Sveriges største drapsgåte kunne kanskje vært løst tidligere, men har opp gjennom årene med etterforskning vært preget av flere feil og villspor. Her er noen av dem.
Petersson mener bevisene peker mot at Stig Engström, også kjent som «Skandiamannen», var den sannsynlige drapsmannen. Samtidig sier etterforskningsleder Hans Melander at de ikke kan være sikre på konklusjonen.
Resultatene fikk derfor en blandet mottagelse. Ikke alle var imponert over de bevisene politiet hadde mot Engström, og mener dette bare føyer seg inn i en ny rekke av polititabber som har preget etterforskningen i snart 35 år.
Her er noen av tabbene som har preget etterforskningen:
Håndtering av åstedet
Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet.
De mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum.
De andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet – det blir heller ikke grensepolitiet.
Bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, ble sperret av. Det var ikke engang politiet som fant prosjektilene på drapsstedet, men privatpersoner.
Sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.
Villspor
Etterforskningsleder Hans Holmér, som ledet jakten på Palmes morder, overbevist om at det var kurdiske PKK som sto bak drapet. Han og politiet fikk i ettertid mye kritikk for ikke å ha etterforsket bredere.
Politiet gjennomførte flere razziaer og arrestasjoner i det kurdiske miljøet i Sverige. Den store aksjonen endte med et mageplask, tingretten mente bevisene ikke engang holdt til varetektsfengsling.
Holmér ble presset til å gå av etter at kurdersporet havarerte. Da hadde det gått over 700 dager siden drapet, og det var et enormt press mot politiet om å finne en gjerningsmann.
Politisk kommentator i Aftenposten Harald Stanghelle kommenterte i «Dagsnytt atten» onsdag 10. juni at etterforskningen fikk en politisk konnotasjon.
– Holmér ville legge en politisk himmel over dette drapet, sa han.
Etterforskerne var slurvete med å samle inn vitnesbyrd, og sjekket aldri med dem som var på stedet hvilke andre personer de hadde sett. Som et resultat hadde ikke politiet det klart for seg hvilke personer som faktisk var til stede på Sveavägen der drapet skjedde.
Dette har blant annet ført til den store diskusjonen om den såkalte «Skandiamannen», som onsdag ble utpekt som sannsynlig drapsmann, faktisk var på åstedet som han selv hevdet eller ikke.
Flere var mistenkt for drapet, men i 1988 pågrep politiet de rusmisbrukeren Christer Pettersson.
Etter nesten tre år var Olof Palmes kone Lisbet sikker på at hun hadde sett Christer Pettersson drapskvelden. Det skjedde etter en videokonfrontasjon i nærvær av to aktorer, ingen forsvarer, og uten annen dokumentasjon enn et notat.
På forhånd hadde Lisbet Palme fått vite at en alkoholiker var en av politiets hovedmistenkte – informasjon hun ikke burde fått på forhånd.
Denne konfrontasjonen har i ettertid fått skarp kritikk ettersom Pettersson stakk seg veldig ut under oppstillingen. Han var den eneste rusmisbrukeren der, resten var politiansatte.
Det første Lisbet Palme sa da hun så dem som var oppstilt var: – Her ser man jo hvem som er alkoholiker.
Med Palmes enke som det viktigste vitnet, ble Christer Pettersson dømt til fengsel på livstid den 27. juli 1989. Dommen ble avsagt under dissens, de to fagdommerne mente at Pettersson skulle frikjennes.
2. november frikjente lagmannsretten Christer Petterson på alle punkter. I dommen påpekes mangel på tekniske bevis, uklart motiv og tvilsomme vitnebeskrivelser.
Riksadvokaten valgte å ikke anke frifinnelsen til høyesterett, og Pettersson ble igjen en fri mann.
Drapet på Olof Palme
Sverige mistet sin uskyld da landets statsminister Olof Palme ble drept i 1986, sies det. 130 personer har hevdet at de sto bak drapet, men frem til nå er ingen dømt for det.
28. februar 1986
Drept på åpen gate
Sent denne februarkvelden, klokken 23.21, blir Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm mens han er på vei hjem fra kino sammen med kona Lisbet. Ingen sikkerhetsfolk følger statsministerparet denne kvelden. En ukjent gjerningsmann skyter statsministeren i ryggen. Det er flere vitner til drapet, men gjerningsmannen kommer seg unna.
28. februar-1. mars 1986
Politiet gjør feil
Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet, de mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum, de andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet - det blir heller ikke grensepolitiet, bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, blir sperret av - og sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.
1. mars 1986
Politimesteren er hos elskerinnen
Stockholms politimester Hans Holmér, som befinner seg på et hotell i Midt-Sverige, blir først klar over statsministerdrapet når han kommer ned til frokost på hotellet morgenen etter drapet – til tross for at hans underordnede har ringt telefonen på hotellrommet hans hele natten. Det har imidlertid ikke Holmér fått med seg, fordi han befant seg på et annet rom sammen med elskerinnen.
1986-1987
Låser seg til teori
Når politiet i ukene etter drapet står på bar bakke, begynner de å lete etter hvem som kunne hatt motiv til å ville drepe Palme. Etterforskningsleder Hans Holmér retter blikket mot den militante kurdiske separatistbevegelsen PKK. Palmes regjering hadde kort tid før drapet ført PKK opp på listen over terrororganisasjoner. Det mente Holmér kunne være et motiv og konsentrerte derfor mye av etterforskningen om PKK. Men politiet fant ikke noe som kunne koble PKK til drapet. Nesten ett år etter drapet var politiet ikke kommet noe videre i etterforskningen, og Holmér går av.
14. desember 1988
Pågripelse
I desember 1988 tar saken en ny vending når Christer Pettersson pågripes og siktes for drapet. Svensken har vært rusmisbruker i flere år og er tidligere dømt for drap. Palmes enke, Lisbet Palme, peker ut Pettersson under en vitnekonfrontasjon hos politiet.
27. juli 1989
Dømmes for drapet
Christer Pettersson blir i Stockholm tingsrätt funnet skyldig i drapet på Olof Palme og dømmes til livsvarig fengsel. Det var uenighet blant dommerne – lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent.
2. november 1989
Frifinnes i ankesaken
Bare noen få måneder senere frikjennes Christer Pettersson for Palme-drapet av en høyere rettsinstans. En enstemmig Svea hovrätt frifinner ham på grunn av manglende bevis og etterforskningsfeil. Vitnekonfrontasjonen, hvor Lisbet Palme pekte ut Pettersson, blir kritisert i dommen, blant annet fordi hun på forhånd hadde fått vite at den mistenkte var rusmisbruker, og fordi Pettersson skiller seg klart fra de andre i konfrontasjonsgruppen.
29. september 2004
Pettersson dør
Christer Pettersson dør av hjerneblødning på sykehuset i Stockholm, 57 år gammel. Til tross for at han var frifunnet for drapet på Olof Palme, betraktet svensk politi ham i mange år som hovedmistenkt i saken. Han ble av mange ansett som en beleilig syndebukk for politiet. Pettersson hevdet sin uskyld, men like før han døde tok han kontakt med Palmes sønn med ønske om å treffes. Ifølge Aftonbladet skal Pettersson ha gitt uttrykk for at han hadde opplysninger som han ville at Palme-familien skulle få kjennskap til. Møtet ble aldri noe av.
Februar 2006
Øyenvitner med nye opplysninger
I dokumentaren «Jeg så mordet på Palme, som to filmskapere har jobbet med i flere år, forteller to av Christer Petterssons venner at de var ved åstedet sammen med ham drapskvelden, fordi de hadde fått i oppdrag å overfalle en kjent dopselger. Mennene sier at de så Pettersson skyte feil mann, at Palme ble offeret i stedet for dopselgeren.
Juli 2010
Sverige avskaffer foreldelsesfristen
Ett år før Palme-drapet ville ha blitt foreldet, avskaffer Sverige foreldelsesfristen for alle grove forbrytelser, som drap, brudd på folkeretten og terrorisme.
28. februar 2011
130 har «tilstått» Palme-drapet
25 år etter drapet på den svenske statsministeren, står politiet fortsatt uten en gjerningsmann, til tross for at det er utlovet en dusør på 50 millioner kroner for tips som kan lede til gjerningsmannen. – For tiden har vi ingen spesielle spor å gå etter, sier lederen for politiets Palme-gruppe på en pressekonferanse. Samtidig forteller han at rundt 130 personer har tilstått drapet.
28. februar 2016
Verdens mest omfattende etterforskning
– Dette er Sveriges, og kanskje også verdens, mest omfattende etterforskning, sier svensk politi på en pressekonferanse i anledning 30-årsdagen for drapet på Olof Palme. Politiets Palme-gruppe har dokumenter som fyller 250 hyllemeter, og over 10.000 personer er avhørt. Fortsatt jobber fire polititjenestemenn daglig med saken. Men ennå er ikke gjerningsmannen tatt.
23. mai 2018
Endrer status på vitne til ny hovedmistenkt
Det svenske magasinet Filter avslører at den nye etterforskningsledelsen i Sverige har endret statusen på en mann som hittil har vært vitne, til hovedmistenkt. Mannen er den såkalte «Skandiamannen». Han jobbet som reklamekonsulent i Skandia-huset i sentrum av Stockholm og stemplet ut fra jobben klokken 23.29 den 28. februar 1986. To minutter senere ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet. «Skandiamannen» var blant de første som sto frem i svenske medier som vitne til drapet og har gitt flere intervjuer om saken. Mannen døde i 2000.
23. mai 2018
Var våpenkyndig
Filter avslører også at «Skandiamannen» var våpenkyndig og hadde tilgang til en Smith & Wesson .357 Magnum, lik det som ble brukt til å drepe Palme. Drapsvåpenet har aldri blitt funnet. I forkant av publiseringen orienterte Filter Palme-gruppen om funnene sine, og politiet fattet raskt interesse. Ifølge Filters opplysninger tilhørte Skandiamannen et konservativt miljø, der hatet mot Olof Palme var stort. Via en venn og nabo som var våpensamler, hadde den tidligere konkurranseskytteren tilgang på skytevåpen og ammunisjon.
18. februar 2020
Tror på oppklaring
Etterforskningsleder Krister Petersson sier til svenske medier at han tror drapet på Olof Palme blir oppklart før sommeren. Ifølge Petersson sitter politiet på mer informasjon om hva som skjedde på og rundt åstedet. – Jeg er positiv til å kunne presentere hva som skjedde i forbindelse med drapet, og hvem som er ansvarlig for det, sier han. Dersom gjerningsmannen ikke lenger lever og kan stilles for retten, vil etterforskningen bli avsluttet, bekrefter Petersson.