Hopp til innhold

Dette gikk galt i Palme-etterforskningen

Sveriges største drapsgåte kunne kanskje vært løst tidligere, men har opp gjennom årene med etterforskning vært preget av flere feil og villspor. Her er noen av dem.

Åstedet for drapet på Olof Palme

BLOD PÅ SNØ: Dette arkivbildet fra 28. februar 1986 viser det åstedet der statsminister Olof Palme ble drept av den fortsatt ukjente gjerningsmannen. Her har sørgende svensker lagt ned blomster over blodpølen etter Palme.

I 34 år har verden ventet på å få vite hvem som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Onsdag formiddag la førstestatsadvokat Krister Petersson fram svaret på politiets undersøkelser på en pressekonferanse i Stockholm.

Petersson mener bevisene peker mot at Stig Engström, også kjent som «Skandiamannen», var den sannsynlige drapsmannen. Samtidig sier etterforskningsleder Hans Melander at de ikke kan være sikre på konklusjonen.

Resultatene fikk derfor en blandet mottagelse. Ikke alle var imponert over de bevisene politiet hadde mot Engström, og mener dette bare føyer seg inn i en ny rekke av polititabber som har preget etterforskningen i snart 35 år.

Her er noen av tabbene som har preget etterforskningen:

Håndtering av åstedet

Sveavägen

USIKRET: Dette er Sveavägen, gaten der Olof Palme ble drept. Mange har kritisert politiets manglende sikring av åstedet. Det var en tilfeldig privatperson som fant prosjektilet som traff Palme og sneiet hans kone Lisbet.

Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters

Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet.

De mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum.

De andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet – det blir heller ikke grensepolitiet.

Bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, ble sperret av. Det var ikke engang politiet som fant prosjektilene på drapsstedet, men privatpersoner.

Sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.

Villspor

Hans Holmér holder pressekonferanse i 1986.

FIASKO: Tidligere etterforskningssjef Hans Holmér holder pressekonferanse 31. mars 1986. Her presenterer han to .357 Smith & Wesson Magnum-revolvere, som er ansett som den typen våpen som ble brukt i Palme-drapet.

Foto: Håkan Rodén/TT

Etterforskningsleder Hans Holmér, som ledet jakten på Palmes morder, overbevist om at det var kurdiske PKK som sto bak drapet. Han og politiet fikk i ettertid mye kritikk for ikke å ha etterforsket bredere.

Politiet gjennomførte flere razziaer og arrestasjoner i det kurdiske miljøet i Sverige. Den store aksjonen endte med et mageplask, tingretten mente bevisene ikke engang holdt til varetektsfengsling.

Holmér ble presset til å gå av etter at kurdersporet havarerte. Da hadde det gått over 700 dager siden drapet, og det var et enormt press mot politiet om å finne en gjerningsmann.

Politisk kommentator i Aftenposten Harald Stanghelle kommenterte i «Dagsnytt atten» onsdag 10. juni at etterforskningen fikk en politisk konnotasjon.

– Holmér ville legge en politisk himmel over dette drapet, sa han.

Vitneavhør

Skandiamannen

HOVEDMISTENKT: I dette bildet fra 7. april 1986 gestikulerer den såkalte «Skandiamannen» Stig Engström ved åstedet for drapet. Onsdag 10. juni avsluttet de svenske etterforskerne den 34-år lange saken fordi Engsström, deres hovedmistenkte, tok sitt eget liv i år 2000.

Foto: Goran Arnback / AP

Etterforskerne var slurvete med å samle inn vitnesbyrd, og sjekket aldri med dem som var på stedet hvilke andre personer de hadde sett. Som et resultat hadde ikke politiet det klart for seg hvilke personer som faktisk var til stede på Sveavägen der drapet skjedde.

Dette har blant annet ført til den store diskusjonen om den såkalte «Skandiamannen», som onsdag ble utpekt som sannsynlig drapsmann, faktisk var på åstedet som han selv hevdet eller ikke.

Mistanken mot Christer Pettersson

Christer Petterson utenfor sitt hjem

FRIKJENT: Christer Pettersson er frikjent for mordet På Olof Palme, men nevnes i «bombemannen» Lars Tingstrøms testamente. Tingstrøm sier i testamentet at han leide Petterson og to andre personer for å utføre mordet. Han må ikke forveksles med førsteadvokat Krister Peterson.

Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters

Flere var mistenkt for drapet, men i 1988 pågrep politiet de rusmisbrukeren Christer Pettersson.

Etter nesten tre år var Olof Palmes kone Lisbet sikker på at hun hadde sett Christer Pettersson drapskvelden. Det skjedde etter en videokonfrontasjon i nærvær av to aktorer, ingen forsvarer, og uten annen dokumentasjon enn et notat.

Lisbet Palme

SØRGENDE: Her er Lisbet Palme under minneseremonien for utenriksminister Anna Lindh i 2003. Lindh ble også drept i Stockholm-sentrum.

Foto: HENRIK MONTGOMERY / AP

På forhånd hadde Lisbet Palme fått vite at en alkoholiker var en av politiets hovedmistenkte – informasjon hun ikke burde fått på forhånd.

Denne konfrontasjonen har i ettertid fått skarp kritikk ettersom Pettersson stakk seg veldig ut under oppstillingen. Han var den eneste rusmisbrukeren der, resten var politiansatte.

Det første Lisbet Palme sa da hun så dem som var oppstilt var: – Her ser man jo hvem som er alkoholiker.

Med Palmes enke som det viktigste vitnet, ble Christer Pettersson dømt til fengsel på livstid den 27. juli 1989. Dommen ble avsagt under dissens, de to fagdommerne mente at Pettersson skulle frikjennes.

2. november frikjente lagmannsretten Christer Petterson på alle punkter. I dommen påpekes mangel på tekniske bevis, uklart motiv og tvilsomme vitnebeskrivelser.

Riksadvokaten valgte å ikke anke frifinnelsen til høyesterett, og Pettersson ble igjen en fri mann.

Drapet på Olof Palme

Sverige mistet sin uskyld da landets statsminister Olof Palme ble drept i 1986, sies det. 130 personer har hevdet at de sto bak drapet, men frem til nå er ingen dømt for det.

SISTE NYTT

Siste nytt