«Tilli» lærer israelske barn å overleve rakettangrep

– Ungene mine er så redde at de kaster opp.

Det forteller norskisraelske Louise Kahn. Hun bor i Tel Aviv sammen med ektemannen Maor og deres to barn på seks og fire år. Tel Aviv har gjennom den siste uken blitt utsatt for rakettangrep. Luftvernsirenene utløses flere ganger om dagen.

Flere har blitt drept under rakettangrepene mot den israelske storbyen.

– Vi har knapt sovet. Vi er livredde. Jeg går rundt med gråten i halsen, forteller Kahn.

Da NRK ringer henne står hun på kjøkkenet og lager mat.

– Jeg håper det ikke smeller, men alt skjer så fort, sier hun.

Familien bor i en eldre bygård uten tilfluktsrom. Ekteparet tar derfor med seg barna nederst i trappeoppgangen når de hører luftvernsirenene.

– Vi prøver å være rolige, vise barna hvordan de skal oppføre seg. Den første dagen var traumatiserende for dem. De løp nakne ut i gangen og fikk panikk, men nå begynner de å bli vant med dette, forteller Kahn.

Snille og trygge «Tilli».

Heldigvis så har de «Tilli», forklarer småbarnsmoren.

Tilli er en tegneseriefigur i små informasjonsvideoer på YouTube. Israelske foreldre viser de små filmsnuttene til barna sine.

«Tilli» omtales som en snill rakett. Den beskytter israelerne mot slemme raketter som sendes mot dem fra Gaza. «Tilli» er morsom og bruker et språk barna forstår.

Mens de voksne finner trygghet i luftforsvarssystemet Iron Dome, blir barna beroliget av å vite at «Tilli» passer på dem.

– De vil ikke ha fred

Louise Kahn kjenner på sorg og sinne. I likhet med mange israelere følte hun at tilværelsen var i ferd med å normaliseres. I Israel har de fleste nesten glemt koronapandemien. Samfunnet var åpnet opp.

Israel skulle også få en ny regjering hvor palestinere skulle være med. Så kom rakettene fra Gazastripen.

– Jeg er sint. Nå er alt igjen blitt ødelagt. Ekstremistene i Hamas vil ikke ha fred. De bryr seg ikke om befolkningen i Gaza. De vil ikke ha en løsning. De vil ha krig og har brukt flere år på å bygge seg opp igjen. De vil utrydde oss, sier Louise Kahn.

Hun forteller om det hun oppfattet som en positiv stemning i Israel før krigshandlingen tok til. Palestinere og jøder levde i fred. Forholdene på Vestbredden var forholdsvis stabile. Palestinerne hadde fått det bedre der og selvstyremyndighetene hadde god kontroll.

– Hjertet mitt gråter også for ofrene i Gaza. Jeg leser om dem i avisene. Det er så urettferdig, så tragisk. Vi israelere bryr oss om dem. Vi ønsker ikke at de skal dø. De er uskyldige, akkurat som oss, forteller hun.

Kahn forteller at hun får med seg kritikken som rettes mot den israelske krigføringen. Hun kan forstå hvorfor den kommer, men mener likevel at israelerne ikke har noe valg.

– Jeg tror ikke dere i Norge forstår, men det er egentlig ikke så viktig for meg. Jeg lever her, jeg vet hvordan det er. Hvor vil dere vi skal flytte? Min mann er israelsk. Han er herfra. Hva mener dere vi skal gjøre hvis vi ikke skal forsvare oss mot terroristgruppene? De støttes av Iran og er ikke interessert i at Israel skal eksistere eller at jødene skal få leve. Det er det som er virkeligheten, forteller hun.

Krigshandlingene mellom Israel og Hamas har pågått siden mandag. De fleste ofrene er palestinere fra den Hamas-kontrollerte Gazastripen. De har mistet livet i israelske luftangrep.

Minst 198 mennesker har blitt drept på Gazastripen, ifølge palestinske helsemyndigheter. Blant dem skal det være sentrale ledere i Hamas og Islamsk hellig krig, men også 58 barn.

Den islamistiske militsgruppen Hamas forsøker også å ta liv. De sender sine raketter inn mot Israel. I løpet av den siste uken har de drept ti mennesker på israelsk side.

Orker ikke være hjemme

Et stykke lenger øst i Israel, like ved grensen mot Jordan, har Nathalie Levy Rosemberg nettopp kommet seg til en liten landsby. Der skal hun oppholde seg til situasjonen er under kontroll.

Den 35-årige produktsjefen bor i Tel Aviv, er gravid og venter barn i november. På grunn av rakettangrepene har hun nå dratt fra storbyen. Rosemberg er redd for at noe skal skje med barnet.

Under et av rakettangrepene tidligere i uken ble en nabobygning truffet. En person ble drept.

– Det var fryktelig trist og derfor har vi reist. Vi orket ikke å være i Tel Aviv. Jeg er så redd og greier ikke å kontrollere følelsene mine. Vi vet at Hamas vil ramme sivile. Vi er deres mål, sier Rosemberg.

– De vil drepe oss. Derfor sender de raketter mot byer som ikke er militære mål. Når vi svarer på angrepene så gjør vi det motsatte. Israel forsøker å skåne sivile, mener Nathalie Levy Rosemberg til NRK.

Hun er opprinnelige fra Brasil, men er gift med en israeler. 35-åringen forteller at hun kjenner et sterkt ubehag når hun ser TV-bildene fra Gazastripen og konsekvensene av de israelske luftangrepene.

Mest opptatt av å drepe sivile

– Det er mange gode mennesker i Gaza, men de kontrolleres av terrorister som ofrer deres liv. Israel advarer før de bomber og ber sivile om å komme seg i sikkerhet. Hamas bryr seg ikke om menneskeliv. Det er mer opptatt av å drepe israelske sivile enn å ta vare på sin egen befolkning, sier hun

– Når palestinere blir drept, enten i israelske angrep eller av deres egne raketter som faller ned, blir de døde vist frem som martyrer. Det gjelder særlig barn og handler om å fremstille Israel negativt, mener Rosemberg.

35-åringen forteller at hun støtter den israelske krigføringen. Hun mener de israelske luftangrepene kun rettes mot militære mål på Gazastripen. Rosemberg forteller at Israel må forsvare seg. Hun tror at alle folk i alle land ønsker at deres egne myndigheter skal beskytte dem.

– Jeg føler sorg. Jeg vil ikke at noen skal bli drept. Jeg synes synd på dem som lever i Gaza. Hamas gjemmer våpen og raketter blant sivilister. Innbyggerne er levende skjold. De støtter ikke terroristene, men kan ikke velge dem bort. Følger de ikke ordre så blir de drept av islamistene, hevder Rosemberg.

Uutholdelig med rakettangrepene

Fire kilometer fra grensen til Gaza bor Elad Harel. 37-åringen jobber til daglig med datasikkerhet, men nå er det rakettangrepene inne fra Gazastripen som tar det meste av tiden hans

– Vi er dessverre vant til dette, men denne gangen er det annerledes. Mange er redde, særlig barna. Å vokse opp her gir posttraumatiske stresslidelser. Under dette siste angrepet fra Hamas er livet blitt uutholdelig for dem, forteller han.

Harel bor sammen med familien sin i Karmia. Det er en liten kibbutz som ligger mellom byen Ashkelon og Gazastripen. Mange av rakettene som kommer fra Gazastripen sendes mot dette området. Det er korte avstander.

Fra innbyggerne hører luftvernsirenen har de 15 sekunder på seg til å finne et tilfluktsrom.

– Min kone og mine barn er evakuert opp til det nordlige Israel. De kommer til å være der helt til dette er over, sier trebarnsfaren.

Elad Harel følger kontinuerlig med på nyhetene. Han forteller at situasjonen er vanskeligere denne gangen. Jihadistgruppene inne på Gazastripen har fått ruste seg opp over flere år.

Nye raketter

Før var rakettene forholdsvis spinkle og hjemmelagede. Israelske myndigheter hevder det nå er høyteknologiske raketter fra Iran som sendes over grensen fra Gaza. De kan ramme byer og tettsteder over hele Israel.

37-åringen mener det eneste Israel kan gjøre er å angripe islamistgruppene der de holder til.

I likhet med mange israelere sier han at luftangrepene mot Gazastripen er helt nødvendige selv om konsekvensene er brutale.

– Jeg ser på TV nå. Bildene fra Gaza gjør meg trist. Jeg synes så synd på dem. Folket der inne er i et islamistisk terrorregime, et mareritt. De holdes der som gisler gjennom tvang. Jeg ber for dem, sier Elad Harel.

Han håper krigen snart er over. Elad Harel vil at islamister og Hamas skal forsvinne. Da mister de kontroll over Gazastripen. Først da kan det etableres et åpent og stabilt samfunn der.

– Gaza er et fantastisk vakkert sted. De kunne satset stort på turisme, men da må området kontrolleres av noen som vil det beste for Gaza, føler kjærlighet til folket der og vil leve i fred med Israel. Det er løsningen. Først da kan det bli fred.