Stor rapport: Fem klimasystemer i verden er i ferd med kollapse

Begreper som klimaendring og klimakrise skaper både frykt, sinne og bekymring blant folk. Mange kjenner også på en håpløshet, og at det allerede er «for sent» å redde planeten vår.

Men skal vi tro en rekke klimaeksperter, finnes det håp – selv om en ny rapport maler et heller dystert bilde.

For i løpet av det siste året har rundt 200 forskere samarbeidet om å identifisere noen av de største utfordringene vi står overfor.

De har også kommet med råd om hvordan vi best kan takle dem.

Mener det er kritisk

I 2023 har vi vært vitne til en rekke klimabaserte hendelser som bekymrer. Og flere av disse har også vært bakteppet for den nye rapporten.

Her nevnes blant annet hetebølgene som har herjet i store deler av Asia, massivt tap av havis i Antarktis og kanadiske skogbranner man ikke før har opplevd maken til.

Tempoet og omfanget av disse hendelsene har gjort det engelske begrepet «tipping points», eller på norsk vippepunkt, svært aktuelt.

Fenomenet blir beskrevet som når en liten endring gjør en stor forskjell for et (globalt) system. Endringene kan føre til store skader, og de kan være irreversible. Vippepunkter i klimaet handler om at systemer i naturen endres litt og litt før de når en endelig terskel.

En stor trussel

Det skal ikke være forsket mye på slike klimatiske vippepunkter. Men det er nettopp dette forskerne bak den nye rapporten har sett på.

De har identifisert mer enn 25 slike systemer og funnet at fem av disse på nåværende tidspunkt er svært kritiske.

Mye på grunn av den økende globale oppvarmingen.

– Slike vippepunkter i klimasammenheng utgjør trusler av en størrelse vi aldri før har møtt, sier professor Tim Lenton.

Han er ansatt ved Exeters Global Systems Institute og er en av hovedmennene bak rapporten. Det er Amazon-gründeren og milliardæren Jeff Bezos som har finansiert rapporten, gjennom sin filantrontropiske organisasjon Bezos Earth Fund.

– De kan utløse ødeleggende dominoeffekter, inkludert tap av hele økosystemer. Det kan føre til samfunnsmessige konsekvenser som politisk ustabilitet og finansiell kollaps.

Globale systemer på vippepunktet

Forskerne skriver at de fem kritiske punktene som er identifisert, er følgende:

• Grønnlandsisen
• Innlandsisen vest i Antarktisk
• Permafrost som tiner hurtig
• Varmtvannskoraller som forsvinner
• Den sub-polare strømvirvelen (Golfstrømmen)

Viktig, men usikkert

Jan Sigurd Fuglestvedt er forsker og ansatt ved CICERO (senter for klimaforskning). Han er også medlem av ledelsen i FNs Klimapanel.

Han sier forskning på dette området er bra, men at det er viktig med en klar rammesetting og definisjon. Og ikke minst fokus på hvilke tidsskalaer det er snakk om.

– Det er generelt bred enighet og god forståelse av viktige prosesser i klimasystemet, men det er ulike syn på begrepet «vippepunkter» og hvor nyttig dette er, sier han.

Fuglestvedt forteller videre at FNs Klimapanel har fokusert mer på irreversible og brå endringer, og at de har studert disse prosessene i et slikt perspektiv.

– FNs klimapanel skriver at det er flere potensielle, irreversible endringer som kan utløses, og at sannsynligheten øker med oppvarmingsnivå. Og la meg legge til at det er store usikkerheter her. Mer kunnskap om dette er svært verdifullt, sier klimaeksperten.

Hva bør vi gjøre?

Onsdag denne uka presenterte forskerne bak den nye rapporten innholdet på en pressekonferanse under klimakonferansen COP28 i Dubai.

UiO-forsker Manjana Milkoreit har hatt hovedansvar for å se på hvilke løsninger som kan redde planeten vår.

– Mye kan og bør gjøres for å møte truslene fra disse vippepunktene. Vår viktigste anbefaling er at den globale innsatsen innenfor rammen av Parisavtalen må akselerere, sier hun.

Det betyr at det må skje en endring i retning av rask utfasing av fossilt brensel. Her mener forskerne det bør være full stopp innen 2050.

Samtidig må vi forberede oss på potensielle konsekvenser av slike prosesser som kanskje ikke kan unngås, forklarer Milkoreit. Hun sier at sårbarhet for slike risikoer kan reduseres, men at man da må samarbeide for møte dem.

Videre mener forskerne bak den nye rapporten at det å utdype kunnskapen om slike vippepunkter er nødvendig. De foreslår et globalt toppmøte om temaet.

– Det er aldri for sent. Det kan godt være vi når 1,5 grader global oppvarming, men det betyr ikke at vi ikke kan få denne temperaturen ned igjen, sier UiO-forskeren.

Den nye rapporten kan du lese i sin helhet her.

07/12 Saken er oppdatert med hvem som står bak og har finansiert denne rapporten.