Er finsk og svensk Nato-medlemskap fortsatt i spill?

Da alle de sentrale statslederne hadde holdt sine pressekonferanser, entret Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan scenen på Nato-toppmøtet.

Han sa at Sverige og Finland må oppfylle sine løfter for å slippe inn i Nato.

– Hvis ikke er det utelukket å sende avtalen til parlamentet for å bli vedtatt, sa han.

Utspillet kom bare to dager etter at han gikk med på å heve blokaden.

Hvorfor gjorde han det?

Erdogan ville sende en beskjed til Sverige og Finland.

Finlands president og Sveriges statsminister hadde i forkant uttalt at det ikke er opp til dem, men til domstolen, å ta stilling til utleveringsbegjæringer.

De to landene har i avtalen med Tyrkia lovet å inngå utleveringsavtaler og behandle eksisterende tyrkiske utleveringsbegjæringer for terrormistenkte raskt og grundig. Men uten å love noe om utfallet av sakene.

Utspillene om domstolens uavhengige rolle kan ha fått Tyrkias president til å stille spørsmål ved hvor dypt ønsket om å lytte til Tyrkias terrorbekymring stikker.

Hvis det utelukkende er opp til domstolen å handle for å imøtegå deres bekymringer, hvorfor kommer politikerne med løfter da?

Ikke tape ansikt

Erdogan talte også til egne velgere da han kom med de nye kravene.

Tilhengerne hans liker at han forsvarer Tyrkias sak og ikke gir ved dørene. Og han trenger all den støtte ha kan få dersom han skal vinne valget om mindre enn ett år.

Men presidenten har fått kritikk i hjemlandet etter at han inngikk avtalen.

Nasjonalister, som vanligvis støtter Erdogan, har ment at avtalen er for lite konkret.

Opposisjonen kritiserer ham for å vingle i Nato-spørsmålet, fordi han tidligere i juni uttalte at Sverige og Finland ikke fikk bli med i Nato så lenge han satt ved makten.

Det har vært en stående vits på sosiale medier de siste ukene i Tyrkia at Sverige og Finland kom til å bli med i Nato. Nettopp fordi presidenten sa nei.

Erdogan er beryktet for sine helomvendinger.

Men kan Tyrkia fortsatt blokkere medlemskap for Sverige og Finland?

Tyrkia kan i teorien gjøre det, men spørsmålet er om de vil.

Tyrkia har støttet utvidelsen av Nato tidligere, sist da Nord-Makedonia ble med for to år siden.

Erdogan er altså ikke imot nye medlemmer, men er nå på et nytt trinn i prosessen der han ser en mulighet til å forhandle.

Men for Erdogan har det også vært viktig å komme inn i varmen i vesten igjen. Spesielt har stemningen vært på frysepunktet mellom USAs president Joe Biden og Erdogan grunnet Tyrkias kjøp av russiske missilforsvarssystem for snart fire år siden.

Tyrkia ønsker å kjøpe F-16 jagerfly av amerikanerne, noe Erdogan nå har fått Bidens støtte til, selv om det må godkjennes av Kongressen.

Snart skal tiltredelsesprotokollen sendes til alle de 30 Nato-landene for godkjenning i parlamentene.

Samtidig kan det ligge an til nye forhandlinger.

Men selv om det kan gå flere runder før innlemmelsen er et faktum, vil denne utvidelsen neppe stanse helt på grunn av Tyrkia.

• Meiner Nato og Stoltenberg ofrar kurdarane for å få Sverige og Finland inn i Nato

• Den «svenske» byen i Tyrkia vil ikke ha Sverige inn i Nato