Dette er de uløste temaene

Pund eller ikke pund. Dronning eller ikke dronning. En rekke store spørsmål er foreløpig ubesvart og uløst hvis Skottland bryter ut av unionen Storbritannia.

Britiske pund

Dronning Elizabeth II er foreløpig statoverhode, både for Skottland og på britiske pund. Motstanderne av skotsk selvstendighet truer med at skottene vil miste både monarken og pengene.

Foto: LEONHARD FOEGER / Reuters

Valuta:

Ett av de store spørsmålene er hvilken valuta et løsrevet Skottland skal ha.

Nasjonalistene som kjemper for selvstendighet ønsker å beholde britiske pund - Pound sterling – som valuta, i en valutaunion med England, Wales og Nord-Irland. Argumentet er at det er til alles beste.

SNPs plan for Skottlands uavhengige fremtid

Dette er hviteboken for SKottlands fremtid.

Foto: Andy Buchanan / Afp

Svaret fra motstanderne, inkludert statsminister David Cameron og finansminister George Osborne, er et klart nei. Det samme med sjefen for den britiske sentralbanken, Bank of England, Mark Carney.

Sentralbanksjefen mener felles valuta krever én sentralbank i tillegg til felles bankreguleringer, felles skatteregler og felles utgiftsbruk.

Frykten er at et selvstendig Skottland skal leve over evne og ta opp store statslån, som igjen vil påvirke verdien av pundet.

Nasjonalistenes svar er at EU-land som Tyskland, Østerrike og Finland klarer seg med felles valuta, men bestemmer selv over den økonomiske politikken, inkludert inntekter, utgifter og skattenivå.

Økonomi:

Ifølge den skotske regjeringen rår den kun over 7 prosent av Skottlands inntekter, og skottene har vist gjennom stemmegivning i valg at de ønsker en annen fordelingspolitikk og en annen skatteprofil enn hva flertallet i det britiske parlamentet står for.

Unionist-tilhengerne peker på at Skottland får overført 30 milliarder pund hvert år fra den britiske felleskassen, at storparten av disse vil forsvinne ved en selvstendighet og at det er høyst uvisst om man vil makte å erstatte disse milliardene.

Det er også uklart hva som skal skje med den britiske statsgjelden ved en deling. Den skotske førsteministeren Alex Salmond har sagt at hvis skottene ikke får lov til å dele pundet, så kan ikke Skottland ta sin del av ansvaret for den store statsgjelden.

I sluttspurten har de store partiene som er imot skotsk selvstendighet lovet at det skotske parlamentet skal få langt større selvbestemmelsesrett når det gjelder den økonomiske politikken, inkludert hvilket skattenivå man ønsker.

Siste-liten-løftene er utformet av tidligere statsminister Gordon Brown, selv skotte.

Det skotske næringslivet er delt; noen mener at et selvstendig Skottland med egne lover og regler vil være mer konkurransedyktig enn hva det er i dag, andre hevder at skotske bedrifter klarer seg bedre hvis man forblir innen unionen.

Det har vakt oppsikt at storbankene Bank of Scotland og the Royal Bank of Scotland, som har sine hovedkvarter i Edinburgh, har vedtatt å flytte hovedadministrasjonene til London hvis det blir et flertall for selvstendighet, for å forbli under britisk lovgivning.

Men det har vakt enda mer oppsikt at det britiske finansdepartementet lekket planene før styret i Royal Bank of Scotland formelt hadde tatt beslutningen.

Oljen:

Det andre store uløste spørsmålet er oljen og hvem som har retten til olje- og gassforekomstene på den nåværende britiske sektoren i Nordsjøen. 90 prosent av den britiske oljen hentes opp utenfor Skottland.

Inntekter fra olje- og gassindustrien, eller mer korrekt skatten fra selskapene som opererer på sokkelen, vil være det økonomiske fundamentet for den mulige nye nasjonen.

Disse skatteinntektene – den skotske andelen – er anslått til 57 milliarder pund frem til 2018, ifølge den skotske lokalregjeringen.

BPs plattform ETAP utenfor Aberdeen

Aberdeen.

Foto: Andy Buchanan / Afp

Skottlands førsteminister Alex Salmond har flere ganger foreslått et skotsk oljefond, etter norsk mønster. En tiendedel av de årlige inntektene, rundt 1 milliard pund eller 10 milliarder kroner, skal settes av hvert år til fondet.

Men samtidig er det forventet et fall i oljeinntektene på 38 prosent frem mot 2017-18, ifølge Office for Budget Responsibility, et uavhengig britiske rådgivningsorgan. Ifølge anslag er det fortsatt nærmere 24 milliarder oljefat igjen på den britiske sokkelen, som utgjør 30–40 produksjonsår.

Motstanderne av selvstendighet mener det er risikabelt å bygge en fremtid for en ny nasjon på en næring som er vei nedover. Tilhengerne mener det er lenge nok igjen.

Storbritannias statsminister David Cameron hevder utvinningsfasen som industrien nå står foran, med mindre felt og maksimal utnyttelse av moderne teknologi for å få feltutbygginger lønnsomme, krever en mer solid nasjon enn et Skottland alene.

Også nye territorialgrensene mellom de to naboene, må forhandles om.

Militæret:

Skottland, England, Wales og Nord-Irland et felles forsvar, og flere viktige militærbaser er plassert i Skottland.

Hvordan utstyr og soldater skal deles vil bli et forhandlingsspørsmål ved en eventuell selvstendighet.

Den britiske ubåten HMS Astute

Den britiske ubåten HMS Astute på vei inn til marinebasen ved Faslane.

Foto: Andy Buchanan / Afp

Tidligere var det styrende Scottish National Party (SNP) imot at Skottland skulle være medlem av NATO, men partiet har endret politikk og ønsker at et selvstendig Skottland blir i forsvarsalliansen.

Derimot ønsker de ikke atomvåpen på skotsk jord.

De krever derfor at ubåtene som er stasjonert ved marinebasen ved Faslane på vestkysten skal vekk. Ubåtene er utstyrt med et atomrakettsystem kjent som Trident, og inngår i Natos atomvåpendeling

Ifølge SNPs «hvitebok» skal atomvåpnene være flyttet bort fra Skottland innen 2020.

EU:

Kan Skottland utenfor Storbritannia automatisk bli medlem av Den europeiske union, uten nye forhandlinger?

Ja, mener nasjonalistene. Nei, mener EU-kommisjonens avtroppende president José Manuel Barroso.

Barroso har hevdet at Skottland må søke om medlemskap på linje med andre og bli godtatt som medlem av de andre EU-statene.

Dronningen:

I utkastet til ny statsforfatning for Skottland som ble lagt frem 16. juni 2014 heter det at den britiske monarken skal forbli statsoverhode for Skottland.

Selvstyreforkjemperne viser til at dronningen er statsoverhode for land som Canada, New Zealand og Australia og at dette fungerer utmerket, både politisk og forfatningsmessig.

Dronning Elizabeth II og Alex Salmond

Den skotske førsteminister Alex Salmond ønsker å fortsette audiensene hos dronning Elizabeth.

Foto: ANDREW MILLIGAN / Afp

Mer usikkert er det om dronningen i det daglige er tenkt representert med en generalguvernør, slik ordningen er i de andre landene, gitt at hun uansett vil være så nær geografisk.

Dronning Elizabeth II er personlig sterkt knyttet til Skottland. Hennes mor, dronning Elizabeth, bedre kjent som Dronningmoren, kom fra en skotsk adelsfamilie, og den nåværende dronningen tilbringer mye tid på sine skotske eiendommer.

Hennes gemal, prins Phillip, bærer tittelen hertug av Edinburgh. Også andre medlemmer av kongefamilien har skotske adelstitler, noen av dem arvet fra den skotske familiegrenen.

Både ja- og nei-siden forsøker å utnytte dronningspørsmålet i slik grad at Buckingham Palace sendte ut en uttalelse hvor det ble understreket at «monarken er hevet over politiske veivalg» og at det er «fullstendig galt» at dronningen har et ønske om å påvirke utfallet av folkeavstemningen, som ifølge hoffet «er et spørsmål som folk i Skottland må avgjøre».

Men dronning Elizabeth skal visstnok være bekymret for splittelsen som råder, både blant britene og skottene.

Deler av «ja til selvstendighet»-siden ønsker at hvis det blir et ja-flertall i folkeavstemningen, så må det følges opp med en ny avstemning om fremtidig statsform, republikk eller konstitusjonelt monarki.

Statsborgerskap:

Alle skotter er nå formelt statsborgere av United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland. Blir Skottland en egen nasjon, vil skottene i stedet få skotsk statsborgerskap.

Ifølge konstitusjonsforslaget vil alle som fødes i Skottland når uavhengigheten trer i kraft bli skotske statsborgere. Det samme kan alle briter av ikke-skotsk herkomst som har vært bosatt i Skottland over en viss tid, hvis de selv ønsker det.

Britisk pass

Nå er omslagsteksten på britiske pass 'European Union United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland Passport'.

Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters

Også barn av skotter som bor utenlands vil ha rett på statsborgerskap, i likhet med dem som har en skotsk foreldre eller besteforelder.

Samtidig er det understreket at det skal tas særskilt hensyn til dem som bor på Orknøyene og Shetlandsøyene, fordi mange der ikke betrakter seg som en naturlig del av et selvstendig Skottland.

Den britiske regjeringen har uttalt at alle som blir skotter vil få mulighet til å ha dobbelt statsborgerskap, altså skotsk og britisk.

SISTE NYTT

Siste nytt