Skyhøye matpriser kan føre til ny katastrofe i Haiti

Tre år etter at Haiti ble rammet av et totalt ødeleggende jordskjelv som drepte over 200.000 mennesker og som gjorde en million hjemløse, lever fortsatt hundretusenvis av mennesker i ytterste fattigdom og med daglig frykt for sine liv på grunn av voksende kriminalitet og sykdommer.

Men det kanskje største problemet er en galopperende inflasjon og en gjennomkorrupt stat.

• Les: De privilegerte få bader i luksus – tusener bor i flyktningleire

– Alt blir dyrere

– Den vanlige haitianer som jeg snakker med forteller meg at de sliter med at ting har blitt fryktelig dyrt. Mat, hus og skole er blitt veldig mye dyrere bare de siste månedene. Folk har rett og slett ikke råd til å leve, forteller Ingvill Konradsen Ceide, som har bodd og jobbet på Haiti siden 1996.

• Les: Røde Kors: – Steng bistandskrana – få på plass en Haiti-plan

– Mange her mener at ting nå må styres på en bedre måte. Det må komme på plass en bedre kontroll på hva basisvarer skal koste, for hvis ikke er det fritt frem for folk som vil utnytte systemet, advarer Ceide, som sammen med sin mann startet Prosjekt Haiti, som blant annet driver en barneskole midt i Port-au-Prince.

For tre år siden strømmet pengene over Haiti. Mye ble lovet, ikke alt kom. Men sammen med pengene kom det også et håp om at ting ville snu for den en gang så rike franske kolonien. Det håpet brast fort.

– Umiddelbart etter jordskjelvet håpet mange at ting skulle bli bedre i og med at det kom friske midler og mange internasjonale hjelpeorganisasjoner etablerte seg i landet. Men veldig raskt oppdaget mange at pengene ikke gikk dit de skulle. Her er det fortsatt mye korrupsjon og hvis du spør den vanlige mann i gata så er han veldig skeptisk til hvordan ting styres.

Bevilger nye penger

Denne uken ble det offentliggjort at EU vil bevilge ytterligere 225 millioner kroner til landet, for det er også ting i samfunnet som beveger seg i positiv retning. På flere områder har man klart å gjenoppbygge samfunnet til samme nivå som før jordskjelvet, og man klarte i 2012 å redusere antallet internt fordrevne med 31 prosent til 358.000 mennesker.

Skoler er etablert og flere har fått tilgang til rent drikkevann.

Men det er stor forskjell på by og land og matsituasjonen er forverret både på grunn av høyere priser, men også dårligere tilgang som følge av stormer som har ødelagt avlinger.

Også hjelpeorganisasjoner som Røde Kors og Leger Uten Grenser er bekymret for situasjonen i landet som skårer lavest på alle levekårsundersøkelser på den vestlige halvkule.

– Jordskjelvet for tre år siden førte til at en allerede fattig befolkning fikk det enda verre. Den økonomiske utviklingen i landet har gått langsomt og folk har vanskeligheter med å finne jobber, som igjen gjør det vanskelig blant annet å betale husleie, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

Flere orkaner i fjor høst, med Sandy i spissen, førte til at store deler av Haitis avlinger ble ødelagt.

• Les: Holmås: – Folk har mista alt dei hadde

– I noen områder har så mye som 80 prosent av avlingene gått tapt. Det er en tragedie for de mange småbøndene som lever av det de klarer å produsere på sine små jordlapper. Matprisene har også økt, og mange har ikke nok mat til familien sin. Vi frykter at det kan bli stor matmangel de neste månedene, sier Havnelid.

Få helsetilbud

Landets helsetilbud ligger fortsatt i ruiner etter jordskjelvet. I Léogâne, byen som lå nærmest sentrum av jordskjelvet, opprettet Leger Uten Grenser et midlertidig sykehus for å hjelpe jordskjelvofre.

Tre år senere er sykehuset det eneste gratis helsetilbud til befolkningen. Det trekker stadig flere pasienter, til og med fra hovedstaden Port-au-Prince.

– Det er tydelig at dette sykehuset fyller et behov som var udekket allerede før jordskjelvet. De fleste haitiere manglet allerede helsehjelp, enten fordi tilbudet ikke fantes eller fordi de ikke hadde råd til å oppsøke hjelp. Etter tre år er altså situasjonen like ille, sier lege Kristian Malme, som jobbet for Leger Uten Grenser i Haiti.

Den en gang så populære nattklubbsangeren og nå president, Marcel Martelly, har liten støtte i befolkningen. Og han blir som så mange ledere før han på øystaten beskyldt for å stikke penger i egen lomme og berike seg og sine nærmeste.

• Les: Forsøkt voldtatt og nesten drept fordi hun er politiker

– Det er den samme gamle leksa, og folk føler at de ikke lenger har kontroll på sine egne liv, sier Ceide.