Granskingene som kan ødelegge for Trump

Sist ut i søkelyset er presidentens eldste sønn, Donald Trump junior. Nå kommer han til å bli innkalt som vitne i en eller flere av de pågående granskingene, som vil finne ut hvordan Russland påvirket det amerikanske presidentvalget.

Midt i valgkampen, i juni 2016, møtte Trump junior en russisk advokat, som påstått ville tilby ødeleggende informasjon om motkandidaten Hillary Clinton. På møtet, som ble holdt en etasje under den kommende presidentens kontor i Trumps hovedkvarter i New York, deltok også presidentens rådgiver og svigersønn, Jared Kushner, og Trumps daværende kampanjesjef Paul Manafort.

Etter artikler i New York Times har Trump junior endret forklaringer på hva det omstridte møtet handlet om. Den russiske advokaten Natalia Veselnitskaja har, ifølge New York Times, forbindelser til Kreml, noe hun selv avviser.

Senere i artikkelen følger en oversikt over hvem som gransker hva i Russland-saken

• LES OGSÅ: Trump jr. fortalte ikke faren om russisk møte

Demokratene med knallhard kritikk

– Dette er første gang offentligheten har sett et tydelig bevis på at folk i Trumps kampanjeapparat har møtt russerne, sier senator Mark Warner (D-Virginia), som er nestleder i Senatets etterretningskomite.

Kongressrepresentanten Adam Schiff (D-California), som har samme posisjon i representanthusets etterretningskomite, kaller møtet for "en forbrytelse mot løftet i statsborgerskapet", mens Hillary Clintons visepresidentkandidat, senator Tim Kaine (D-Virginia), mener Trump junior muligens kan være skyldig i forræderi etter å ha møtt den russiske advokaten.

Kan avspore politisk dagsorden

Kritikken følger i stor grad partilinjer. Senator Orrin Hatch (R-Utah) mener saken er blåst ut av proporsjoner.

– Han er ikke en del av administrasjonen. Han er kanskje presidentens sønn, men har ikke myndighet til å snakke for presidenten, sier Hatch.

Tidligere senator Judd Gregg (R-New Hampshire) mener Russland-kontroversene tar bort oppmerksomheten fra den republikanske agendaen og arbeidet med å få gjennom ny lovgivning.

• LES OGSÅ: Republikanere latterliggjør Trump

Den republikansk-styrte kongressen sliter med valgkampløftet om å erstatte president Obamas helsereform. Også arbeidet med en større skattereform skyves fram i tid.

Kommentatorer Business Insider har snakket med mener Trumps selvpåførte kriser i Russland-saken overskygger og avsporer det politiske arbeidet, mens Vox skriver at Trumps skjebne avgjøres at det republikanske lederskapet i Kongressen.

• LES OGSÅ: USA-kjenner: – E-postavsløringen svekker Det hvite hus

Kushner deltok på russer-møtet

USAs president Donald Trump har flere ganger avvist som «falske nyheter» alle påstander om kontakt med russiske myndigheter under valgkampen. Nå kaller han sønnen et «kvalitetsmenneske» for å ha vært åpen og delt e-postutveksling om møtet med den russiske advokaten.

Presidenten sendte også en tweet etter sønnens opptreden på Fox News der han skriver at Trump junior er «uskyldig».

Presidentens svigersønn, Jared Kushner, er allerede i FBIs søkelys for kontakt med russere. Han ses på som sentral siden han fortsatt jobber i Det hvite hus. Han er ikke anklaget for å ha gjort noe galt, men det føderale politiet ønsker å vite mer om oppgitte møter med den russiske ambassadøren og en bankmann fra Moskva.

Kushners advokat skriver i uttalelse at også møtet med den russiske advokaten i juni i fjor er oppgitt i oppdaterte skjemaer for sikkerhetsklarering.

• LES OGSÅ: – Kushner foreslo hemmelig kommunikasjonskanal til Russland

Granskinger avgjør presidentens framtid

Spesialetterforsker Robert Mueller leder den viktigste granskingen. Han har utvidede fullmakter og hans rolle er å vurdere om noen skal straffeforfølges.

Selv om russisk innblanding i valgkampen er overskriften, kan Mueller gripe fatt i andre påstander og anklager, som at Trump forsøkte å stanse FBIs etterforskning. Han kan også anklage presidentens nære krets for lovbrudd som ikke har med Russland å gjøre.

Juseksperter mener en potensiell straffeforfølging av Donald Trump først kan skje når han går av som president.

• LES OGSÅ: Mener Trump-kretsens adferd minner om Nixons siste dager

Samtidig pågår en rekke høringer i kongressen. Granskingene er i startfasen og felles er at komiteene ser bredt på spørsmålet om russisk innblanding, om mulig samarbeid mellom Trump-kampanjen og Russland, og hvem som står bak lekkasjene av hemmelig informasjon.

Målet er å fortelle offentligheten hva russerne gjorde og komme med tiltak for å hindre at det skjer på nytt. Komiteene har ikke ressurser eller kompetanse til å etterforske potensielle lovbrudd, men kan gi opplysningene videre til Muellers team.

I ytterste konsekvens kan komitegranskingene føre til at presidenten stilles for riksrett hvis de mener det er bevis for at Trump var involvert i, eller var klar over, Russlands forsøk på å påvirke valget. Riksrett er usannsynlig under en republikansk-styrt kongress.

• LES OGSÅ: Juseksperter om mulig riksrett

Vitner under ed

Akkurat nå innhenter minst tre sentrale komiteer i Kongressen dokumenter og vitner. Etter hvert som nye opplysninger kommer inn, kan målet med undersøkelsene og høringene bli utvidet. Flere underkomiteer i begge kamrene er også koblet på eller vurderer å starte gransking.

Granskingen i Senatets etterretningskomite har høyest profil og status, og ses på som viktigst. Selv om kongressen ikke kan straffeforfølge noen, snakker vitnene under ed i senatet, både i åpne og lukkede høringer.

Også arbeidet til senatets justiskomites «underpanel for kriminalitet og terror» får stor oppmerksomhet. Her ser de på omstendighetene rundt sparkingen av tidligere FBI-sjef James Comey, oppførselen til Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, general Michael Flynn, og om tidligere justisminister Loretta Lynch blandet seg inn i FBIs gransking av Hillary Clintons private e-postserver.

• LES OGSÅ: Sparket FBI-sjef fikk vite om oppsigelsen på TV

Usikkert om alle komiteene kommer i mål

Arbeidet går sakte i de fleste komiteene, spesielt i representanthuset, og det er tvil om alle klarer å gjennomføre oppgaven, skrev Daily Beast tidligere i år. Grunnen er at flere av komiteene mangler personell på heltid som kan koordinere og innkalle vitner, og folk med tilstrekkelig erfaring fra slike granskinger.

I representanthuset er det også stor uenighet om prosedyrene og reglene for hvordan høringene skal gjennomføres.

Første Russland-gransking trolig ferdig i år

Spesialetterforsker Robert Mueller har ingen tidsfrist på å levere sin rapport til justisdepartementet.

Selv om det er uklart hvor lang tid Mueller kommer til å bruke, er det ventet at både republikanere og demokrater vil presse ham til å si noe offentlig før velgerne går til stemmelokalene neste høst.

Mellomvalget i 2018 ses på som en folkeavstemning om Trumps presidentgjerning.

Senator Mark Warner (D-Virginia) forventer at det i løpet av et par måneder blir «mer klarhet» i etterretningskomiteens granskinger av mulig kontakt mellom Trumps presidentkampanje og Russland.

Komiteen har ennå ikke intervjuet Trumps stab eller dem som har vært tilknyttet valgkampapparatet hans.

Senatets komiteleder Richard Burr (R-Nord-Carolina) har tidligere sagt at de kommer til å jobbe på høygir. Planen er å innkalle nær 90 vitner før de folkevalgte tar sommerferie i august og målet er å fullføre granskingen innen nyttår, ifølge Burr.

Spesialgransker gjør det vanskeligere for kongressen

Spesialetterforsker Robert Mueller er en slags portvakt. Han bestemmer i stor grad hvem og når vitner kan stille i kongressen, hvilke dokumenter de folkevalgte skal få tilgang til, og han overser FBIs pågående etterforskninger av forhold knyttet til Russland-saken.

Komiteene ønsker ikke forstyrre, eller ødelegge, Muellers innsanking, men det kan oppstå interessekonflikter.

FBI har allerede holdt igjen dokumenter og kommunikasjon som kongressen har bedt om, slik at Mueller først får vurdere om en offentliggjøring skader hans arbeid. Det som sies i kongressen blir raskt kjent, mens hans egne intervjuer kan holdes konfidensielt.

Kongressen har signalisert ønske om samordningsmøter med Muellers lag. Medlemmer av etterretnings- og justiskomiteen har hatt innledende samtaler med spesialetterforskeren for å koordinere rammer og grenser.

Også tidligere har kongressen og FBI hatt parallelle granskinger, som under Watergate-skandalen.