Moren var begeistret for diktatoren: – Jeg er fortsatt glad i Videla

Det skulle bli den største rettssaken i verden siden Nürnbergprosessen. Men han som skulle gå etter de blodige diktatorene var en uerfaren 32 år gammel jurist.

Teamet rundt besto av enda yngre jusstudenter. Ingen trodde at de skulle få diktatorene dømt.

– Jeg hadde aldri ført noen rettssak i hele mitt liv, sier Luis Moreno Ocampo.

– Da hovedaktor Julio Strassera ringte og spurte om jeg ville være med, sa jeg: Hør her, jeg har aldri gjort det før. Da sa han: Enda bedre! For om vi gjør som vanlig, kommer ikke dette til å gå. Vi må finne opp noe nytt.

Rettsprosessen er nylig filmatisert i fiksjonsfilmen «Argentina 1985». I år ble filmen hyllet med Oscar-nominasjon og en Golden Globe-pris for beste utenlandske film.

Men for Ocampo skulle det vise seg å være vanskeligere å overbevise sin egen mor enn dommerne.

Gått etter krigsforbrytere

I år er det 40 år siden militærdiktaturet mistet makten i Argentina. Rundt 30 000 unge argentinere ble kidnappet og drept på sju år med diktatur fram til 1983.

– På fire måneder avhørte vi alle vitnene og samlet inn tusenvis av dokumenter, sier Luis Moreno Ocampo.

Politiet hjalp dem ikke. Det hadde samarbeidet med diktaturet.

– Forsvarerne til de militære ante ikke hva vi holdt på med, de kunne ikke tro hva som var i ferd med å skje, sier han.

71-åringen har siden det argentinske rettsoppgjøret gått etter noen av verdens verste krigsforbrytere.

I åtte år var han sjef for aktoratet for Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).

Han tiltalte Sudans president for folkemord og Libyas diktator Muammar al-Gaddafi for forbrytelser mot menneskeheten.

Tidligere i sommer deltok han på konferansen Oslo freedom forum, hvor han snakket om sin nye bok «Krig og rettferdighet i det 21. århundre».

Men hans største seier var den historiske sivile rettssaken i hjemlandet.

Brutalt diktatur

– Jeg kunne ikke være en så dårlig advokat at jeg ikke engang kunne overbevise min egen mor, sier Ocampo.

Den unge juristens familie var full av menn som hadde gjort karriere i militæret. Moren hans valgte å tro at diktatorene ikke hadde gjort noe galt.

– Krigen i Argentina var et slag under den kalde krigen. Halvparten av den argentinske befolkningen mente at diktaturlederne representerte Vesten, som var mot kommunismen, sier Ocampo.

Mens Russland støttet geriljakrigere og Cuba, støttet USA militærdiktaturene i Latin-Amerika.

– Jeg lærte at jeg måtte gjøre to ting. Samle bevis, men også overbevise folk som ikke trodde på beskyldningene mot militæret, sier han.

Mange tusen kidnappede hadde sittet fengslet i tortursentre midt i byen. Andre ble kastet ut av militærfly for å dø, ned i elva som skiller Argentina fra nabolandet Uruguay. Gravide kvinner måtte føde i fangenskap før de ble frastjålet babyene sine.

Barna ble satt i fosterfamilier, mødrene ble drept.

De hadde alle begått den sammen forbrytelsen, påsto diktaturet: De tilhørte venstresiden.

– Du har rett

«Bilen kjørte kjempefort og jeg skrek: Den kommer, den kommer, jeg orker ikke mer. Og slik ble datteren min født», vitnet Adriana Calvo i rettssaken i 1985.

Med bind for øynene og håndjern på hendene kom datteren. Soldatene lo av henne gjennom riene. Da babyen datt ned på gulvet i bilen, ble den liggende der i flere timer, bare bundet til mor i navlestrengen.

Dette vitnet fikk Ocampos mor til å forandre mening om diktator og president Jorge Rafael Videla.

– Moren min ringte meg og sa: Jeg er fortsatt glad i Videla, men du har rett i at han burde sitte i fengsl, sier Ocampo.

Demokratiet var bare to år gammelt da rettssaken startet. Diktaturet hadde gått med på å avholde et demokratisk valg etter tapet mot britene om Falklandsøyene, eller Las Malvinas, i 1982.

I tillegg til å sende unge, uerfarne soldater til å kjempe mot britene på den forblåste øya, torturerte også de argentinske kommandantene sine egne.

Soldatene som overlevde slaget, kom avmagret tilbake til fastlandet.

Historisk rettssak

Rett før jul i 1985 ble juntalederen og fire andre militærledere dømt til fengselsstraffer i den sivile rettssaken Buenos Aires.

Ocampos aktorteam hadde vunnet fram.

– Rettssaken ble viktig for hele verden, ikke bare Latin-Amerika, sier Ocampo i dag.

Til tross for at Videla fikk amnesti og ble sluppet ut av fengsel fem år senere, ble han på nytt dømt for å ha kidnappet hundrevis av babyer og barn.

Han døde i fangenskap i 2013.

– Argentina lærte at det ikke kan skje flere militærkupp. Det finnes tusenvis av problemer i landet, men demokratiet er styrket, sier juristen.

– Som versjon én av iPhone

Argentineren er i dag bosatt i Malibu utenfor Los Angeles. Etter at han avsluttet karrieren som aktor i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), har han undervist på prestisjetunge universiteter i USA.

Til tross for at Ocampo selv har jobbet i mange år i ICC, har han ikke helt tro på den.

– Den Internasjonale straffedomstolen er som versjon én av iPhone. iPhone har forbedret seg og utviklet bedre produkter. Dette burde gjøres med straffedomstolen også, men vi har ikke gjort det, sier han.

Domstolen er fortsatt ung, legger han til. ICC har ikke eksistert i mer enn 22 år.

– I 5000 år har menneskeheten løst problemer med krig og vold. Ideen om en evig fred kom først for 200 år siden og vi prøver å gjøre det med diplomati. Men det fungerer fortsatt ikke, sier Ocampo.

Mens menneskeheten ikke hadde noen måte å kontrollere Hitlers invasjon av land i Europa, finnes nå både FNs menneskerettighetsråd, som riktignok ikke får gjort noe på grunn av Russlands vetorett, og den Internasjonale straffedomstolen, forklarer han.

– Men på verdensbasis finnes det ikke noe verdenspoliti som kan instruere landene i hvordan de skal reagere, sier han.

– Det eneste rette

Den største trusselen mot en fredeligere verden i dag, er Putins angrepskrig i Ukraina. I år sendte ICC ut en arrestordre på Putin for å ha deportert hundrevis av barn ulovlig fra Ukraina til Russland.

– Han er en president på rømmen. Hva som vil skje med ham må vi vente og se. Det kommer an på hva forskjellige land vil foreta seg, sier Ocampo.

Putin vil bli arrestert og utlevert til domstolen i Haag hvis han setter sine bein i ett av de 123 landene som har ratifisert Roma-vedtektene.

– Å stille Putin for retten er det eneste vi kan gjøre. Men det 21. århundre trenger en ny måte å håndtere vold på, sier argentineren.

Håper verdens blir som Argentina

En gang drømte Ocampo om at land som Argentina skulle utvikle seg til et stabilt, demokratisk og rettferdig land som Norge.

Men det har han ikke lenger noen tro på. Det er ingen vits å drømme om at verden blir som de skandinaviske landene, mener han.

– Dersom verden blir organisert på en god måte, vil den ikke se ut som Norge, som er et godt organisert land hvor alle har det bra. Nei, verden vil være en miks av orden og kaos, slik som Argentina. Argentina er ikke som det afrikanske landet Burundi, og heller ikke som Norge, sier han, og fortsetter:

– Dersom det går dårlig med verden fremover, vil vi ende med en komplett ødeleggelse og en verden som ikke eksisterer.

Rettsoppgjøret mot diktaturet er et eksemplet på at hjemlandet kan by på det beste – og det verste verden har å by på.

– Argentina kan være veldig sofistikert, eller veldig brutal. Derfor sier jeg at vi er eksempelet på slik verden burde fungere i fremtiden.