klimapolitikk og avskrive seg ansvaret for klimaforliket i Paris, men California gir ikke opp.

I april i fjor undertegnet California en avtale med Canada og Mexico om å redusere utslipp av drivhusgasser, og under klimatoppmøtet i Paris i desember sendte California en egen delegasjon mens det formelle USA glimret med sitt fravær.

Boikottes av sine egne under besøk

Når Donald Trump denne uken besøker California er det de folkevalgte som vil glimre med sitt fravær. Guvernør Jerry Brown er ikke ventet, og flere av Donald Trumps egne partifeller har varslet at de ikke vil delta under arrangementene under hans besøk.

Splittelsen i landet er også tydelige innad i hans eget parti i California.

Etter å ha inspisert prototypene av muren skal presidenten møte amerikanske militærtjenestefolk og avslutte turen med en pengeinnsamling i Beverly Hills til valgkampen i 2020.

Håpet er å samle inn fem millioner dollar under middagen med sine partifeller i Los Angeles, men det spørs om han med det er noe nærmere en seier i den gyldne staten under valget i 2020.