NRK Meny
Normal

Her er fire saker som vil prege verden i 2015

Krig i Europa, Den islamske stat terroriserer Syria og Irak, oljeprisen i fritt fall og ennå har vi ikke fått på plass en ny klimaavtale. Men det er ikke tvil om at verden har blitt tryggere, bedre, rikere og flottere for de aller fleste av oss, oppsummerer Jan Egeland.

Urix på Lørdag fikk Flyktninghjelpens Jan Egeland, seniorforsker ved NUPI Sverre Lodgaard og oljeanalytiker Thina Saltvedt til se inn i glasskula.

Video: Oljeanalytiker Thina Saltvedt, Flyktninghjelpens Jan Egeland og seniorforsker Sverre Lodgaard diskuterer de viktigste sakene i 2015.

Ved inngangen til 2015 har Urix på Lørdag bedt Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, seniorforsker ved NUPI, Sverre Lodgaard og oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea se inn i glasskula.

1. Den islamske stat

I løpet av 2014 har verden for alvor fått øynene opp for den brutale virkeligheten Den islamske stat (IS) representerer. Med historier om drap, voldtekter og sexslaver har terroristene i Irak og Syria preget nyhetsbildet.

Men har brutaliteten i verden blitt større?

– Brutaliteten har totalt sett blitt mindre, og det er viktig når vi nå står på terskelen til et nytt år å ikke bli grepet av motløshet og håpløshet. For det er ingen tvil om at verden blir tryggere, bedre, rikere, flottere, og de fleste av oss lever lenger. Men så er det noen land hvor det blir verre. For 82 prosent av all terror i verden skjer i fem land, sier Jan Egeland.

Han får støtte av Sverre Lodgaard:

– Det er ikke alle piler som peker oppover for IS. Pengestrømmen deres strupes, tunge våpen som de har tatt fra den irakiske hæren ødelegges litt etter litt og kampmoralen er ikke den samme ved inngangen til dette året som for noen måneder siden. Det kommer meldinger om deserteringer og drap på desertører. I Irak har den irakiske hæren og den kurdiske Peshmerga-militsen tatt tilbake flere byer, men IS kan ikke bare slås i Irak, de må også slås i Syria, og det kommer til å bli en seig kamp, sier Lodgaard.

Og en ting som kan påvirke situasjon er den fallende oljeprisen.

– Det er helt klart at det store fallet i oljeprisen kan bidra til å stramme inn på tilgangen til ny finansiering for IS, for det er ikke tvil om noen av de viktigste målene for IS i både Irak og Syria er oljeinstallasjoner og raffinerier. De har solgt olje på det svarte markedet og dermed fått store inntekter som de har kunnet finansiere terrorhandlingene med, sier Thina Saltvedt.

2. Situasjonen i Ukraina

Ved inngangen av fjoråret var det en gryende revolusjon i Ukraina som slo ut i åpen konflikt i februar. Resultatet var at sittende president Viktor Janukovitsj flyktet hals over hode fra sitt luksuspalass. Ett år senere er landet en halvøy mindre - og dypt splittet. Og det vil det være i lang tid fremover, tror de tre ekspertene.

– Krim er en del av Russland og det er irreversibelt, mens kampene i Øst-Ukraina har gått frem og tilbake. Den politiske forsoningen i landet er en lang og vanskelig prosess og her ligger det et stort ansvar på Russland og Putin, men i en konflikt er det alltid to parter. I Kiev sitter en regjering som har skutt på sine landsmenn i øst. De har trukket tilbake velferdsordninger som gjelder for resten av landet, og kaller befolkningen i øst for terrorister og banditter. I beste fall er dette en veldig langvarig forsoningsprosess og da snakker vi ikke om år, men om tiår, sier Lodgaard.

Egeland peker på et annet av krigens problem:

– I Ukraina er det nå hundretusener av flyktninger og internt fordrevne som er i ferd med å bli glemt.

Litt lenger nord sitter Russlands president Vladimir Putin og ser sine egne soldater og prorussiske militsstyrker få mye av skylden for alt som har gått galt i nabolandet. Det har fått konsekvenser for den russiske økonomien.

– Sanksjonene har hatt en stor påvirkning på tilgangen på kapital i Russland slik at investeringene og veksten i Russland hemmes mye. Nå ventes det et fall i den russiske økonomien på tre-fire prosent. Men så skal vi også huske at Russland har store valutareserver som landet kan bruke. Så den russisk økonomien vil ikke falle sammen med det første, sier Saltvedt.

Hun ser også en annen fare for "den russiske bjørnen":

– Russisk økonomi er avhengig av prisen på olje og gass, så de rammes på to fronter nå, både gjennom sanksjoner og en fallende oljepris.

Created by InfoDispatcher

Video: Se NRKs kavalkade over nyhetsåret.

3. Kinas posisjon

Mens Europa og USA opplevde en nesten kollektiv kollaps i finansmarkedet for noen få år siden, har Kina bygget seg opp til å bli verdens mektigste og viktiges marked. Men nå frykter mange at verdens mest folkerike stat kan stå over for en finansboble.

– Det kommer bekymringsmeldinger fra Kina. Vi ser at de slakker farten nå, og skulle det sprekke en boble der så vil det få store konsekvenser for verdensøkonomien. Men foreløpig tror de fleste det er en kontrollert nedtrapping, sier Saltvedt.

I likhet med Lodgaard er hun ikke spesielt bekymret for en kinesisk finanssprekk, kanskje snarere tvert imot.

– Alle vet at makten forskyver seg østover, men det er få som tar inn over seg hvor fort det går. I realiteten er vi i ferd med å få en forandring i den internasjonale orden, i og med at Kina i spissen for BRICS-landene etablerer sin egen utviklingsbank og sin egen finansielle reserve som motvekt til verdensbanken og IMF, sier Lodgaard.

4. Global klimaavtale

Nesten tradisjonen tro så kom det ikke på plass en global klimaavtale under fjorårets klimatoppmøte i Peru, og nok en gang er det i år det gjelder. I månedsskiftet november/desember sier alle at det må på plass en avtale i Paris, hvis ikke kommer det til å gå oss alle riktig ille.

– Jeg håper virkelig at det blir en ny klimaavtale i Paris, og etter mitt skjønn er dette den viktigste saken i år. Det er ikke terror som er den største trusselen det er klimaendringene. Det er nå titalls millioner som fordrives av naturkatastrofer hvert eneste år, mange flere enn det som fordrives av krig, terror og vold i verden til sammen. Det er den største generasjonsutfordringen vår, og da er det veldig positivt at vi fikk en bilateral avtale mellom Kina og USA. Det kan borge for at det går raskere i forhandlingene fremover. For det haster, sier Jan Egeland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt