Det er uheldig at det tok så lang tid å definere nattens angrep i Storbritannia som terror. Det mener skribent og forfatter av boka Norsk Islam, Mohammad Usman Rana.
– Det jeg mener er at dette går inn i et mønster hvor man ser at hvis det er en muslim som begår et angrep så er man veldig tidlig ute med å kalle det terrorisme, men hvis det er en som er hvit i huden eller ikke tilhører relgionen islam så snakker man gjerne om massedrap, hatkriminalitet eller vold, men sjelden om terror. Så det virker noen ganger som terrorbetegnelsen er forbeholdt muslimer, og det er uheldig, sier han.
Rana mener dette kan bidra til spille opp under ekstremistisk tankegods.
– En del ekstreme muslimer spiller veldig på et muslimsk offer-narrativ om at vesten egentlig ikke bryr seg om muslimer, at muslimske liv ikke er verdt så mye. De bruker dette til å rekruttere unge muslimer, sier Rana.
Journalist og forfatter Kjetil Stormark mener det er viktig at man er kosekvent i retorikken under terrorhendelser.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK– Må være konsekvent
Dette støttes av journalist og forfatter Kjetil Stormark.
Han har tidligere vært med på å gi ut en rapport om hatkriminalitet mot muslimer. Han sier det er viktig å være konsekvent kommunikasjonen i slike hendelser.
– Det er viktig så man ikke spiller opp i hendene til ekstremistiske miljøer som argumenterer nettopp med det at muslimer ikke er like mye verdt, og at man unnskylder et stykke på vei handlinger som begåes mot muslimske miljøer, sier han.
Ekstreme kan radikaliseres
At retorikken etter angrepet i natt kan føre til en splittelse i det britiske folk som enkelte har snakket om tror ikke ekstremismeforsker ved HiOA, Lars Gule.
– Flertallet av verken majoriteten og minoriteten er ikke ekstremister og beveger seg heller ikke nødvendigvis i en ekstrem retning. Men de som allerede har beveget seg inn mot ekstreme posisjoner vil få forsterket sin ekstremistiske oppfatning, sier han.
Aggresjonen over at hendelsen ikke ble omtalt for terror med en gang kan ha kommet raskt fordi det alt er en frustrasjon over myndighetenes handlinger under og etter storbrannen i forrige uke.
Lars Gule, ekstremismeforsker ved HiOA, mener følelsen av forskjellsbehandling kan polarisere folk.
Foto: Fouad Acharki / NRK– Forskjellsbehandling polariserer
Han mener den generelle oppfatningen av at man blir forskjellsbehandlet, for eksempel om brannen i den store boligblokken i London skyldes slurv og dårlig vedlikehold eller at man har ignorert sikkerhetsforskrifter, kan være med på å polarisere en større del av minoritetene mer enn terrorhandlinger gjør det, nettopp fordi det er noe som synes å være en mer strukturell form for diskriminering enn det terrorangrep er.
– Og det er forståelig, for myndighetene er våre alles myndigheter og gjør de forskjell på folk, så oppleves dette som serdeles urettferdig, sier han.
– Mange hendelser som ser ut til å ramme minoriteter, i dette tilfellet innvnadrere med muslimsk bakgrunn, gir et intrykk av, – og det behøver ikke å være riktig –, at her er det noen som ikke tar den muslimske minoriteten på alvor og at man ikke bryr seg om å beskytte den. Det birdar til å skape motsetninger og det er særdeles uheldig, for det er en opplagt grobunn for framvekstren av ekstreme holdninger, særlig blant unge som reagerer med harme på urettferdigheten, sier han.
