Viser frem et uavhengig Skottland i 600-siders rapport

Vitsene om gjerrige skotter er så mange og så gamle, at de fleste har hørt dem. Skjønt, i disse dager finnes det mange skotter – og briter, som er veldig opptatt av penger når de snakker om en eventuell skotsk løsrivelse fra Storbritannia.

I dag legger skottenes politiske overhode, og leder for nasjonalistpartiet, Alex Salmond, frem rapporten han mener vil vise at regionen er beredt til å bli et eget land.

Det er en tykk rapport, 600 sider, trykket foreløpig i 20.000 eksemplarer. De færreste har sett den, men i dag får alle som vil høre om den.

Det er det nærmeste vi kommer en fasit på hvordan Skottland skal bli en egen nasjon, dersom nasjonalistene vinner folkeavstemningen neste år.

En folkeavstemning de kontinuerlig ser ut til å tape ifølge meningsmålingene. Men det er fortsatt mange skotter som ikke har bestemt seg, og nå begynner kampen om deres gunst for alvor.

• Les også: Skottland klar for selvstendighet?

Sår tvil om økonomien

Selv om en eventuell løsrivelse vil påvirke hele Storbritannia, er det kun skottene som får være med i folkeavstemningen. Skotter bosatt i Skottland, nærmere bestemt. 18. september 2014 er den magiske datoen, og med mindre enn ti måneder igjen, må begge leire kvesse knivene.

Verken den britiske regjeringen, bestående av de konservative og Liberaldemokratene, eller opposisjonspartiet arbeiderpartiet (Labour) støtter en løsrivelse.

Men fordi det skotske nasjonalistpartiet gjorde et brakvalg i 2011, har partiet flertall i det skotske parlamentet, og trumfet derfor gjennom en folkeavstemning om det betente og evig tilbakevendende spørsmålet.

I London sitter en egen Skottland-minister, Alistair Carmichael. Han er selv skotte, og nyutnevnt for bare seks uker siden. Da var det rokeringer i statsrådene, og hans forgjenger ble fjernet. Nå har Carmichael, som tilhører liberaldemokratene, kort tid på seg til å bli en vektig stemme i debatten.

Da han møtte utenlandske journalister forut for rapporten hans meningsmotstandere skal legge frem, sådde han så mye tvil han kunne om et uavhengig Skottland.

– Det er mange spørsmål de må besvare, sa Carmichael.

– Hva slags valuta skal de ha? De har sagt de ønsker en valutaunion med resten av Storbritannia, men det har både finansministeren og opposisjonens finanstalsmann sagt er ganske usannsynlig. De må også forklare om kostnadsnivåene, hva slags avgifter skal de ha? Hva skal det koste å registrere en bil, alle ting vi tar for gitt, må de selv ha en mening om.

Økonomien har lenge vært kronargumentet for motstanderne av løsrivelsen.

– Hvordan de skal betale for fremtidige pensjoner. Det er færre i arbeid per pensjonist i Skottland enn i Storbritannia, sier Carmichael.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Setter sin lit til oljen

Oljefond og oljepenger er blant grunnsteinene i et eventuelt uavhengig Skottland. Enorme olje- og gassressurser hentes inn til nettopp Skottland, hovedsakelig til byen Aberdeen på østkysten.

De skotske nasjonalistene har lenge sett seg leie på at verdiene kanaliseres ned til London, for deretter å bli fordelt utover hele Storbritannia. De mener de får for lite igjen, og ønsker å kontrollere oljerikdommen selv.

Og står man nettopp på kaia i Aberdeen og skuer østover, så er det kortere til vennskapsbyen Stavanger i Norge, enn ned til maktapparatet i London.

Norge dukker svært ofte opp i debatten på et land som løsrev seg fra et annet, og har klart seg svært godt på egen hånd. Skjønt, en viss forskjell er det på å løsrive seg i 1905, nesten 70 år før Norge ble en oljenasjon – og å løsrive seg i 2016 etter å ha delt oljeressurser med 55 millioner andre landsmenn i årevis.

– Den skotske regjeringen legger frem planer for fremtiden, uttalte nasjonalistleder Alex Salmond forut for dagens fremleggelse. – Nå skal vi få med hele den skotske befolkningen i debatten om hvordan vi skal bygge et bedre Skottland.

Han la til: – Rapporten vil i detalj vise at Skottlands finanser er i bedre stand enn Storbritannias, og vil vise at vi har stått for langt større bidrag til fellesskapet per hode, enn Storbritannia ellers – gjennom 30 år.

Norges oljefond er også noe nasjonalistene har sett på som en redning for seg selv, og mener at de ved å kontrollere oljeinntektene på egen hånd raskt kan bygge opp et fond som vil gagne fremtidige generasjoner. Men i London er ikke troen like sterk.

Da NRK spurte regjeringens mann for Skottland, Alistair Carmichael, svarte han følgende:

– Jeg tviler på at det vil være nok penger til å bygge opp et oljefond slik dere har hatt i Norge i flere år. Jeg tviler på det fordi de selv har fått ekspertråd som taler mot det, eksperter som sier at de i så fall må låne de pengene de putter inn i oljefondet sitt, for å samtidig kunne betale for offentlige utgifter. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor de vil gjøre det.

Mange å overbevise

Spørsmålet om skotsk uavhengighet er en gjenganger hos meningsmålerne. Og variasjonene er store. Med unntak en av måling det skotske nasjonalistpartiet selv bestilte, og som viste nærmest dødt løp, leder motstanderne av uavhengighet på samtlige meningsmålinger.

Om lag halvparten av skottene sier nei, et sted mellom 25 og 35 prosent sier ja, avhengig av byrå som har utført undersøkelsen. Med andre ord er det mange som ikke har bestemt seg ennå, og som vil følge fremleggelsen av rapporten i dag nøye. Enten for å få bekreftet sin frykt, eller få svar på det de trengte for å støtte uavhengighetsspørsmålet.

En måling som ble publisert på ettårsdagen for avstemningen, publiserte meningsmålingsbyrået Yougov en måling uten usikre stemmer, og fikk da en overvekt av nei til uavhengighet på 62 prosent, mens 38 altså var for.

Mye av retorikken fra nasjonalistene har gått på «oss» og «dem», eller London mot Skottland.

Partileder Alex Salmond, som får mye av æren for at partiet har fått en så sterk posisjon, nekter å gå i debatt om saken med andre politikere enn statsminister David Cameron. Cameron på sin side har avstått, nettopp for ikke å vise at han er skottenes motpol.

Dermed er det hans nestleder, og andre nedover i partiet som har måttet krysse klinge med konservative, liberaldemokrater og arbeiderpartifolk.

De 600 sidene som legges frem i Glasgow i dag, vil bli studer nøye. Ingen bør bli overrasket over at det vil komme kritikk fra regjeringen og opposisjonen, eller at nasjonalistene vil bruke dokumentet som bevis for at «yes, we can». 297 dager gjenstår, ingen tør slå fast seier eller nederlag.

• Ytring: Asterix og den store folkeavstemningen