NRK Meny
Normal

Engelskmennene føler seg glemt i debatten om Skottland

COLCHESTER, ENGLAND: (NRK.no): I det skottene kan være i ferd med å endre Storbritannia for alltid, murres det lenger sør. Nå vil også engelskmenn ha eget parlament – for å sikre fremtiden til England.

Eddie Bone

Eddie Bone er engelsk, og såret. Han mener England og engelskmenn er fullstendig ignorert i debatten om skotsk løsrivelse fra Storbritannia.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Mens flertallet av utenlandske journalister befinner seg i Skottland, setter NRKs London-kontoret kursen mot den eldste engelske byen i øyriket. En liten by med drøye 120.000 innbyggere, nesten samtlige innfødte engelskmenn.

Byen Colchester ligger i Essex, en knapp times togtur nordøst for London. Da romerne regjerte, anla de hovedstaden sin nettopp her. Senere har sakserne, normannerne og andre satt sitt preg på stedet.

NRK har reist hit for å møte noen av dem som er sinte for at England ikke tas hensyn til i spørsmålet om skotsk løsrivelse fra Skottland.

– Engelskmenn er ignorert

Utenfor den snart tusen år gamle normanniske borgen i Colchester møter vi Eddie Bone, som leder kampanjen for opprettelse av et eget engelsk parlament.

Mens Skottland har sitt parlament, og Nord-Irland og Wales har sine lovgivende forsamlinger – i tillegg til sine folkevalgte i det britiske parlamentet, har ikke England noe slikt organ.

– Vi har ingen regjering, vi har ingen førsteminister, vi har ikke institusjoner som setter Englands interesser først. Så enkelt er det. Ser du på Skottland, Wales og Nord-Irland har de førsteministere som taler deres sak. Hvem snakker for England? Det er ingen, sier Bone oppgitt.

– Så dere føler dere glemt?

– Jeg vil ta det et steg lenger. Vi er faktisk fullstendig ignorert, aktivt ignorert. Vi er helt ekskludert fra debatten. Regjeringen er bare opptatt av å ikke såre skottene ved å snakke om det engelske!

Stemmen til den tidligere sykepleieren er harmdirrende mens han lister opp hvordan alt som er engelsk overkjøres. Kampanjen er satt sammen av folk fra alle politiske lag, de kommer fra både venstre- og høyresiden i politikken.

Flyer med ja til engelsk parlament

Kampanjen for et eget engelsk parlament har fått vind i seilene.

Foto: NRK

– Vi kjemper rett og slett for at England skal blir representert på en rettferdig måte. Vi skal gi skottene mer makt, mens vi bare lar England fare.

– Det er faktisk en helt avskyelig ting å gjøre. Det kommer kun til å bygge opp motstand i England i sitt forhold til Skottland, sier Bone.

Uansett utfallet av den skotske avstemningen på torsdag, tror han Storbritannias tid som nasjon snart er over. Skulle nei-siden få flertall nå, vil det komme andre folkeavstemninger.

I dragkampen om hvem som skal ha med seg hva i skilsmissen, vil han posisjonere England best mulig.

Vil bestemme

Fra de historiske områdene ved både den normanniske borgen og den gamle romerske muren som delvis står igjen fra 2.000 år tilbake, går vi inn i det moderne Colchester. Skjønt, som i engelske byer flest, har hus gater navn fra fordums storheter og herskere som pryder mange av områdene vi går gjennom.

I jakten på «det engelske» er det naturlig å stoppe innom «The Frying Castle» i gågaten. Ifølge en plakat på utsiden er dette det beste fish & chips-stedet i byen. Matretten har blitt gomlet på De britiske øyer i 150 år, og ut fra mengdene den kurdisk-fødte innehaveren Alexander Gokman danderer klart for frityren, skal mange mager fylles i løpet av dagen.

Ved et av de mørke trebordene sitter Luke Quinton med kjæresten. Han tilhører den viktige Colchester-garnisonen som har vært her helt tilbake til romernes tid. Vi har knapt nevnt «Skottland» før han deler sin irritasjon.

– Hvis de absolutt vil være uavhengige, så la dem gjøre det. Synd for dem hvis de roter det til for seg selv, da kommer de nok krypende tilbake og vil gjenforenes igjen.

Ifølge ham er det slik de fleste han kjenner tenker. Vil skottene løsrive seg, så får de gjøre det. Men at ingen snakker om Englands rolle oppe i det hele, og hva slags betydning en løsrivelse vil få for engelskmenn, liker han dårlig. Veldig dårlig.

– Alt handler bare om skottene. Ingen sier at dersom de blir uavhengige skal vi gjøre sånn og sånn for de engelske, ikke noe om skatter skal senkes eller heves. Ingenting.

– Så det er ganske frustrerende, de snakker ikke om oss. Jeg har ikke hørt en eneste politiker som har sagt hva han vil gjøre for oss hvis de løsriver seg, sier Quinton.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Engelskmenn mener de også må få delta i avgjørelsen om Skottland skal løsrive seg fra Storbritannia.

Innehaver av «The Frying Castle», Alexander Gokman, og de andre i Colchester er enige om en ting: England burde også få si sin mening om Storbritannias fremtid. Dette er ikke et spørsmål som kun bør overlates til skottene.

På nabobordet sitter ekteparet Lewis. Kona Katy er halvt skotsk, og sier hun synes spørsmålet om løsrivelse er vanskelig. Men hun synes det er veldig rart at den store engelske befolkningen ser ut til å liten eller ingen betydning.

– Jeg synes det for lite av England i Storbritannia. Vi skal være i union, men alle de andre landsdelene har sine parlamenter. Jeg føler meg litt ekskludert når det gjelder utviklingen, det virker ikke som regjeringen vil gjøre noe i denne delen, her i England.

Ektemannen Daniel er enig.

– Det er veldig rart egentlig. Hvis skottene får sine uavhengighet, hva med oss og et parlament? Akkurat nå består parlamentet av alle fire regionene, og de andre har sine forsamlinger. Hva skal England gjøre? Vi havner i politisk trøbbel, sukker han.

Engelskmennene imot løsrivelse

Vi jakter videre etter de engelske stemmene, og en lokal pub er ofte et sikkert sted å treffe på folk.

På «Little Crown» noen hundre meter lenger ned i gaten, sitter Howard Leach med en formiddagspint. Som selskap har han skottenes nasjonalistleder Alex Salmond. På en fjernsynsskjerm – med lyden av.

Leach forteller at han følger utviklingen nøye, men klarer ikke å forstå hvorfor han som engelskmann skal holdes utenfor, at fire millioner skotter – som attpåtil er delt på midten – skal få lov til å bestemme over fremtiden til over 60 millioner briter.

Carmen Bennett i puben Little Crown i Colchester

Carmen Bennett savner at noen spør hva engelskmennene mener om at skottene vil ut av unionen Storbrbritannia.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Howard Leach

Engelskmenn og skotter har en ting felles, de setter pris på en god øl. Howard Leach skulle ønske at det samme gjaldt unionen.

Foto: Johan E. Bull / NRK
– Folket skulle bli gitt muligheten til å stemme, det er en del av historien, så alle burde ha muligheten til å si sitt, mener han.

Bak disken sjonglerer Carmen Bennett ølglass og matbestillinger.

Hun sier hun ikke følger altfor nøye med på debatten, men sier som mange andre at hvis skottene på død og liv vil trekke seg ut av Storbritannia, må de gjerne gjøre det for hennes del. Men synes samtidig det er merkelig at hvor lite regjeringen og andre politikere er av nasjonens største befolkning, nemlig engelskmennene.

– Med hele denne Skottland-greia er alle bare opptatt av hva skottene mener, men det er ingen som spør hva engelskmennene mener om at skottene river seg løs fra oss.

– Vi kommer jo til å miste noe vi også, akkurat som skottene må gjøre sine ofre når de går gjennom endringer. Jeg antar at det gjør England mer uavhengig når de river seg løs fra oss.

– Vil det bety noe mer å være engelsk?

– Ja jeg tror det, smiler hun unnskyldende og skynder seg til ventende kunder som skal ha lunsj.

Mens skottene er mer eller mindre delt på midten i spørsmålet om løsrivelsen, støtter 19 prosent av engelskmennene en løsrivelse, mens 59 er imot, ifølge en meningsmåling gjengitt i avisen The Times lørdag.

Det engelske flagget vaier oftere

Det offisielle flagget til Storbritannia, Union Jack, er en sammensmeltning av det engelske Georgs-korset, det irske St. Patricks-korset og det skotske Andreas-korset.

I tillegg har Wales sitt offisielle flagg med Tudor-fargene og den røde dragene, og Skottland sitt blåe flagg med det hvite Andreas-korset på.

England og Nord-Irland har ikke offisielle flagg, kun uoffisielle som ofte brukes til mer uhøytidelige anledninger.

Det vil si, det engelske flagget, og også St. Georgsdagen 23. april, har fått fornyet mening gjennom debatten rundt skotsk uavhengighet. Flagget har i flere år vært en vanlig synd hver gang det engelske landslaget spiller kamp, men er nå stadig oftere å se fra flaggstenger i hager både i og utenfor London på vanlige dager.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det britiske flagget, det engelske flagget og det skotske flagget

På grensen mellom England og Skottland henger det britiske, skotske og engelske flagget side om side. Gitt at Union Jack er en sammensmelting av det irske, engelske og skotske, lurer mange hva som vil skje med 'fellesflagget' hvis Skottland går ut av unionen.

Foto: Andy Buchanan / Afp

De hvite og røde fargene går også igjen i kampanjemateriellet til kampanjen for et engelsk parlament.

– Vi brukte flagget nylig i en demonstrasjon for å vise hvordan vi som engelskmenn blir sensurert, peser fagforeningsmannen James Black, mens han sloss med pappesker og skrivebord i forsøket på å vise frem et av de engelske flaggene sine de hadde stuet bort siden demonstrasjonen.

Fagforeningen er en aktiv støttespiller til parlamentskampanjen, og har valgt å være en engelsk fagforening, noe som er ytterst sjeldent, for ikke å si unikt.

– Det er ingen organisasjon som ser etter interessene til kun engelske arbeidere. Det er fagforeninger i Skottland, Wales og Nord-Irland, egne kongresser faktisk, men i England er det kun en britisk organisasjon, sier Black.

Han er frustrert over at de etablerte politiske partiene ikke vil jobbe for en egen selvstyremyndighet for England, og han mener dermed at England ikke eksiterer konstitusjonelt, i motsetning til de tre andre regionene.

James Black

Fagforeningen til James Black er kun en engelsk fagforening, ikke britisk.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Det er lover som gjelder folk i England som stemmes over av skotske, walisiske og nordirske ministre, så vi synes det er helt utrolig at det ikke finnes et engelsk parlament, sier fagforeningslederen.

– Men England utgjør utvilsomt den største delen av Storbritannia, og har langt flere folkevalgte i det britiske parlamentet? spør NRK.

– Det er et godt argument, men det finnes også et motargument – nemlig at den største delen av Storbritannia har ikke egen representasjon. Vi snakker ikke om å ta fra noen makt her, men det handler om å gi det engelske folket en stemme, en konstitusjonell stemme til å påvirke politikken som angår dem, sier Black.

Spørsmålet om en engelsk selvstyremyndighet har kommet opp flere ganger i forbindelse med at de andre regionene i Storbritannia fikk sine forsamlinger og parlamenter på 90-tallet, men det har så langt blitt stemt ned, ikke minst av hensynet til unionen.

Irritasjonen er ofte stor i de tre andre regionene over at landet styres hovedsakelig av engelskmenn fra London-regionen, og det har blitt sett på som et kontroversielt forslag.

Det har også vært foreslått å innføre mindre regionale selvstyrer rundt om i England, uten noen vedtak.

Det fantes et engelsk parlament frem til 1707, men det dette ble lagt ned på grunn av unionen med Skottland. Hva da når den unionen forsvinner?

I Storbritannias eldste by kan tilhengerne av økt makt til England fort dra nytte av skottenes valg om bare noen dager.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt