Peker på «Skandiamannen» som Olof Palmes drapsmann: Får støtte av Palmes sønn

I 34 år har verden ventet på å få vite hvem som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Onsdag formiddag la førstestatsadvokat Krister Petersson fram svaret på politiets undersøkelser på en pressekonferanse i Stockholm.

– Jeg mener vi har kommet så langt vi kan komme i løpet av en etterforskning. Vi kommer ikke utenom en person, som er Stig Engström, sier Petersson.

Han påpeker at Engström ikke kan tiltales, fordi han døde i år 2000.

Petersson mener bevisene den nye Palmegruppen har funnet ville holdt til å få Engström varetektsfengslet. Samtidig påpeker han at saken aldri kommer til å bli endelig avgjort av en domstol.

– Selv om vi skulle etterforsket dette i mange år til, ville vi kommet tilbake til Stig Engström som gjerningsmann. Derfor har jeg funnet det riktig å legge ned etterforskningen og si at han er den mest sannsynlige gjerningsmannen, sier Petersson, som senere fikk spørsmål om han er «100 prosent sikker».

– Vi er sikre på våre konklusjoner, men vi kommer ikke til å få en domstol til å gå gjennom våre beviser.

Etter presskonferansen snakket Palmes sønn Mårten, som var sammen med foreldrene på kino rett før drapet, med Sveriges Radio.

– Jeg tror også at Engström er den skyldige. På bakgrunn av de forutsetningene som ligger i saken, synes jeg det er rimelig å legge ned etteforskningen, sier han.

– Gikk under politiets radar

Stig Engström jobbet som grafisk designer i bygg eid av forsikringsselskapet Skandia, like ved åstedet i Sveavägen i Stockholm. Han fikk derfor kallenavnet «Skandiamannen» i mediene.

Det er på det rene at han forlot bygget et eller to minutter før drapet, og således kan ha vært på åstedet.

Engström ble flere ganger intervjuet av svenske medier som åstedsvitne, men han ble ikke avhørt på stedet. Han var senere i flere avhør med politiet, men ble aldri siktet.

På dagens pressekonferanse opplyste Petersson at etterforskernes interesse for Engström døde ut allerede i 1987. Han viste til et notat, der det konkluderes med at mannen som ett av øyevitnene så på åstedet etter all sannsynlighet ikke var Engström, men en som lignet på ham.

Førstestatsadvokaten bekrefter at Engström gikk under politiets radar, og uttrykker forundring over konklusjonene i notatet.

– Vi ser på hans bakgrunn at han vært vant til å bruke våpen. Han har bakgrunn fra det militære, og han har vært medlem i en skytterforening. Han har vært i Palme-kritiske kretser, og vi vet at han i lengre tid hadde økonomiske problemer og etter hvert også et alkoholproblem, sier Petersson.

Førstestatsadvokaten viser til at det er spekulert i flere medier om gjerningsmannen handlet alene.

– Det har vært spekulert rundt om gjerningsmannen opererte alene eller var en del av en konspirasjon. Vi har brukt mye tid på å kartlegge personer og grupperinger som kan tyde på at dette var en konspirasjon. Vi har ikke funnet noe som tyder på at det var det, det kan ikke avfeies, sier Petersson.

– Ekkelt å se bildene av han

Olof Palmes tre sønner ble tirsdag orientert om påtalemyndighetens beslutning, ifølge Aftonbladet. Tidligere i dag sa Mårten Palme til Sveriges radio at han begynte å tro at det var Stig Engstrøm som drepte faren etter å ha lest en artikkel om drapet i magasinet Filter i 2018.

– Jeg holder med politiet, og tror at Engstrøm er den skyldige.

I forkant av dagens kunngjøring uttalte sønnen at han var forventningsfull til politiets svar.

– Jeg håper selvfølgelig på et konkluderende bevis. Det ville være bra om vi kunne få vite nøyaktig hvordan dette har skjedd, sa han.

Mårten Palme sier han syns det er slående hvordan forklaringene til Engstrøm ikke stemmer over ens med det andre vitner sier.

– Det er ekkelt å se bildene av ham. Det er åpenbart at han lyver.

På spørsmål om det har vært frustrerende med så mange utvalg og utredninger for å finne ut av hvem som drepte faren, forteller Palme at han har var opprørt over det han mener er lav kvalitet på deler av etterforskningen.

– Det har vært to granskningskomiteer som ikke har sett det her, selv om de har gått gjennom hele materialet. Mange undersøkende journalister har også gått gjennom materialet uten å finne dette.

Mårten Palme sier at han nå vil prøve å legge dette bak seg så langt det er mulig.

– Dessverre finnes det ingen beviser som man med 100 prosent sikkerhet kan si at det er Engstrøm.

Motstridende opplysninger

Politiet, med den første etterforskningslederen Hans Holmer i spissen, mente Engström bare var en person som forsøkte å gjøre seg interessant ved å plassere seg inn i etterforskningen og saken.

I en ny bok i 2018 kom det frem opplysninger om Engström som ikke var kjent for politiet fra tidligere: Han hadde erfaring med skytevåpen fra Forsvaret og han hadde en nær venn med flere revolvere som hadde samme kaliber som drepte Palme.

I senere avhør skal Engström ha gitt flere motstridende versjoner av sine bevegelser på tidspunktet Palme ble drept, ifølge førstestatsadvokaten.

Petersson forklarer at den nye etterforskningsgruppen som har sett på Palme-saken har gått gjennom materialet fra åstedsvitner fra Stockholm sentrum drapskvelden.

Det ble da klart at en person, altså Engström, hadde gitt opplysninger som ikke stemte overens med det øvrige bildet.

Engström stilte opp i flere medier og fortalte at han hadde på seg knelang, mørk frakk, caps, briller, og en liten håndleddsveske kvelden Palme ble skutt.

Førstestatsadvokat Petersson påpeker at en rekke vitner har gitt signalement av klær som stemmer overens med det Engström selv har forklart at han hadde på seg 28. februar 1986.

Petersson sier samtidig at ingen av åstedsvitnene har pekt ut Engström.

– Det som er rart når vi har gått gjennom materialet, er at ingen andre vitner har sett ham på åstedet. Om han har vært der, så har han forsvunnet før han gitt noe inntrykk på noen av vitnene, sier Petersson.

– Hånet nærmest politiet

Førstestatsadvokaten mener også at Engströms oppførsel dagen etter drapet var mistenkelig. Engström skal ha tatt kontakt med sin arbeidsgiver, for å få et nøyaktig tidspunkt for når han stemplet ut fra Skandia-bygget.

– Han sa at pressen og politiet jaktet på ham. Ingen kjente da til at han skulle ha vært på stedet. Han hadde ikke forklart seg for politiet, eller blitt kontaktet av mediene, påpeker Petersson.

Førstestatsadvokaten viser også til at politiet gjennomførte en rekonstruksjon med aktuelle vitner i etterkant av drapet, uten at Engström ble invitert.

En måned etter drapet stilte Engström derfor opp i en reportasje for SVT, der han fortalte om sine egne bevegelser drapskvelden.

I reportasjen sier Engström at han reagerte på at politiet ikke var mer interessert i hans vitneopplysninger. Engström sa også til SVT at det kunne ha skjedd en forveksling, fordi det signalementet som gikk ut i etterkant av drapet, kunne være av ham selv.

På onsdagens pressekonferanse spilte politiet av SVT-reportasjen, der Engström reagerer på at han ikke fikk være med i politiets rekonstruksjon.

– Når man sier man skal legge puslespill, så bør man ikke ta bort biter som hører til puslespillet. Politiet er kanskje ikke så flinke til å legge puslespill, sa Engström til SVT en måned etter at Palme ble skutt.

– Jeg mener han nærmest hånet politiet da han kom med denne uttalelsen, sier Petersson på dagens pressekonferanse.

Har ikke funnet drapsvåpenet

Etterforskningsleder Hans Melander redegjorde onsdag for de tekniske bevisene i saken, og kulene som trolig er brukt til å drepe Olof Palme.

Kulene er av typen Winchester Western Metal Piercing, og er av kaliber 357. Det ble også presentert en del ulike våpentyper som kan ha blitt brukt i drapet.

Disse er Smith & Wesson, Ruger, Taurus, Llama, Escodin, Kassnar, Manurhin og pistolen Coonan. Det siste våpenet nevnes som minst sannsynlig, fordi det ikke er funnet tomhylser på åstedet.

Vitneutsagn tyder på at våpenet som er brukt er en revolver.

– Vi har ingen opplysninger som kan sette et våpen i hendene hans, men han hadde en nabo, som i media har blitt kalt «våpensamleren», som hadde flere våpen. Vi har gjort beslag med minst ett våpen som vi mener stemmer med det kaliberet som har blitt brukt, men vi fikk dessverre ikke et positivt resultat, sier Petersson.

Krevende å få endelig svar

Både førstestatsadvokaten og etterforskningsleder Melander sier det har vært store utfordringer knyttet til å finne drapsvåpenet.

– Vi vet ikke hva som har hendt med våpenet i tiden som har gått fra 1986 og fram til nå. Vi tror ikke det er mulig å koble et våpen til de aktuelle kulene, dessverre.

Førstestatsadvokat Petersson sier også at det vil være vanskelig å et endelig svar i saken, basert på de tekniske bevisene.

– Påtalemyndigheten er ingen domstol. De tekniske bevisene kommer ikke til å gi oss noe mer hjelp. Vi må vurdere det som skjedde basert på materiale fra den tiden, sier Petersson.

Førstestatsadvokaten viser til at det har vært en omfattende prosess å komme fram til Engström som den mest sannsynlige gjerningsmannen. Rundt 40.000 personer nevnt i etterforskningsmaterialet, og rundt 10.000 personer er avhørt.

Ifølge Petersson har 134 personer tilstått drapet gjennom årenes løp. 29 av disse tilståelsene er gitt til politiet.

– Det som har gjort etterforskningen vanskelig er at det har gått 34 år siden hendelsen. Det gjør at personer fra den gang er døde eller veldig gamle, sier Petersson.

Han peker også på den voldsomme medieinteressen rundt saken som en kompliserende faktor for etterforskningen.

– Det har vært stor interesse for drapet. Det ble gjort intervjuer og tatt bilder av vitner, og det som ble fortalt er blitt gjengitt i media. Det har gjort at opplysninger fra vitner har variert mellom hva de opplyste i de første avhørene, og hva som senere har blitt sagt fordi man har lest ting i avisen og sett bilder fra plassen, sier Petersson.

Flere teorier om drapet

Mordet på Palme 28. februar 1986 og manglende etterforskningsresultater har blitt beskrevet som et nasjonalt traume for Sverige. I dag var det ventet at helbredelsen endelig kunne begynne.

Det har vært flere møter om Palme-saken i den svenske regjeringen den siste tiden. Statsminister Stefan Löfven har deltatt på flere av møtene, ifølge opplysninger som Aftonbladet sitter på.

I løpet av de siste 34 årene har det versert en rekke teorier om hvem som sto bak drapet på Palme. I 1989 ble den uføretrygdede rusmisbrukeren Christer Petterson dømt til livsvarig fengsel for mordet. Han ble imidlertid frifunnet bare måneder senere av en høyere rettsinstans som påpekte manglende bevis og feil i etterforskningen.

De siste årene 34 årene har det versert en rekke teorier om hvem som drepte den svenske statsministeren.

Om svaret på mordgåten som har preget Sverige bygger på et avgjørende tips fra publikum, utløser dette en dusør på 50 millioner kroner.