NRK Meny
Normal

WWF: – To tredeler av verdens dyr blir borte

To tredeler av dyrene og fiskene som fantes i verden i 1970, vil være borte i 2020. Det går frem av en rapport som WWF legger frem i dag.

Fjellrevvalper

Fjellreven er truet i Norge på grunn av klimaendringer.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Vi står nå midt oppi en menneskeskapt masseutryddelse, også kalt den sjette utryddelsen. I 2020 kan verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk være redusert med to tredeler siden 1970, på grunn av menneskenes handlinger, skriver WWF i Living Planet-rapporten som offentliggjøres i dag.

Living Planet-rapporten er den viktigste WWF publiserer, og den kommer i en ny utgave hvert annet år.

Rapporten viser ikke til arter som forsvinner, men at totalbestanden de 3706 artene som er undersøkt blir dramatisk mye mindre.

Dag O. Hessen

Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen.

Foto: Kristian Elster / NRK

– Dette er ikke en dommedagsrapport. Det er en veldig saklig og nøktern rapport basert på masse saklig informasjon, sier professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen, til NRK.

Rapporten tar for seg de «fotavtrykkene» som menneskeheten etterlater seg på jorden, form av ressurs- og arealbruk.

– Det kan regnes om til når i løpet av året har vi forbrukt planetens produksjons- og utslippskapasitet. I år var det rundt 8. august, sier Hessen.

En annen måte å fremstille ressursbruken på er å se på hvor mange planeter vi egentlig trenger for å opprettholde dagens livsstil. I dag er tallet 1,6 planeter, ifølge WWFs utregninger.

– Skulle alle levd som vi nordmenn vet jeg ikke hvor mange planeter vi hadde trengt, men det ville vært vesentlig flere, sier Dag O. Hessen.

Savanne med struts

Cerradoen, den brasilianske savannen, dekker 20 prosent av landet og er hjem til 5 prosent av alle levende arter på jorden. Siden slutten av 1950-tallet er rundt halvparten av cerradoen blitt gjort om til jordbruksland.

Foto: Eraldo Peres / Ap

Fem årsaker

WWF trekker frem fem årsaker til at bestanden av dyr og fisk har gått dramatisk ned.

  • 1. Arealendringer

Dette viser til endringer i bruken av et område der arter lever. Det kan skje gjennom jordbruk som ikke er bærekraftig, hugging av skog, utvikling av bolig- eller næringseiendommer, gruvedrift, veibygging eller energiproduksjon. Resultatet kan være at artene forsvinner helt, eller en kraftig nedgang i bestander fordi arealene de har tilgjengelige blir mindre eller dårligere.

Hubro

Hubroen er truet som et resultat av at leveområdene dens er i ferd med å ødelegges.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

I Norge er arealendringer den faktoren som påvirker flest truede arter negativt. Ifølge tall fra WWF utgjør arealendringer bare i skogbruket en trussel for 975 arter, mens tilsvarende tall fra jordbruket er 335 arter. Blant artene som er truet av arealendringer i Norge er elvesandjeger, hubro, svarthalespove, kløverhumle og slåttehumle. Totalt påvirker arealendring ni av ti truete arter, skriver Artsdatabanken.

  • 2. Klimaendringer

Etter hvert som temperaturene endres, vil forskjellige arters levevilkår også endre seg. Virkningene av klimaendringer på dyreliv skjer ofte indirekte. Temperaturendringer kan føre til at feil signaler utløser årstidsavhengige hendelser. Det kan være at trekkfuglene reiser på feil tid eller at dyrenes paringstid forskyves og dermed får barn på et tidspunkt det er dårlig med mat.

I Norge er 87 arter truet av klimaendringer. Blant artene er issoleie, håbrann, lappspurv, hare, norsk malurt og grønlandshval.

Forurensing kan direkte påvirke bestander ved at leveområder gjøres ubeboelige. Det er for eksempel det som skjer ved store oljeutslipp. Samtidig kan forurensingen også påvirke indirekte, ved å påvirke mattilgangen eller skade artenes evne til å reprodusere seg.

Ifølge WWF er 284 arter i Norge truet av forurensing. Blant dem er fiolett greinkøllesopp, røykbrun jordtunge og handmarinøkkel og edelkreps.

  • 4. Overbeskatning

Overbeskatning skjer både direkte og indirekte. Internasjonalt er flere store fiskestammer nærmest utradert de siste tiårene som er resultat av overfiske.

I Norge er 28 arter truet av overbeskatning. Blant dem er uer, som trues av for høye fiskekvoter.

Kongekrabbe og Erna Solberg

Kongekrabben er en fremmed art som er oppført på norsk svarteliste, men på grunn av at den er en viktig kommersiell ressurs for norske fiskere er den likevel blitt godtatt. Erna Solberg var i mars på Gardermoen og inspiserte kongekrabber som skulle flysendes til Sør-Korea.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix
  • 5. Fremmede arter

Fremmede arter konkurrerer med innfødte arter om arealer, mat og andre ressurser og kan også vise seg å være et rovdyr som innfødte arter ikke kan forsvare seg mot.

Det klassiske eksempelet i Norge er kongekrabben, som opprinnelig hører hjemme på den russiske Stillehavskysten, men som nå har overtatt store deler av kysten i Nord-Norge.

I Norge er 58 arter truet av fremmede arter. Blant dem er tresortene alm og ask, som trues av fremmede sopparter som har kommet til Norge. Et annet eksempel er edelkreps, som trues av krepsepest som bæres av signalkreps fra Sverige.

Laster innhold, vennligst vent..

Ny geologisk æra

Artene som lever i ferskvann, ser ut til å være de som hardest truet. Ifølge WWF er 81 prosent av bestandene som lever i ferskvann forsvunnet siden 1970.

Til gjengjeld er det én art som har hatt en kraftig vekst. Antall mennesker på jorden har fordoblet seg i den samme perioden, fra snaut 3,7 milliarder mennesker i 1970 til drøyt 7,4 milliarder mennesker i dag.

WWFs rapport viser ifølge Hessen at endringene er så dramatiske at vi kan snakke om en ny geologisk æra.

– Det er nå i ferd med å bli en vedtatt geologisk epoke. Antropocen, altså menneskets tidsalder. Vi kan si at det blir en slags herostratisk berømmelse å få denne tidsepoken oppkalt etter seg. Den sier noe om at mennesket nå påvirker planeten så dramatisk at vi rett og slett snakker om en ny tidsalder forårsaket av en eneste art, sier biologiprofessor Dag O. Hessen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger