Røde Kors: – Steng bistandskrana – få på plass en Haiti-plan

HAITI: Norge har forpliktet seg til å bevilge nesten 1 milliard norske kroner til Haiti, nå ber hjelpeorganisasjonene norske myndigheter tenke seg om hva de egentlig bruker pengene på.

Port-au-Prince

- MÅ PRESSE HARDERE: Røde Kors mener norske myndigheter må legge hardere press på haitianske myndigheter.

Foto: Kristian Aanensen / NRK
Kristian Aanensen
Foto: NRK

– Vi har for øyeblikket nok penger. Det viktigste er å få på plass en gjenoppbyggingsplan for Haiti, og det må norske myndigheter nå kreve, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid til NRK.

For nesten to år siden ble den lutfattige og korrupte øystaten rammet av et kraftig jordskjelv. 200.000 mennesker mistet livet, 1,5 millioner ble hjemløse, og materielle ødeleggelsene var totale.

– Norge må presse på myndighetene

En hel verden stod klar til å hjelpe, og hjelpen kom raskt på plass.

Nå, to år etter, er den akutte krisen over, men fremdeles bor 600.000 i flyktningleire og så å si alt av infrastruktur mangler.

– På Haiti er det fremdeles enorm fattigdom, og befolkningen lever mer eller mindre fra dag til dag. De mangler vann, strøm, helsevesen, skoler og veinett. Alt, rett og slett, forteller Havnelid.

– Derfor må norske myndigheter, sammen med andre land, nå legge hardere press på haitianske myndigheter, slik at en gjenoppbyggingsplan kommer på plass så raskt som mulig, sier hun.

I landets hovedstad, Port-au-Prince, snor trafikken seg mellom bygningsrester og hull på de smale veiene. Køene er nærmest endeløse og trafikkregelen er enkel: Ikke krasj.

Veiene stort sett ryddet for stein og rester etter jordskjelvet, men hullene er store og asfalten er borte. Langs veiene står sammenraste hus og halvferdige hus side om side.

Parker blir fortsatt brukt som teltleirer og langs hele fjellsiden over hovedstaden klorer de små skurene til de aller fattigste seg fast.

(Saken fortsetter under bildet)

Trafikk i Haiti

IKKE KRASJ: Trafikkreglene i Haiti er enkle: Ikke krasj.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Frustrert befolkning

Byen er ikke lammet slik den var for kort tid siden, men fortsatt tydelig rammet av jordskjelvet, og befolkningen er frustrert.

– Det ulmer under overflaten her. Mange er forbanna, irritert og føler seg bare brikker i et stort spill, og det spillet handler ikke om at de skal få det bedre,sier Ingvill Konradsen Ceide, som har bodd og jobbet på Haiti siden 1996.

– Jeg tror mange haitianerne er ganske frustrert over situasjonen, Sammen med sin mann startet hun Prosjekt Haiti, som driver en barneskole mitt i Port-au-Prince.

– Det gjør det heller ikke noe bedre å ha en stor FN-styrke her som mange føler bare beskytter eliten. Det er i hvert fall det den vanlige haitianerne, sier hun.

Eliten styrer landet

Konradsen mener, i likhet med hjelpeorganisasjonene, at norske myndigheter i større grad burde tatt tak i hvordan en liten økonomisk elite på noen få tusen mennesker kontrollerer landet, uten å vise noen særlig vilje til forandring.

Det til tross for at landet er totalt skakkjørt og skårer lavest på alle levekårsundersøkelser på den vestlige halvkule.

– De som har økonomisk og politisk makt her på Haiti er en liten elite. Et av de største problemene har vært at de som eier jorda ikke har vært interessert i å frigjøre den for å bygge hus til folk.

– Det er denne lille eliten som mange mener er skyld i at det står så dårlig til her som det gjør. Fordi godene ikke blir fordelt, og de som tjener på situasjonen, gjør ikke noe. Da skjer det heller ingen utvikling, sier Ceide.

Det er dette hun mener norske myndigheter burde tatt mer tak i.

Hun viser til et eksempel, som nå har kommet frem gjennom Wikileaks.

For to år siden forsøkte man å få gjennom i parlamentet at minstelønnen skulle heves til 5 dollar dagen, men Levis og andre store amerikanske bedrifter og lokale fabrikkeiere presset på for at den ikke skulle økes.

– Så fortsatt er minstelønnen her 3 dollar dagen. Takket være amerikanske interesser, sier Ceide.

800 millioner norske kroner i støtte

Umiddelbart etter jordskjelvet i januar 2010, bevilget Norge 200 millioner kroner i akutt nødhjelp. Disse pengene ble fordelt gjennom FN-systemet og til blant andre Røde Kors og Kirkens Nødhjelp.

I tillegg har Norge forpliktet seg å bidra med ytterligere 600 millioner, slik at Norge totalt over en fireårs periode støtter det lutfattige landet i Karibia med 800 millioner.

Norge har også et fast sete i en interimskommisjon som frem til nå blant annet har jobbet med fordelingen av bistandsmidlene.

– Jeg tror det viktigste man kan gjøre for å bryte mønsteret og maktsentraliseringen er å få på plass en god konkurranselovgivning, som gjør det lettere for alle og på lik linje starte en økonomisk virksomhet, sier Norges spesialrepresentant i Haiti, Espen Rikter-Svendsen.

– Problemet i Haiti er at lovverket har støttet oppunder en monopolistisk økonomisk struktur, der det har vært mulig for noen få aktører til å mure seg inne og verne om sine områder, sier han.

Åsne Havnelid

HAR NOK PENGER: - Norske myndigheter må legge press på haitiske myndigheter, sier Åsne Havnelid i Røde Kors. Hun sier løsningen ikke er mer penger.

Foto: Kristian Aanensen / NRK
Ingvill Konradsen Ceide

FORBANNA BEFOLKNING: Ingvill Konradsen Ceide har bodd og jobbet på Haiti siden 1996. Hun sier det ulmer i den frustrerte befolkningen.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Har fått få klager

Rikter-Svendsen kjenner seg ikke helt igjen i kritikken fra hjelpeorganisasjonene. Han sier det er veldig få norske aktører som har kommet med klager.

– For det andre så har vi gjennom vår plass i interimskommisjonen og i styret for utviklingsfondet drevet hardt arbeid for at målsettingene for disse organene skal bli virkeliggjort, og ha sin bakgrunn i den handlingsplanen som den haitianske regjeringen la frem i mars, sier han.

På hvert gatehjørne og langs hver veikant står mennesker og selger alt fra bildeler til leskedrikk. Så å si ingen har jobb. Arbeidsledigheten i Haiti er på formidable 70 prosent, mens to tredeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Sterk kritikk av presidenten

I et internt dokument fra 2010 uttrykker UD bekymring for situasjonen i Haiti. «Det er en dyp tillitskrise mellom folket og den politiske elitene. Dette truer både stabiliteten og gjenoppbyggingen».

Ett år senere er nok tilliten til den nye regjeringen noe bedre, men flere og flere begynner å murre etter resultater fra den nye presidenten.

– President Martelly blir nå mer og mer kritisert av haitierne, og folk flest er ikke veldig imponerte over det han har fått til, sier Ceide.

– Når det er sagt, så er nok ikke Haiti et veldig lett land å være president i heller, men det var nok ikke veldig smart av ham etter jordskjelvet å reise verden rundt i eget privatfly sammen med sitt faste følge og nå å gjøre sønnen og andre familiemedlemmer til politisk rådgivere, sier Ceide.

Famler i blinde

Rent økonomisk er landet helt avhengig av støtte utenfra. Den tidligere så rike franske kolonien har så å si ingen produksjonsinntekter.

60 prosent av statsbudsjettet på Haiti og 90 prosent av alle offentlige investeringer ble i fjor finansiert gjennom bistand.

Disse utenlandske investeringer, som blant annet Norge bidrar med, er uten tvil en viktig økonomisk kilde for landet, som på lang sikt kan bidra til økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom, men det forutsetter at man også har en kortsiktig plan som får landet raskt på fote igjen. Og nå to år etter famler fortsatt Haiti i litt blinde.

– Nå som de internasjonale hjelpeorganisasjonene trekker seg mer og mer ut av landet, og overlater haitianerne mer og mer til seg selv, krever dette en sterkere og handlekraftig stat. En slik stat Haiti ikke har vært kjent for å være tidligere, sier Havnelid.

– Kan ikke løses over natten

Hun mener at nå som nødhjelpsfasen er over, må norske myndigheter se på hvordan de skal få landet videre.

Rikter-Svendsens svar er at problemene ikke kan løses over natten.

– Hvis du skal komme dette systemet til livs så må du bygge opp under demokratiske strukturer og du må støtte de brede lag av befolkningen, sier Rikter-Svendsen.

– Hvis man får folk i arbeid så får man inn en positiv utvikling. Vi har blant annet støtte opp om næringsutvikling i sør, med den tanken at hvis du skal får orden på hovedstaden, så må de legge til rette for vekst og utvikling andre steder i landet, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt