Urix forklarer

Dette vet vi om utenrikspolitikken til Tysklands nye regjering

Onsdag ble sosialdemokraten Olaf Scholz tatt i ed som Tysklands nye forbundskansler. Scholz lover fokus på Europa, og allerede fredag drar han til Paris.

Olaf Scholz, Tysklands nye forbundskansler.

Tysklands nye forbundskansler, Olaf Scholz, poserte for fotografene like etter at han var tatt i ed onsdag.

Foto: CHRISTOPH SOEDER / AFP

Olaf Scholz var visekansler og finansminister i Angela Merkels siste regjering og er regnet som en «forsiktig» politiker. Nå skal han regjere sammen med De grønne og Fridemokratene, FDP.

De grønnes leder, Annalena Baerbock, blir utenriksminister. Men Scholz liker å ha styringen i viktige spørsmål. Det er ventet at han vil styre mye av utenrikspolitikken.

Tyskland vil fortsette å se på seg selv som det økonomiske senteret og tyngdepunktet i EU. Men på noen punkter vil han skille seg fra forgjengeren, Angela Merkel.

Den nye regjeringens plattform er klar. Tyskland skal drive en verdibasert utenrikspolitikk, slik særlig De Grønne vil ha det.

Utenriksminister Annelene Baerbock tas i ed.

Utenriksminister Annelene Baerbock fra De grønne tas i ed i Forbundsdagen onsdag.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Det vi vet om regjeringens holdning i viktige saker kan oppsummeres i følgende 5 punkter:

1. En viss uenighet om Russlandspolitikken

Merkel var Putins viktigste samtalepartner i EU. De snakker hverandres språk, begge vokste opp øst for Berlinmuren og de forstod hverandre. Mange mente hun var for myk i forhold til Russlands president.

Hun støttet riktignok EUs sanksjoner etter annekteringen av Krim og uttalte seg svært kritisk om forgiftningen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.

Men hun talte også USA midt imot når amerikanerne ville stanse byggingen av gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland. Den gassen ville hun ha.

En tysk arbeider får på plass et rør i havna i Lubmin i Tyskland, der Nord Stream 2 kommer inn.

En arbeider i ferd med å styre på plass et rør til Nord Stream 2-ledningen i Lubmin i Nord-Tyskland. Gassrørledningen kommer i land der, etter å ha krysset Østersjøen fra Russland.

Foto: TOBIAS SCHWARZ / AFP

USAs president Joe Biden ønsker å bruke gassrørledningen som pressmiddel for å hindre at Russland angriper Øst-Ukraina. Det forutsetter at Scholz truer med å trekke seg fra den tysk-russiske avtalen.

De Grønne og utenriksminister Baerbock vil gjerne skrinlegge hele gassrørledningen.

Scholz har vært svært forsiktig med å uttale seg, men den tidligere finansministeren mente ledningen burde bygges ferdig. Nå er den ferdig, men det mangler en endelig, tysk godkjenning.

En russisk invasjon av Øst-Ukraina vil høyst sannsynlig tvinge ham til å trekke støtten.

– Prinsippet om grensenes ukrenkelighet må etterleves, sa Scholz i går.

2. Kina – mer fokus på menneskerettigheter

Merkel så Kina som en økonomisk samarbeidspartner, ikke minst som et viktig eksportmarked for tyske varer.

Hun nektet å velge mellom USA eller Kina. Det innebar også at hun var forsiktig med å kritisere brudd på menneskerettighetene.

Olav Scholz (t.h.) sammen med avtroppende forbundskansler, Angela Merkel (t.v.) onsdag.

Olaf Scholz (t.h.) sammen med avtroppende forbundskansler Angela Merkel (t.v.) onsdag.

Foto: Markus Schreiber / AP

En av testene på den nye regjeringens holdning handler om vinter-OL i Kina neste år.

USAs regjeringsmedlemmer vil boikotte arrangementet i protest mot håndteringen av menneskerettighetene. Det ble bekreftet av Det hvite hus mandag denne uka.

I går fikk Tysklands påtroppende forbundskansler spørsmål om han ville gjøre det samme. Svaret kan tolkes som et «nei».

– I en verden som må samarbeide, må man også sende signaler om at samarbeid nytter, sa Scholz.

Men i regjeringsplattformen står det at forholdet til Kina vil formes «i partnerskap, konkurranse og systemisk rivalisering».

Situasjonen for den muslimske uigur-minoriteten i Xinjiiang-provinsen nevnes for første gang i en regjeringsplattform. Regjeringen støtter også Hongkongs rett til å ha et politisk system som er ulikt det i resten av Kina.

Dette er helt i tråd med USAs linje. President Biden har fortsatt der Trump slapp. Han forsøker å samle en bred koalisjon for å hindre at Kina blir verdens økonomiske stormakt.

Kina forbereder seg på vinter-OL i 2022.

Kina er godt i gang med forberedelsene til vinter-OL neste år. Her en statue med tittelen «På date med vinter-OL».

Foto: NOEL CELIS / AFP

3. EU viktigste organisasjon, Frankrike først

I likhet med forgjengerne går forbundskanslerens første utenlandsbesøk til Frankrike. Det skjer allerede fredag.

– Kontinuiteten, det er meg, ha Scholz uttalt når det gjelder Europa-politikken. EU vil være i sentrum.

Men det vil ta litt tid å finne ut om han er i stand til å innta samme lederrolle som Merkel hadde. Hun brukte EUs institusjoner for det de var verdt for å løse store kriser, fra finanskrisen og det økonomiske sammenbruddet i Hellas til migrantkrisen i 2015.

Det gjenstår også å se hvordan han vil forholde seg til den franske presidentens gjentatte kritikk av Nato og Usa.

I 2019 kalte Emmanuel Macron alliansen «hjernedød», etter at USA trakk seg ut av Syria uten å konferere med Nato. I sommer kritiserte han Natos og USAs fokus på Kina som en trussel.

Macron mener Europa bør jobbe for «strategisk autonomi». EU bør bygge opp en egen, væpnet styrke, mener han.

Emmanuel Macron og Joe Biden i diskusjon under Nato-toppmøtet i Brussel 14. juni 2021.

Frankrikes president Emmanuel Macron (t.v.) insisterer på at Europa må sikre seg en viss autonomi i forhold til USA. Her i heftig diskusjon med president Joe Biden.

Foto: POOL / Reuters

Daværende tysk forsvarsminister, Annegret Kramp-Karrenbauer, svarte med en artikkel der det heter at det må bli en« slutt på illusjoner om europeisk strategisk autonomi».

4. USA-venn, men kritisk til atomvåpen

– Jeg er sterkt for Tysklands ansvar innenfor det transatlantiske partner skapet i Nato, sa Scholz i et intervju i august. I sikkerhetspolitikken velger han altså USA og Nato framfor det franske forslaget.

Denne holdningen gjør det også utelukket å samarbeide med venstresiden i partiet Die Linke. For dem er Nato en foreldet allianse som gjerne kan oppløses.

Men i likhet med Norge, vil den tyske regjeringen være observatør i Traktaten om forbud mot atomvåpen.

Det er fortsatt rundt 20 amerikanske B61 atombomber stasjonert på tysk jord. Både sosialdemokratene og De grønne mener i prinsippet at de bør fjernes. Det har uroet amerikanere og de europeiske atomvåpenmaktene.

Men koalisjonspartiene ble enige om å vurdere landet rolles i Natos atomstrategi på en «objektiv og omhyggelig måte». Det skal skje i forbindelse med at Tyskland faser ut flyene som trengs for å frakte og slippe bombene.

Britisk Tornado bombefly

Bildet viser britiske Tornado bombefly og er udatert. Flyene i det tyske luftvåpenet er utstyrt for å kunne frakte amerikanske B61 atombomber.

Foto: AP

5. Innvandrere og asylsøkere fortsatt velkomne

Den nye regjeringen lover å gjøre det enklere for innvandrere å få oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Det skal særlig bli enklere for faglærte arbeidere å komme inn i Tyskland.

Ifølge avisa Finanancial Times vil landet trenge 400.000 nye innvandrere hvert år for å dekke behovet for arbeidskraft.

Det skal også bli enklere med familiegjenforening for flyktninger. Asylsøkere skal kunne jobbe mens de venter på svar.

De rundt 800.000 syrerne som har kommet til Tyskland vil ikke bli deportert.

Men kriminelle migranter vil bli sendt ut, også til dagens Afghanistan.

Innvandrerbarn fra Syria, Polen og Romania på en skole i Berlin, september 2015

Innvandrerbarn fra Syria, Polen og Romania i en skoleklasse for innvandrere. Berlin, 11. september 2015.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Men helt umiddelbart må den nye tyske regjeringen finne ut hvordan den skal hjelpe Polen og Litauen med migrantene som Hviterussland har hjulpet til grensen.

Scholz har tidligere uttrykt forståelse for Polens beslutning om å forsterke grensen for å hindre at migrantene kommer seg inn.

SISTE NYTT

Siste nytt