NRK Meny
Normal

Galgenfrist for Serbia

Radovan Karadžić er Serbias minste problem om dagen.

Ratko Mladic og Radovan Karadzic

ÉN TATT, ÉN PÅ FRIFOT: Radovan Karadžić er allerede hos krigsforbryterdomstolen i Haag. Nå står Ratko Mladić for tur.

Foto: MICHAEL EVSTAFIEV / Scanpix/AFP

Serbia har ett stort utenrikspolitisk mål de neste månedene; å få være med i gruppen som kan søke om medlemskap i EU innen utgangen av året.

Les også: Klart for Serbia-EU-traktat
Les også: EU-vennleg parti mot siger i Serbia
Les også: Stenger EU døren for Serbia?

De har imidlertid en skikkelig propp i systemet.

Leter etter krigsforbryterne

For til tross for at Serbia gjør alt de kan for å tilpasse seg EU, og til tross for at de har hatt flere fremstående politiske ledere fra unionen på statsbesøk i Beograd, har Nederland satt ned foten for et eventuelt serbisk EU-medlemskap dersom de ikke oppfyller forpliktelsene sine i forhold til krigsforbryterdomstolen i Haag.

Det betyr at Nederland legger ned veto mot et eventuelt medlemskap dersom Serbia ikke arresterer og utleverer krigsforbryterne Ratko Mladić og Goran Hadžić innen nyttår.

Ratko Mladic

HER ER PROPPEN: Ratko Mladić er ett av de største hinderne for serbisk EU-medlemskap.

Foto: Srdjan Ilic / Scanpix/AP

Arrestasjon og utlevering er så viktig for Serbia at lederen for det serbiske kontoret som skal samarbeide med krigsforbryterdomstolen, Rasim Ljajić, har uttalt at han kommer til å trekke seg fra jobben dersom de ikke lykkes i jakten på krigsforbryterne innen utgangen av året.

– I begynnelsen av året sa jeg at Mladić kommer til å befinne seg i Haag før nyttår. Dersom det ikke skjer kommer jeg til å trekke meg. Hvordan skal jeg kunne komme i januar eller februar og forklare folk at Mladić kommer til å bli tatt dersom jeg ikke holder mitt forrige løfte, sa Ljajić i et intervju med den serbiske avisen Večerne Novosti fredag i forrige uke.

Srebrenica et åpent sår

Én av årsakene til at Nederland står så hardt på at Serbia skal oppfylle kravet om utlevering av spesielt Mladić, er at de har et spesielt forhold til én av krigsforbrytelsene Mladić skal være ansvarlig for; massakeren i den bosniske byen Srebrenica.

Les også: 14 år siden Srebrenica-massakren
Les også: Gransker FNs ansvar for folkemord

Fjellbyen, som ligger rundt åtte mil sørøst for den bosniske hovedstaden Sarajevo, ble erklært som sikker sone i 1995. Ansvaret for sikkerheten lå på FN-soldater fra Nederland.

Srebrenica

ENKENES KIRKEGÅRD: Rundt 8 000 bosnisk-muslimske menn ble massakrert i Srebrenica.

Foto: Amel Emric / Scanpix/AP

Statusen gjorde at mange bosniske muslimer flyktet til det trodde var et FN-sikret område.

I juli 1995 innledet bosnisk-serbiske styrker, inkludert den bosnisk-serbiske spesialstyrken «Skorpionene» som ble ledet av general Ratko Mladić, en offensiv i området.

FN-soldatene klarte ikke å hindre at rundt 8 000 bosnisk-muslimske menn ble massakrert av de serbiske styrkene.

De nederlandske soldatene fikk i ettertid sterk kritikk for ikke å ha gjort nok får å forhindre massakeren.

Sjefanklageren kommer

Forholdet til krigsforbryterdomstolen i Hag og Serbia har imidlertid blitt mye bedre etter at dagens serbiske president Boris Tadić kom til makten.

Rasim Ljajic

TRUER MED Å TREKKE SEG: Lederen for det serbiske kontoret som samarbeider med krigsforbryterdomstolen i Haag, Rasim Ljajić, truer med å trekke seg. Onsdag får han fint besøk.

Foto: Darko Vojinovic / Scanpix/AP

Onsdag kommer, ifølge den serbiske avisen Blic , krigsforbryterdomstolens sjefanklager Serge Bramerc til Beograd for å oppmuntre til ytterligere samarbeid mellom Serbia og krigsforbryterdomstolen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt