Disse scenariene kan gjøre jorda ubeboelig

Drepende varme, mangel på mat og dødelige bakterier som ikke har sett dagslys siden dinosaurenes tid. Dette er bare noen av katastrofene vitenskapsjournalist Peter Brannen spår for det neste århundret.

Varslede klimakriser

Utslippet av CO₂ i atmosfæren vil få fatale konsekvenser for fremtidige generasjoner, skal vi tro 97 prosent av alle verdens forskere.

Foto: Scanpix

I sin nye bok «The ends of the world», hevder den prisvinnende vitenskapsjournalisten Peter Brannen at klimaforandringer har spilt en avgjørende rolle i de mest ekstreme masseutryddelsene i vår jordklodes levetid.

Spår skremmende fremtid

Med utgangspunkt i denne teorien, forutser Brannen en skremmende fremtid. New York Magazine har oppsummert Brannens forutsigelser om fremtidige katastrofer, som det ifølge ham er sannsynlig at vil ramme livet på jorda – allerede i løpet av det neste århundret.

Dødelige temperaturer, kritisk matmangel og sykdommer vekket til live fra en svunnen tid, kan bli konsekvenser av den globale oppvarmingen, skal vi tro flere forskningsrapporter og klimaforskere.

Dødelig varme

«Drepende varme» er det første scenarioet Brannen spår for planeten vår.

For at mennesker skal kunne kjøle seg ned må temperaturene være så lave at luften kan fungere som nedkjøling.

En økning i temperaturen slik det forutses i boka vil gjøre det umulig å leve på store deler av planeten, spesielt i de tropiske områdene.

«Selv om vi møter Paris-målene om å holde oss under 2 grader, vil byer som Karachi i Pakistan være ulevelige. Hetebølger som den vi så i Europa i 2003, som drepte 2000 mennesker hver dag, vil være en normal sommer», skriver Brannen.

Temperatur på over 40 plussgrader i Lyon, Frankrike

Perioder med over 40 varmegrader vil ifølge klimaforskere inntreffe oftere i fremtiden. Bildet ble tatt i Lyon under hetebølgen august 2016.

Foto: Philippe Desmazes / AFP

Portugisiske meteorologer har konkludert med at hetebølgene vi har sett de siste årene trolig har resultert i de varmeste somrene på over 500 år. Også i år har det vært ekstreme sommertemperaturer, som i Portugal, der massive skogbranner har tatt flere menneskeliv.

Knut Halvor Alfsen er seniorforsker for CICERO Senter for klimaforskning og tidligere klimaøkonom i Statistisk sentralbyrå. Han mener påstanden om dødelig varme som følge av global oppvarming er helt reell.

– Det er sant at noen områder vil bli umulige å bo i. De varmeste stedene vil være Midtøsten, India og Pakistan. Allerede i dag observerer man temperaturer over hva mennesker tåler, og grunnen til at de overlever er fordi de har steder å søke skjul.

Indisk gutt drikker vann

Hetebølgen i India i 2015 tok livet av flere tusen mennesker. Myndighetene måtte bidra med å fordele vann til de områdene der varmen herjet som verst. Bhubaneswar, India, 30 mai 2015.

Foto: Biswaranjan Rout / AP

Alfsen viser til rapporten «Global risk of deadly heat», publisert 19 juni i år. Der går det frem at 30 prosent av verdens befolkning i dag opplever opptil 20 dager i året med dødelig varme. De spår at dette vil gjelde for nærmere halvparten av verdens befolkning innen 2050.

Mangel på mat

Ifølge Brannens forutsigelser vil den globale oppvarmingen også forårsake en dramatisk minking av matproduksjonen på jorda.

«Hvis planeten er fem grader varmere på slutten av 2000-tallet, vil vi angivelig ha halvparten så mange mennesker å brødfø, men 50 prosent mindre korn å brødfø dem med,» skriver han.

En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Geoscience viser at arktiske temperaturvariasjoner kan få konsekvenser for verdens jordbruk.

Malnourished male refugee rests at the Medecins Sans Frontieres stabilization centre in Melka Dida

WFP anslår at 3,1 millioner barn under 5 år dør av sult hvert år. Når store områder med dyrkbar jord tørker ut som følge av klimaendringene, er dette tallet forventet å stige.

Foto: Thomas Mukoya / Reuters

Sissel Hansen er agronom og seniorforsker på Norsk senter for økologisk landbruk, og har forsket på mat og global oppvarming. Hun mener Brannens scenarier er langt fra dommedagsprofetier.

– Tørke og oppvarming kan forårsake stopp i matproduksjonen i store deler av verden, som for eksempel Middelhavsområdet og i Midtøsten. Det vil tvinge millioner av mennesker på flukt.

Mann ser på den tørre avlingen sin

Ekstremvarme skaper store problemer for bøndenes avlinger. Bildet er tatt i Saint-Just-la-Pendue, sentralt i Frankrike, under hetebølgen i 2015.

Foto: Philippe Desmazes / AFP

Hun mener det viktigste vi kan gjøre i Norge, er å stemme frem politikere som er villige til å føre en landbrukspolitikk som tar vare på matjord og sørger for et lavere klimagassutslipp i produksjonen.

– Samtidig må vi tenke på våre egne matvaner, punkt nummer én er å redusere matkasting.

I fremtiden tror hun mat kommer til å bli dyrere og at kostholdet vårt vil endres.

– Vi kommer nok til å spise mer vegetabilsk mat, og insekter på tallerkenen kan bli vanlig, men i gras og sjølandet Norge vil nok fortsatt kjøtt og fisk være en del av menyen vår.

Forbereder insekter til middag

En nedgang i verdens matproduksjon vil tvinge oss til å endre kostholdet. Forskere spår at insekter i fremtiden vil bli en viktig kilde til proteiner.

Foto: Saeed Khan / AFP

I Thomas Cottis rapport «En framtid du ikke vil ha», utarbeidet for Framtiden i våre hender, tar klimaaktivisten og bonden for seg ulike konsekvenser den globale oppvarmingen kan få for verdens matproduksjon.

«På bakgrunn av dette mener jeg det er grunnlag for å si at landbrukets matproduksjon i verden kan bli 30–50 prosent lavere enn dagens produksjon, ved 3 graders global oppvarming» heter det i Cottis rapport.

Statistikk fra organisasjonen Hunger Notes, viser at nærmere 800 millioner mennesker lider av underernæring i dag. Hvis forutsigelsene til Brannen blir en realitet, vil dette tallet passere en milliard i løpet av 50 år.

Nedfrosne sykdommer

Sykdommer som i dag ligger nedfrosset i isen kan bli gjenopplivet når temperaturene stiger, frykter Brannen.

I den arktiske isen ligger nedfrosne sykdommer og bakteriebærende-insekter, som ikke har sett dagslys på tusenvis av år – noen av dem fra en tid før menneskene gikk på jorda. Når isen smelter står disse i fare for å bli sluppet løs.

– Immunsystemene våre vil ikke være forberedt, hevder Brannen i boka.

Professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo, Nils Chr. Stenseth, bekrefter at det finnes bakterier i permafrosten som kan påvirke livet på jorda. Han viser til en hendelse i fjor sommer, da en dødelig bakterie tok livet av 1200 reinsdyr og sendte 13 mennesker på sykehus i Sibir. Forskere mente bakterien kom fra den smeltede permafrosten i regionen, etter store temperaturforandringer.

Veterinær sjekker reinsdyrkalv i Sibir

En veterinær undersøker en reinsdyrkalv etter miltbrann-utbruddet i Russland i 2016. Bakteriene skal ha ligget nedfrosset i permafrosten i regionen, som smeltet på grunn av den globale oppvarmingen.

Foto: - / AFP

Videre forteller han at det er sannsynlig at smittebærende insekter som malariamyggen kan tvinges ut av de tropiske områdene på grunn av klimaforandringene.

– Det er en realitet at sykdommer som hører til i naturen kommer til å spre seg nordover når det blir varmere i våre nordlige områder. Det har vi sett eksempler på med dengue-viruset, som i verste fall kan forårsake dødsfall.

Malariamygg

Malariamyggen er bare en av flere smittebærende insekter som kan tvinges nordover som en følge av klimaforandringene.

Foto: James Gathany / AP

Verdensbanken anslår at så mange som 5,2 milliarder mennesker vil være berørt av den dødelige malariamyggen innen år 2050.

Kritisk til overdrivelser

Artikkelen publisert i New York Magazine, som oppsummerer Brannens bok, har også mottatt kritikk. Klimaforsker og professor Michael E. Mann skrev for noen dager siden en Facebook-status, der han anklaget avisen for å overdrive mer enn nødvendig. Mann ble selv intervjuet av journalisten da han jobbet med boka.

Facebookstatus Michael E. Mann

Forsker Michael E. Mann kritiserte New York Magazine for å svartmale konsekvensene av klimaforandringer.

Foto: Printscreen, Facebook

«Denne artikkelen hevder at klimaforandringer vil gjøre jorda ubeboelig mot slutten av dette århundret. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Denne artikkelen lykkes ikke i å presentere det» skriver han.

Mann mener dommedagsprofetier er like skadelig som benektelse av klimaproblemene.

En som er enig i Manns kritikk er seniorforsker og fysiker Stein Bergsmark. Han hevder at klimaforandringene i hovedsak er naturlige og at de menneskelige utslippene av CO2 bidrar i mindre grad enn Brannen påstår. Bergsmark har blitt kritisert av en rekke norske fagmiljø for sitt ståsted i klimadebatten.

– Men min klimafremstilling støttes av titusener klimaskeptiske forskere verden over, hvorav mange er toppforskere ved universiteter som MIT og Princeton, sier Bergsmark.

En av hans fremste kilder er den amerikanske professoren John Christy, som nylig deltok i en statlig klimahøring i USA. Der sa han at klimapanelets modellbaserte klimascenarier feiler.

– «Alle» er skurker

Scenariene ovenfor er bare noen av mange forutsigelser Brannen kommer med i «The ends of the world». I tillegg spår han økonomisk kollaps, utslipp av karbon fra permafrost, giftig luft og hav, og flere store menneskelige konflikter.

Han spekulerer i at grunnen til at mennesker ikke klarer å forstå det umiddelbart alvoret i klimakrisen, er at den handler om en kollektiv skjebne vi ikke klarer å forestille oss konsekvensene av.

Greenpeace aktivister demonstrerer i vannet

Greenpeace-aktivister demonstrerte i havet foran Giardini Naxos, ikke langt fra G7 møtet i mai i år. Møtet skapte stor uenighet på grunn av president Donald Trumps stilling til klimaspørsmålene.

Foto: Angelo Carconi / AP

Agronom Sissel Hansen tror også håndteringen av klimakrisen er spesielt vanskelig å hanskes med, fordi den krever kollektive løsninger.

– Hvis du har en skurk kan du peke på ham eller henne, men så lenge vi alle er en del av problemet blir det vanskelig.

– Klimaproblemet er et vanskelig beist

Hvorvidt Brannens spådommer blir oppfylt eller ikke, vil ifølge journalisten avgjøres av menneskets evne til å handle. For å møte målene som ble satt i Paris-avtalen innen 2050, må karbonutslippene fra energi og industri – som akkurat nå er økende – falle hvert femte år.

Industribygg Frankrike

Klimagassutslipp fra industrien må reduseres for at temperaturene på jorda ikke skal øke i det samme tempoet som i dag.

Foto: Regis Duvignau / Reuters

Seniorforsker Knut Halvor Alfsen er bekymret for at utslippene mennesket står for i dag, vil få alvorlige konsekvenser for fremtidige generasjoner.

Er det mulig å reversere den globale oppvarmingen så mye at vi kan forhindre disse katastrofene?

– Mitt ærlige svar er nei, det er ikke mulig. Det hadde vært både teknologisk og økonomisk mulig, men vi kommer ikke til å gjøre det, fordi folk ikke klarer å ta alvoret innover seg. Klimaproblemet er et vanskelig beist, fordi det ikke nytter hva hver enkelt gjør, vi må handle kollektivt. Og når det må løses globalt er det himla vanskelig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt