Det russiske spesialskipet «Akademik Cherskiy» lå søndag ettermiddag fortsatt i den russiske havna Baltijsk i Østersjøen, ifølge appen MarineTraffic.
Men det er bare få timers seilas derfra til stedet hvor arbeidet med å legge de siste 150 kilometerne av Nord Stream 2 skal foregå.
Det tyske sjøfartsdirektoratet har sendt ut varsel om at skip i området må ta hensyn til at det skal foregå rørleggingsarbeid i tidsrommet fra 5. desember til nyttår.
Ny advarsel fra USA
I går kom USAs ambassadør i Tyskland med en siste advarsel.
– Nå er tidspunktet for Tyskland og EU til å iverksette stans i byggingen av rørledningen, sa ambassadør Robin Quinville til avisa Handelsblatt.
Dette er bare en siste påminnelse om at Tyskland tar en risiko.
Han hevder dessuten at ledelsen i Kreml vil bruke rørledningen til å splitte Europa.
Penger og makt
Det handler om penger, og det handler om hvem som skal ha makt i Europa.
USA ønsker å hindre at Tyskland gjør seg avhengig av russisk gass. Dessuten peker kritikerne på at særlig Ukraina vil gå glipp av store inntekter fra transitt av russisk gass til Europa.
President Trump ønsker at tyskerne heller skal kjøpe amerikansk gass.
Nord Stream 2 skulle etter planen vært ferdig i midten av 2020. Rørledningen på 1230 kilometer er den andre av to gassrør som for det meste løper parallelt gjennom Østersjøen.
Russiske Gazprom har en eierandel på 51 prosent.
Desember 2019: USAs trusler førte til stans
Kongressen i USA har vedtatt flere lover som alt er tatt i bruk for å presse Tyskland.
- Loven om beskyttelse av Europas energisikkerhet, PEESA trådte i kraft 20. desember 2019. Den retter seg særlig mot skip som deltar i Nord Stream 2. Den rammer også skip som legger rør for TurkStream fra Russland til Tyrkia via Svartehavet.
Loven virket momentant. Det ble full stans i arbeidet med å legge rør i Østersjøen. Den sveitsisk offshore-entreprenøren Allseas trakk seg fra prosjektet.
- Det amerikanske utenriksdepartementet bestemte deretter at en eldre lov om sanksjoner også skal omfatte Nord Stream 2.
- Kongressen vedtok torsdag i denne uka The National Defense Authorization Act. Loven er en del av budsjettprosessen og klargjør hva forsvarsdepartementet skal prioritere i 2021. Sanksjonene rettet mot firmaer og personer som bidrar til gassrørledningen skal utvides.
Les mer:
Straffetiltakene
Til sammen utgjør disse lovene et omfattende sanksjonsregime.
- Personer og selskap som investerer i, bidrar med utstyr til eller låner penger til Nord Stream 2, kan bli utsatt for sanksjoner.
- Skip engasjert i rørlegging er et særlig mål for straffetiltak. Det omfatter også selskaper og personer som har solgt eller leid ut fartøyene, eller levert utstyr til bruk i prosjektet.
- Forsikringsselskap og sertifiseringsselskap er også omfattet av sanksjonene.
- Aktuelle straffetiltak er visanekt og frysing av all eiendom i USA som tilhører selskapet eller sentrale personer i selskapet.
Ifølge Tysklands utenriksminister, Heiko Maas, er over hundre selskaper fra 12 europeiske land involvert i Nord Stream 2, halvparten av dem fra Tyskland.
Veritas trakk seg
DNV GL, tidligere Det Norske Veritas, ga i forrige uke beskjed om at de trekker seg fra arbeidet med å dokumentere at rørleggingsarbeidet skjer i samsvar med gjeldende standarder.
– Vi har funnet ut at DNV GLs arbeid med verifisering knyttet til skip med utstyr som jobber for Nord Stream 2 prosjektet kan rammes av sanksjoner, skriver kommunikasjonssjef Robert Andrew Coveney i en e-post til NRK.
Coveney sier også at det dermed er uklart om DNV GL kan utstede sertifikatet som godkjenner en eventuell ferdigbygd rørledning, slik oppdraget lød på. En slik godkjenning forutsetter at de kan være til stede og observere alle deler av prosessen.
Press fra Trump, tilbud fra Tyskland
President Donald Trump har i flere år kjørt en bredside mot Tyskland og Nord Stream 2.
– Tyskland er blitt Russlands gissel, sa Trump under et frokostmøte med Jens Stoltenberg i juli 2018.
Trump fant det «svært upassende» at USA betaler for å forsvare Europa mot Russland, mens Tyskland «betaler milliarder av dollar til Russland» for gass.
Trump ønsker også at USA skal prioritere å kjøpe amerikansk skifergass i stedet for den russiske gassen.
For å blidgjøre amerikanerne tilbød Tyskland seg derfor i august å bygge to terminaler for lagring av flytende naturgass som kan fraktes på skip fra USA.
Det har ikke hjulpet så langt.
Merkel står på sitt
Mange trodde at forgiftningen av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ville være dråpen som fikk forbundskansler Angela Merkels regjering til å stanse rørleggingsprosjektet.
Navalnyj ble evakuert til Berlin for behandling, og det er bekreftet at han ble forgiftet med den russiske nervegiften Novitsjok.
- Les mer:
Men trass i ulike meninger internt i eget parti, har Merkel nektet å la seg presse av USA. Nå har hun svart gjennom handling.
Det tyske sjøfartsdirektoratet ville ikke gitt tillatelse til å gjenoppta arbeidet med rørledningen uten regjeringens godkjennelse.
Arbeidet vil skje i dansk og tysk farvann i Østersjøen. Danskene har også gitt grønt lys.
Russisk skip mindre sårbart
Det russiske nettstedet Teknoblog.ru skrev 2. desember at det russiske fartøyet «Fortuna» kan bli brukt i tillegg til «Akademik Cherskiy» på de siste 150 kilometerne.
En talsmann ved Nord Stream AGs hovedkontor i Sveits ville ikke bekrefte overfor NRK hvilke skip de kommer til å bruke. Men også «Fortuna» befinner seg nå i en havn i nærheten av den tyske havna Mukran, der rørene ligger.
Ved å bruke russiske skip er selskapet mindre sårbart for sanksjoner som kan hindre at gassrørledningen blir ferdig.
Men de tyske, nederlandske og franske partnerne til Gazprom kan fortsatt rammes.
Ettersom rørleggingen har stått på stedet hvil i et år, har USA latt være å sette hardt mot hardt overfor de involverte firmaene.
Det kan komme til å endre seg nå.
Delstat vil hjelpe firmaer å omgå sanksjoner
Flere tyske medier melder at den politiske ledelsen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern arbeider med planer for hvordan de kan omgå amerikanske sanksjoner.
Alle de involverte havnene på tysk side ligger i denne delstaten. Det er også her Nord Stream 2 kommer i land, i Lubmin øst for byen Greifswald.
I august skrev tre amerikanske senatorer et brev til havnemyndighetene i byen Sassnitz, der de truer med omfattende sanksjoner mot Mukran havn. Mukran brukes blant annet som lagerplass for gassrør. Den er også tenkt å være servicehavn for russiske skip som deltar i fullføringen av prosjektet.
De tre republikanerne gjør det klart at USA vil kutte alle bånd til havna og alle som har noe med den å gjøre, kommersielt og finansielt.
Delstatsminister Manuela Schwesig kalte brevet «utpressing».
Avisa Nordkurier skriver at Schwesig vurderer å opprette en «klimastiftelse». Stiftelsen skal brukes for å arbeide for «allmennyttige formål».
I klartekst betyr det å gi oppdrag til firmaer som bidrar til å ferdigstille en rørledning som vil gi Tyskland renere energi mens kull avvikles.
Men kritikerne peker på at også en slik stiftelse kan havne på USAs sanksjonsliste.
Vil det bli annerledes med Biden?
Nord Stream 2 kan bli den første store styrkeprøven mellom president Joe Biden og forbundskansler Angela Merkel.
I august sa Biden under en pressekonferanse i Sverige at rørledningen er en dårlig avtale for Europa.
Det er tverrpolitisk enighet i Kongressen om sanksjonene mot firmaer som er involvert i prosjektet.
Men Merkel har et flertall av EU-landene i ryggen. 24 av de 27 medlemslandene protesterte i august overfor det amerikanske utenriksdepartementet mot utvidelse av sanksjonene.
Det skjedde på videolink og var ingen kraftfull protest. For EU-landet Polen er også engstelig for tap av transittinntekter og for russisk gassmakt.
I første omgang må Biden avgjøre om straffetiltakene som allerede er vedtatt, skal håndheves.
Innen han innsettes 20. januar, kan de siste rørene være lagt.
Det gjør ikke saken enklere for Biden.