Hopp til innhold

Krim er nå et russisk distrikt

Ukraina og EU signerte fredag formiddag samarbeidsavtalen som forårsaket opprøret i landet. Noen timer etter signerte president Vladimir Putin tilsvaret, loven som gjør Krim og byen Sevastopol til to nye, russiske administrative distrikter.

Vladimir Putin, Valentina Matvijenko og Sergej Narysjkin

President Vladimir Putin signerer loven som innlemmer Krim og Sevastopol i Russland. Lederne av de to kamrene i nasjonalforsamlingen, Valentina Matvijenko og Sergej Narysjkin, er vitner.

Foto: RIA Novosti / Reuters

Putin erklærte innlemmelsen av Krim og Sevastopol som «et bemerkelsesverdig øyeblikk» i den russiske historien.

Tirsdag beskrev han annekteringen av halvøya som kun å rette opp historiske feilgrep.

Noen timer tidligere hadde Føderasjonsrådet, overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, godkjent traktaten som formelt gjør Krim og Sevastopol til russisk territorium.

Avstemningen ble sendt direkte på russisk fjernsyn og de 155 representantene var skjønt enige i sakens anledning.

– Vi har ikke bare vært vitner, men også deltakere i de historiske hendelsene som har funnet sted de siste dagene. Med en følelse av verdighet, ansvarlighet og patriotisme har vi også oppfylt vårt historiske oppdrag, sa Føderasjonsrådets leder Valentina Matvijenko.

Ingen av dem som var til stede, stemte imot traktaten. Dette forskjell fra underhuset i går, hvor Ilja Ponomarev fra partiet Et rettferdig Russland forsøkte å målbære en intern kritikk av Putins landerobring.

– Fremtidige generasjoner vil måtte betale for feilene som blir gjort nå, sa Ponomarev. Men han står ytterst alene i kritikken.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Arsenij Jatsenjuk, Fredrik Reinfeldt og David Cameron

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk sammen med Sveriges Fredrik Reinfeldt og Storbritannias David Cameron like før signering av avtalen mellom Ukraina og EU.

Foto: POOL / Reuters

Knytter seg til EU

Samtidig som overhuset «gjorde» Krim russisk, skrev den midlertidige ukrainske statsministeren Arsenij Jatsenjuk under en samarbeidsavtale med EU.

Avtalen har de samme hovedpunktene som avtalen landets avsatte president Viktor Janukovitsj plutselig nektet å signere i november i fjor.

Argumentet var at landet ikke hadde råd til EU-avtalen og måtte prioritere et tilbud fra Russland.

Vrakingen av avtalen med EU førte til at opprøret mot Janukovitsj startet, og som har ledet til dagens krise.

Ikke det samme som medlemskap

Det som ble underskrevet i Brussel i dag, er de politiske kapitlene i en over 1200 sider lang assosierings- og frihandelsavtale.

Selve frihandelsdelen må vente til Ukraina har holdt et nytt presidentvalg i mai. Planen er at alle kapitlene skal være signert senest i november.

– Det er ikke aktuelt at Ukraina skal bli medlem av EU. Det er ikke det vi diskuterer for øyeblikket. Det er en assosieringsavtale og på sikt en frihandelsavtale.

– Men EU står bak Ukraina i konflikten med Russland og man har klart og tydelig markert at Russland har handlet imot Ukrainas forfatning og alle internasjonale lover, sier den danske statsminister Helle Thorning-Schmidt til Danmarks Radio.

EU-kommisjonen har gått med på å fjerne tollen på en rekke matprodukter, tekstiler og andre importvarer, noe som skal være verdt nærmere 500 millioner euro.

I tillegg ber Ukraina om gass fra Europa, for å erstatte den russiske gassen som nå blir dyr og i verste fall stoppes.

Medvedev krever penger

Samtidig kommer regningen fra Moskva. Janukovitsj sikret seg en økonomisk redningspakke gjennom store lån og redusert gasspris fra Russland da avtalen med EU ble lagt på is.

I tillegg fikk Ukraina billig gass som delbetaling for den russiske leien av marinebasen til Svartehavsflåte i Sevastopol.

Nå mener styret i Kreml at forutsetningene for disse avtalen er brutt og ikke gjelder lenger.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde statsminister Dmitrij Medvedev og president Vladimir Putin møte om saken i dag. Konklusjonen er at Ukraina skylder Russland 16 milliarder dollar.

For Medvedev mener avtalen som gjør at Russland leverer billig gass i bytte mot marinebasen nå kan oppheves, gitt at Krim og Sevastopol – etter russisk syn – er blitt en del av Russland. På grunn av dette skylder Ukraina Russland 11 milliarder dollar.

I tillegg mener Medvedev at Ukraina skylder 3 milliarder dollar fordi Russland kjøpte opp eurobonds for å støtte opp om den kriserammede ukrainske økonomien, og at landet skylder det russiske gasselskapet Gazprom ytterligere 2 milliarder.

Utvider sanksjonene

Det internasjonale samfunnet forsikrer at de skal hjelpe Ukraina økonomisk.

Foruten avtalen med EU og en økonomisk hjelpepakke fra USA, signaliserte Japan at de er beredt til å gi Ukraina til sammen 1 milliard dollar i lån og annen finansiell støtte. Pengene skal brukes i samarbeid med Det internasjonale pengefondet.

I går utvidet USA listen over russiske borgere som omfattes av økonomiske sanksjoner. Blant annet ble personer som økonomisk og personlig står Putin nær inkludert.

Også EU utvidet sin personliste i tillegg til at unionslandene diskuterer mer dyptpløyende strukturelle straffetiltak.

Hvilke nye personer som settes på straffelisten, offentliggjøres i dag, fredag. Personene vil bli nektet innreise til EU og de får alle sine økonomiske midler som er i europeiske banker og institusjoner frosset.

Gjengjelder eller gjengjelder ikke?

De vestlige sanksjonene skal ha vært tema da Putin møtte sine nasjonale sikkerhetsrådgivere i dag.

Ifølge et referat gitt til nyhetsbyrået Interfax, skal Putin ha latterliggjort straffetiltakene. Mens utenriksminister Sergej Lavrov betegner sanksjonene som et blindspor.

Russland har som svar på USAs «svarteliste» satt amerikanske politikere på en tilsvarende liste. Men Putin vil ifølge Interfax ikke forlange at de russiske listene utvides som følge av det siste trekket fra USAs president Barack Obama.

Obama truer også med å innføre sanksjoner mot viktige økonomiske sektorer hvis Russland prøver seg på videre erobring.

Noen timer senere kom kontrameldingen om at Russland likevel kommer til å svare.

– Vi vil reagere hver eneste gang. Selvsagt vil vi svare på disse. De vil ikke bli stående uten mottiltak, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Den russiske Bank Rossiya ble fredag rammet av sanksjoner fra de amerikanske kredittselskapene Visa og MasterCard, som uten varsel innstilte sine tjenester for kunder i den russiske banken.

Ifølge USA er banken, med hovedkontor i St. Petersburg, plukket ut fordi det er den personlige banken til mange av de russiske lederne og fordi den kontrolleres av en nær medarbeider av Putin, Juri Kovaltsjuk.

Den russiske regjeringen lover å beskytte bankkundene for økonomisk skade og som symbol sa president Putin at han vil flytte sine konti dit.

Samtidig som usikkerheten råder, falt aksjekursene kraftig på børsen i Moskva. Det generelle kursfallet var rundt 3 prosent ved åpningen, mens ett av verdens største oljeinvesteringsselskap som har tilknytning til personer på den amerikanske sanksjonslisten falt 12 prosent.

SISTE NYTT

Siste nytt