Gjestearbeidere drept av palestinsk rakett

Alarmer som varsler angrep gikk flere steder langs grensen mot Gazastripen ved 14.30-tiden tirsdag ettermiddag, melder det franske nyhetsbyrået AFP og den israelske avisen Haaretz.

I tillegg til de to drepte, skal en person være alvorlig skadd, mens seks andre pådro seg moderate skader. Det er ikke kjent hvilken nasjonalitet de sårede har.

• Les: «Tilli» lærer israelske barn å overleve rakettangrep

Åpnet og stengte grensestasjon

Israelske myndigheter sa i dag ja til at grensestasjonen Karem Shalom - på grensen mellom Israel og Gazastripen - skulle åpnes for å slippe inn internasjonal nødhjelp. FN bad i tillegg om at grensestasjonen Erez ble åpnet.

Etter flere dager med intens bombing, melder humanitære organisasjoner at behovet for hjelp er stort.

• Les: Ibrahim (7) og Marwan (10) drept av israelsk granat

Men etter få timer ble begge grensestasjonene stengt igjen, etter meldinger om granatild. Bare deler av kolonnen med nødhjelp rakk å komme over.

En israelsk soldat, som bistod med å frakte den humanitær hjelpen over Erez-grensen, skal ha blitt lettere såret i granatangrepet.

Både Israel og Egypt blokkerer til vanlige grenseovergangene til Gazastripen.

Streik og stengte dører

For første gang på mange år, har palestinere på Vestbredden, Gazastripen og innad i Israel gått sammen om en generalstreik. Hensikten er å vise felles front mot Israel og protest mot de voldsomme luftangrepene mot Gazastripen.

• Les: Israel bombet mediehus i Gaza

Normalt er det palestinske lederskapet delt. Den islamistiske bevegelsen Hamas, som har makten på Gazastripen, og det offisielle lederskapet på Vestbredden med president Mahmoud Abbas i spissen, er svært sjelden koordinerte. Men nå har begge oppfordret palestinerne om å vise sin protest på ulike måter.

I Jerusalem og Betlehem på Vestbredden har palestinske ungdom utfordret israelske sikkerhetsstyrker, men uten at det har kommet meldinger om drepte eller skadde.

Fredsforsøk på flere fronter

Rundt i verden pågår et hektisk internasjonalt diplomati, for å få både Israel og Hamas til å roe seg ned.

I Paris har president Emmanuel Macron samtaler med Egypts president Abdel Fattah al-Sisi. De to har koblet på Jordans kong Abdullah, som igjen har snakket med Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Målet er å få arbeidet frem en våpenhvile.

• Les: Jan Egeland mener Midtøsten-konflikten er ti ganger verre enn i 1993

I forrige uke var egyptiske diplomater både i Tel Aviv og Gaza by, men endte med å gi omverdenen beskjed om at israelske ledere ikke virket interessert i en våpenhvile. Et russisk initiativ noen dager før var også blitt avvist fra israelsk hold.

USA støtter våpenhvile

USAs utenriksminister Antony Blinken, som er på besøksrunde i Europa, sa på en pressekonferanse på Island mandag ettermiddag at USAs mål er å få slutt på volden som utspiller seg, og det så raskt som mulig.

Den amerikanske forsvarssjefen Mark Milley, som også er på vei til Europa og et Nato-møte, oppfordrer både Israel og Hamas til å trappe ned konflikten. Milley frykter konflikten kan spre seg videre til andre land i Midtøsten.

President Joe Biden var mandag for tredje gang i kontakt med Benjamin Netanyahu. Han skal ha sagt at USA vil støtte et forslag om våpenhvile. Biden skal imidlertidig ikke ha forlangt at Israel umiddelbart stanser angrepene mot Gaza.

Amerikanske diplomater skal være i tett kontakt med israelerne, melder nyhetsbyrået AP.

Både Biden og Milley gjentok det offisielle amerikanske standpunktet at Israel har rett til å forsvare seg.

FN og EU blir ikke enige

FNs sikkerhetsråd skal tirsdag ettemiddag og kveld norsk tid ha sitt fjerde møte på under en uke.

USA har frem til nå blokkert for en felles uttalelse, hvor Sikkerhetsrådet fordømmer det som skjer.

Den amerikanske begrunnelsen har vært at en fordømmelse kan stanse det diplomatiske arbeidet som pågår i ulike kanaler.

Om Biden, Blinkens og Milleys uttalelser det siste døgnet fører til endring i den amerikanske posisjonen i Sikkerhetsrådet er for tidlig å si. Norge, Tunisia og Kina har vært felles pådrivere for møtene og uttalelsen.

EUs utenriksministre har også møte i dag, for å diskutere den eksplosive situasjonen. Men så langt har ikke de 27 landene klart å bli enige om noen felles tiltak, utover å si at den nåværende voldsspiralen må stanses.

Konflikten mellom Israel og Palestina strekker seg langt tilbake i tid.

Sentralt i konflikten er Jerusalem, som både israelerne og palestinerne ser på som sin hovedstad.

Sentralt står områdene i Øst-Jerusalem som Israel har annektert siden seksdagerskrigen i 1967.

I Øst-Jerusalem ligger gamlebyen som er delt i fire kvarterer. Tempelhøyden/Haram al-Sharif huser noen av verdens helligste steder for både muslimer og jøder.

Den siste runden med opptøyer, rakettskyting og bombing startet etter at israelsk politi stormet al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden/Haram al-Sharif.

Årsaken til sammenstøtene er den planlagte utkastelsen av palestinere fra nabolaget Sheikh Jarrah nord for gamlebyen. I tillegg feiret israelerne erobringen av Øst-Jerusalem i 1967 den 10. mai.

Konflikten tok en ny vending da Hamas startet å skyte raketter mot Israel fra Gaza. Israelerne svarte med kraftige angrep tilbake.

Flere bygg har blitt bombet på Gaza.

Denne bygningen huset blant andre Hamas sin TV-kanal Al-Aqsa og andre medieorganisasjoner. Bombingen av denne og andre bygninger har medført store sivile tap.

I Israel er også flere mennesker drept. Blant annet ble en buss utenfor Tel Aviv truffet av en rakett, det samme har en rekke privathus blitt.

Det har vært store opptøyer i israelske byer der det bor mange palestinere med israelsk statsborgerskap.

I den israelske byen Lod, er det erklært unntakstilstand. Byen ligger sør for Tel Aviv og har en stor palestinsk befolkning.

Mer bakgrunn?

Se denne forklarervideoen fra NRK Urix om konflikten mellom Israel og Palestina.