NRK Meny
Normal

Finsbury Park-moskeens grumsete fortid: Var tilholdssted for kjente terrorister

Medlemmer av Finsbury Park-moskeen, som tidligere har vært et samlingssted for ekstreme islamister, ble rammet bilangrepet i London. Terrorforsker Magnus Ranstorp sier moskeens fortid kan ha gjort den mer utsatt.

BRITAIN-SECURITY/

BLOMSTER: En politimann hjelper en kvinne å legge ned blomster utenfor Finsbury Park-moskeen, 19. juni 2017.

Foto: HANNAH MCKAY / Reuters

En 47 år gammel firebarnsfar fra Wales er siktet for drapsforsøk og terrorlovbrudd, etter å ha kjørt på flere mennesker på vei ut av en midnattsbønn i London. Alle som ble rammet kommer fra det muslimske miljøet i London.

Ifølge flere vitner skal den hvite mannens som kjørte varebilen ha ropt at han «ville drepe alle muslimer».

Politiet har foreløpig vært tilbakeholdne med å gi informasjon om gjerningsmannen og hans motiver, men London-ordfører Sadiq Khan skriver i The Guardian at det er snakk om et terrorangrep.

– Vi vet fortsatt ikke fullt og helt hva som var motivasjonen for angrepet, men terrorisme er terrorisme – uansett hva målet er, og uansett hva som inspirerer de syke og fordervede gjerningsmennene som utfører disse lovbruddene, skriver Khan.

– Stigmaet lever videre

Terrorforsker Magnus Ranstorp

Terrorforsker Magnus Ranstorp sier at det ikke er noe som tyder på at Finsbury Park-moskeen er knyttet til ekstreme holdninger i dag.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Finsbury Park har tidligere vært et samlingssted for ekstremister, men tok et oppgjør med egen ideologi rundt 2005.

Magnus Ranstorp er forskningssjef ved senter for asymmetriske trusler ved Försvarshögskolan i Stockholm, og har jobbet med ekstremisme og terrorspørsmål i en årrekke.

Han påpeker at mye foreløpig er uklart når det gjelder 47-åringens motiver. Samtidig mener han at moskeens omdømme kan tilsi at den er mer utsatt for et ideologisk motivert angrep.

– Det har vært kjent som en ganske radikal moske. Jeg tror det stigmaet lever videre, og det kan ha vært en grunn til at det ble valgt som mål.

Politiet i London opplyser at foreløpige undersøkelser ikke gir noen holdepunkter for å si at 47-åringen opererte som del av en gruppe. Han skal nå gjennomgå en psykiatrisk undersøkelse.

– De siste årene har det vært en veldig «ok» endring i moskeen, og det er ikke noe som tyder på at den er knyttet til ekstremisme i dag. Samtidig tror jeg ikke dette er noe menigmann har fått med seg, sier Ranstorp.

– For mange er det fortsatt bare «den radikale moskeen».

To moskeer i området

Ekstremismeforsker ved HiOA, Lars Gule forteller at det ligger to moskeer nesten rett ved hverandre der angrepet skjedde.

Den mest kjente av disse er en av de store moskeene i London, Finsbury Park-moskeen som tidligere har vært brukt av flere ekstreme islamister. Dette har gjort at moskeen har blitt godt kjent i Storbritannia.

– Det er ikke urimelig å tenke seg at angrepet i natt har vært rettet mot personer i denne moskeen. Men det var også flere personer fra en annen nærliggende moske i dette området, og det var noen av dem som ble rammet av angrepet, forteller Gule.

BRITAIN-HAMZA/

BØNN UTENFOR MOSKEEN: Abu Hamza al-Masri, her fotografert under bønn utenfor moskeen i 2003.

Foto: TOBY MELVILLE / REUTERS

Terrorsiktet imam

Finsbury Park-moskeen har flere ganger vært omtalt i norske medier, blant annet fordi Abu Hamza al-Masri (56) har vært imam der. I 2004 ble den tidligere London-predikanten terrorsiktet.

Etter en lang tautrekking ble al-Masri, som allerede hadde kommet i offentlighetens søkelys gjennom sitt virke som imam på 90-tallet, utlevert til USA.

Senere ble han dømt til livstid i fengsel av en føderal domstol i USA, for elleve tilfeller av terrorisme og kidnapping, samt koblinger til Al Qaida og Taliban. Dommeren kalte predikantens handlinger «barbariske» og «onde» da han leste opp dommen i New York i 2015.

Myndighetene i USA og Storbritannia mener den radikale imamen i årevis holdt prekener i Finsbury Park-moskeen i London som bidro til å inspirere en generasjon av væpnede islamister.

Traff al-Masri ved Finsbury Park

Shoe Bomb

«SHOEBOMBER»: Richard Reid ble omtalt som skobomberen fordi han hadde gjemt sprengstoff i skoen sin. Han ble overmannet på et fly fra Paris til Miami i 2001, uten at sprengstoffet gikk av.

Foto: Elise Amendola / Ap

Magnus forteller at han flere ganger har kommet borti Finsbury Park og miljøet rundt moskeen i sitt arbeid.

– Jeg traff faktisk al-Masri i 1998, da hans sønn ble arrestert med våpen i Jemen. Det var i forbindelse med at jeg jobbet med CNN og var utenfor moskeen, sier Ranstorp.

Han beskriver al-Masri og moskeen på den tiden som «ganske ekstreme».

– Det har absolutt vært en radikal moské, og al-Masri var på mange måter mannen som ledet dette miljøet. Noe av det jeg husker best, var at han hyllet flykaprerne etter 11. september, sier Ranstorp.

Terrorister frekventerte moskeen

Det er tidligere kjent at flere Al Qaida-tilhengere har gått i moskeen, blant dem «skobomberen» Richard Reid og Zacarias Moussaoui.

Richard Reid er dømt til livsvarig fengsel for å ha forsøkt å sprenge et fly ved hjelp av eksplosiver skjult i en sko. Den britiske tilhengeren av Osama bin Ladens terrornettverk erklærte seg skyldig i tiltalen.

New York, 11. september 2001

Terrorforsker Magnus Ranstorp sier Abu Hamza al-Masri hyllet flykaprerne som kjørte to fly inn i tvillingtårnene i New York 11. september 2001.

Foto: Spencer Platt / Getty Images

Franske Zacharias Moussaoui er dømt til livstid i fengsel, uten mulighet for løslatelse, for å ha medvirket i terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Han anket dommen på livsvarig fengsel etter å først ha tilstått. Begrunnelsen var at han ikke skjønte det amerikanske rettssystemet da han svarte ja på skyldspørsmålet, sier hans advokater.

I 2002 rapporterte The Guardian at noen hadde fått våpenopplæring med AK-47 inne i bygningen.

Abu Hamza al-Masri sa da at det ikke så langt han visste så hadde det ikke skjedd noen «skadelige aktiviteter» i moskeen. Men han innrømmet at han ikke kunne overvåke alle deler av bygningen, skriver avisen.

Mer moderat retning

Lars Gule

Lars Gule, ekstremismeforsker ved HiOA.

Foto: NRK

I 2003 ble moskeen stormet av over hundre politifolk og stengt. Først i februar 2005 ble den gjenåpnet, da med en ny styreleder støttet av den muslimske foreningen av Storbritannia (MAB). I den forbindelse oppfordret også London-politiet ledelsen om å forsøke å snu ideologien i en mer moderat retning.

Ifølge flere britiske medier tok Finsbury Park da et oppgjør med sin radikale fortid, og nektet blant annet al-Masris tilhengere å besøke moskeen.

Gjenåpningen skjedde med støtte fra Muslim Association of Britain, som blant annet har markert seg som motstandere av Irak-krigen og med arbeid for større muslimsk deltakelse i britisk samfunnsliv.

«Mainstream» moské

I 2014 stengte banken HSBC likevel moskeens bankkonto. Dette skyldtes rapporterte forbindelser til terrorisme før 2005, basert på informasjon fra nyhetsbyrået Reuters.

Moskeen saksøkte Thomson Reuters for dette og vant i 2017, og Reuters ble pålagt å publisere en unnskyldning og betale erstatning til moskeen, ifølge Wikipedia.

Gule sier den nye ledelsen har lyktes med å trekke ideologien i en mer moderat retning. Han påpeker at det ekstreme miljøet som har vært knyttet til Finsbury Park alltid har vært kontroversielt, også internt i moskeen.

– Det er på ingen måte alle som tilhører denne moskeen som har tilhørt noe ekstremt miljø. Likevel ble den altså et tilholdssted for en del ekstremister, ikke minst med utgangspunkt i enkelte ekstreme imamer. Men etter utskiftningene så har man fått en mer «mainstream», moderne moske de siste årene, forteller Gule.

Laster kart, vennligst vent...
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt