Mistenkt for å være Al Qaidas norske bombemaker: – Kan bli løslatt

Det var i mars kunne NRK avsløre at Anders Cameroon Østensvig Dale var pågrepet. 43-åringen har vært internasjonalt etterlyst i en årrekke. Norske myndigheter har lenge vært i villrede om hvor den terrorsiktede nordmannen er.

Nå er Dale fengslet i Jemens hovedstad Sana.

Byen er kontrollert av houthi-bevegelsen. Houthiene er en sjiamuslimsk opprørsgruppe, som kriger mot regjeringen i landet.

Nå mener flere Jemen-kjennere at det er en risiko for at Dale, som er en av AQAPs mest ettersøkte menn, kan forsvinne igjen.

I 2011 reiste Dale til Jemen. Der skal han ha sluttet seg til Al Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP), som på den tiden ble regnet som en av verdens farligste terrororganisasjoner. Ifølge amerikanske myndigheter lærte Dale å lage bomber i AQAP.

Advokat Solveig Høgtun er oppnevnt som forsvarer for Dale. Hun sier til NRK at hun ikke kan kommentere saken eller svare på spørsmål uten å ha snakket med sin klient.

I Jemen skal nordmannen ha fått opplæring av mannen som har blitt omtalt som Al Qaidas fremste bombemaker. Ibrahim Al Asiri er blant annet kjent for å ha konstruert en bombe som ble gjemt i brorens kropp. Han er også mistenkt for å ha vært hjernen bak «trusebomber-plottet», der en ung mann kom seg om bord i et passasjerfly med en bombe i undertøyet.

Noen måneder etter at Dale hadde kommet til Jemen, lekket flere europeiske etterretningstjenester en nyhet om at Dale var «operativ» og at han ventet på ordre om å utføre et terrorangrep i vesten.

Tre år senere, i 2014, innrømmet PST at de slet med å holde oversikt over Dale.

– Han er ikke lett å lokalisere. Vi har holdt på med dette i noen år, sa PST til NRK i forbindelse med terrorsiktelsen av mannen.

Ekspert: – Utrolig at han lever

Siden Dale reiste til Jemen har landet vært herjet av både borgerkrig og en internasjonal krig. Samtidig har USA har jaktet på Al Qaida-medlemmer i en intens dronekampanje. Norske myndigheter var lenge usikker på om Dale var i live.

– Jeg er overrasket over at han lever ettersom så mange i AQAP har blitt drept. «Turnoveren» har vært enorm, sier forsker Elisabeth Kendall til NRK.

Kendall er førsteamanuensis ved Pembroke College ved Universitetet i Oxford. Hun har AQAP som et av sine forskningsfelt.

Det finnes lite informasjon om hvor Dale har vært og hva han skal ha gjort i terrororganisasjonen. Kendall, som blant annet følger med på AQAPs propaganda og kommunikasjon, sier hun aldri har lest noe om nordmannen i dette materialet.

– Det er ganske utrolig at han fortsatt er i live. Han må ha blendet inn veldig godt, bemerker Kendall om mannen som konverterte til islam i 2008.

– Skal ha blitt arrestert i fjor

Frilansjournalist Shuaib M. Almosawa i Sana har på oppdrag fra NRK snakket med tre kilder som har tette bånd til Al Qaida på den arabiske halvøy. De mener å vite hvor Dale holdt til før han ble arrestert.

Kildene sier at Dale ble tatt av houthiene i Al Bayda-provinsen i 2021. Provinsen ligger sentralt i Jemen. AQAP har tradisjonelt stått sterkt her.

I september i fjor annonserte houthiene at de hadde kontroll over hele Al Bayda. Sjiamilitsen fortalte at de hadde renset sju leire i provinsen, som skal ha vært tilholdssteder for AQAP og IS.

Kildene i Jemen sier at Dale skal ha blitt arrestert i området etter å ha blitt skadet på en slagmark.

Informasjonen fra de lokale kildene har ikke vært mulig å bekreftet fra annet hold.

NRK vet at norske myndigheter fikk informasjon om arrestasjonen i slutten av 2021. PST har også fått informasjon om at Dale på et tidspunkt var innlagt på sykehus.

NRK har vært i kontakt med en talsperson for houthi-bevegelsen, Mohammed Abdul Salam.

Han har ikke svart på NRKs henvendelse om den norske statsborgeren.

Professor: – Norge vil ikke ta i saken

Dale er i søkelyset til flere land og organisasjoner. Han er den eneste nordmannen på FNs sanksjonsliste for IS og Al Qaida.

USA har også utpekt nordmannen som en «specially designated terrorist».

I 2014 ble Dale etterlyst gjennom Interpol. PST sa at de «ønsket å få Dale hjem». 195 land er medlemmer av det internasjonale politisamarbeidet, også Jemen.

Men ettersom Dale er i houthienes område, som den internasjonalt anerkjente regjeringen i Jemen ikke har kontroll over, kommer samarbeidet til liten nytte.

– Det sitter langt inne for Norge å be om en utlevering direkte til houthiene, ettersom de ikke er anerkjent av Norge som en stat, sier professor ved NMBU og Jemen-kjenner Stig Jarle Hansen til NRK.

– Hvordan synes du norske myndigheter bør agere?

– Man må ta en aktiv rolle her. Vi må prøve å få ut Dale og få han inn i et norsk fengselssystem. Han er tross alt en norsk statsborger, svarer Hansen og legger til:

– Men erfaringsmessig så tror jeg ikke at norske myndigheter er så interessert i å ta i denne saken.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de ikke har ytt konsulær bistand til Dale. UD vil ikke svare på om houthiene er kontaktet om saken.

Kan bli del av byttehandel

Nå sier flere eksperter at det er en risiko for at den etterlyste nordmannen kan gå under radaren igjen.

AQAP og houthiene kriger mot hverandre i Jemen. Likevel har gruppene de siste årene gjennomført en rekke fangeutvekslinger.

Ifølge en rapport fra den EU-støttede tenketanken Sana'a Center for Strategic Studies kan AQAP få ut så mange som 20 fanger i bytte for en spesielt verdifull houthi-fange.

Ifølge rapporten kan så mange som 70 prosent av Al Qaida-innsatte hos houthiene ha blitt løslatt i slike handler. Rapportskriveren har ikke tallfestet antallet, men skriver at det dreier seg om «flere dusiner».

Førsteamanuensis Elisabeth Kendall ved universitet Oxford i England sier til NRK at utvekslingene viser at pragmatisme vinner over ideologi.

– Det betyr ikke at AQAP og houthiene samarbeider om alt, at de er allierte eller venner. Det viser at de er pragmatiske og kan samarbeide når det passer dem begge, sier hun.

Kendall er overrasket over at Dale ikke er utvekslet allerede.

– Ettersom Dale har vært i organisasjonen så lenge setter AQAP sannsynligvis pris på ham. Han må ha oppnådd lojalitet. Men hvis houthiene vet at han er utlending vil de kanskje foretrekke å beholde ham. Han er mer verdifull og et bedre forhandlingskort som utlending, sier Kendall.

Også professor Hansen tror det er en risiko for at Dale forsvinner igjen.

– Det er store muligheter for å skjule seg i Jemen. Spørsmålet er hvilke kontakter Dale har. Hvis han for eksempel har giftet seg inn i en stammefraksjon så får han økte muligheter til å få beskyttelse og rett og slett forsvinne, sier Hansen til NRK.

– AQAP vil fortsatt ramme vesten

Hvis Dale skulle bli løslatt og gått inn i rekkene til AQAP igjen, ville han blitt medlem av en svært svekket gruppe.

En rapport skrevet av organisasjonen Acled, Armed Conflict Location & Event Data Project, peker på en aggressiv dronekrig, lokale kontraterror-tiltak og krig med IS som årsaker til svekkelsen.

Ifølge en fersk rapport fra FNs sikkerhetsråd består AQAP av «noen få tusen krigere».

Forsker Elisabeth Kendall ved Universitetet i Oxford sier at droneangrepene har desimert AQAP som gruppe. Hun mener tallet fra FN-rapporten er for høyt.

I tillegg til at mange er drept, gjør trusselen fra lufta at det er vanskelig å møtes, ha treningsleirer og offentlige arrangementer, forteller Kendall.

– På utsiden kan det se ut som Al Qaida har forsvunnet. På en måte har de det, men vi må ikke glemme at de fortsatt er der, under overflaten. De opererer på en ny måte. Sannsynligvis har noen slått seg sammen med lokale militser. Det vil være veldig farlig og risikofylt hvis man tror jobben er gjort. Det er den ikke, advarer Kendall.

Hun sier AQAP fortsatt har en ambisjon om å utføre terrorangrep mot vesten og arabiske regimer som er støttet av vesten.

Kendall tror det er vanskelig for Dale og andre AQAP-krigere å krysse grenser for å utføre angrep i utlandet selv.

Hun ser på et angrep mot internasjonal skipsfart som den mest alvorlige trusselen fra AQAP nå.

– En reell trussel er et maritimt angrep. Jemen har over 2000 kilometer kystlinje. Jeg tror AQAP har en ambisjon om et slikt angrep og jeg mener bestemt at dette er den største faren internasjonalt, avslutter hun.