Frykten for ny krig

Sommeren 1993 tok mine foreldre et valg om å reise fra byen og landet de vokste opp i. Ikke fordi de ville, men fordi de måtte. Krigen herjet i Bosnia, og det var ikke lenger trygt for mine foreldre, min søster og meg å bli værende i landet.

Det er den blodigste krigen i Europa siden 2. verdenskrig og etterlot 100.000 døde og 2 millioner mennesker på flukt. Nå, snart 30 år senere, er jeg redd historien vil gjenta seg.

Neste år er det valg i Bosnia, og spenningen stiger. Kan det resultere i et oppløst Bosnia? Eller i verste fall, en ny krig?

Som følge av Dayton-avtalen som stoppet krigen i 1995, har Bosnia et presidentskap med tre presidenter. En bosnjak (muslim), en bosnisk-kroat og en bosnisk-serber. Den bosnisk-serbiske presidenten, Milorad Dodik, har den siste tiden gjort alt han kan for å fyre opp under konflikten som resulterte i den blodige borgerkrigen verden var vitne til fra 1991 til 1995.

Dodik, som ønsker at Republika Srpska (en av to entiteter) skal separere seg fra resten av Bosnia-Hercegovina, truer med russisk og kinesisk hjelp.

Den bosnisk-serbiske politikeren ønsker en egen serbisk hær, eget rettsvesen og skattevesen, i Bosnia. Nylig fikk han flertall i Republika Srpskas parlament om å starte arbeidet med løsrivelsen. Jeg leser flere steder at dette er posisjonering i forkant av neste års valg, men denne utviklingen kan like godt ende i Europas neste krig.

I et intervju med BBC radio benekter Dodik at den serbiske militærstyrken begikk folkemord under borgerkrigen på 90-tallet, selv om det har blitt anerkjent som et folkemord av blant annet Den Internasjonale Haag-domstolen og FNs krigsforbryterdomstol.

8000 gutter og menn ble brutalt myrdet under folkemordet i Srebrenica. Må flere dø før vi kan gå videre?

Serbias nøkkelrolle

Serbias president, Aleksandar Vucic, uttalte etter et møte med bosnisk-serbiske Dodik at han ikke støtter sanksjoner mot separatistene, men heller ønsker dialog.

Han uttrykker ønske om fred, men påpeker at det ikke er Republika Srpska som er grunnen til spenningene i regionen. Vucic var selv minister i den serbiske regjeringen til Slobodan Milosevic, presidenten som var tiltalt for krigsforbrytelser under krigen på Balkan.

Det som skjer i Serbia vil spille en avgjørende rolle for Bosnias fremtid. I Beograd er det malt et veggmaleri til ære for krigsforbryterdømte Ratko Mladic, også kalt «slakteren fra Bosnia».

De siste ukene har det også dukket opp tagging som «Ratko Mladic er en folkehelt» og «Ratko Mladic – en serbisk helt» flere steder i den serbiske hovedstaden.

Etter 30-årsmarkeringen av «Vukovar-slaget» har det oppstått konfrontasjoner mellom serbiske nasjonalister og organisasjoner som jobber for fred og menneskerettigheter i regionen.

Presidenten har unngått å involvere seg i diskusjonene rundt veggmaleriet og taggingen i Beograd, men fokuserer heller på at politiet gjør jobben sin for å beskytte innbyggerne i fysiske konfrontasjoner mellom nasjonalister og fredsaktivister. At presidenten ikke tar avstand fra nasjonalistene og hyllesten av krigsforbryteren, er skremmende.

Russisk innblanding

Bosnisk-serbiske Dodiks trusler om hjelp fra Russland, og Russlands veto i FNs sikkerhetsråd mot å omtale Srebrenica-massakren som et folkemord, viser hvilken innflytelse Russland har i regionen.

Så sent som i juli truet Russland med nytt veto i sikkerhetsrådet slik at de kunne blokkere FNs utsending til Bosnia, Christian Schmidt, fra å tale til rådet om situasjonen i landet.

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, uttalte nylig at «Serbia er den viktigste faktoren for fred og stabilitet i regionen, og at landets mening om alle spørsmål bør tas i betraktning».

Tidligere utsending fra FN, Christian Schwarz-Schilling, kaller det et tvetydig utsagn, og uttrykker bekymring over Serbias intensjoner.

Jeg tror det ligger noe sannhet i Lavrovs utsagn, men jeg tror dessverre at Serbias nåværende meninger ikke vil føre til fred og stabilitet på Balkan. Heller tvert imot.

Historien viser at serbiske myndigheter ikke gjorde det de kunne for å forhindre folkemordet i Srebrenica, heller ikke etter krigen da de kunne bidra til å få krigsforbrytere dømt. Derfor er jeg usikker på om serbiske myndigheter denne gangen vil utspille sin rolle for regionens beste.

Jeg frykter at Serbia vender seg mot Russland, og bidrar til økt spenning og konflikt på Balkan.

Det er, og bør ikke være, et alternativ at Bosnia splittes mer enn det allerede er.