Skandiamannens kone: – Han var for feig til å gjøre noe sånt

Den såkalte «Skandiamannen», Stig Engström, pekes ut som gjerningsmannen i drapet på Olof Palme. Venner og familie tegner et bilde av en mann som ikke var i stand til å drepe noen.

Stig Engstrøm, også omtalt som «Skandiamannen», pekes ut som Palmes drapsmann. Men familie og venner mener politiet er helt på villspor.

– Det er utelukket. Han var ikke den type menneske, det kan jeg si. Han var for feig til det, har en av Engströms ekskoner uttalt tidligere, og gjentok dette til Expressen i et intervju i februar i år.

Under intervjuet med den svenske avisen la hun også til at politiet ikke har noen bevis for at hennes eksmann sto bak drapet.

Svensk politi peker onsdag på «Skandiamannen» som den mest sannsynlige gjerningsmannen bak drapet på Olof Palme.

– Jeg mener vi har kommet så langt vi kan komme i løpet av en etterforskning. Vi kommer ikke utenom en person, som er Stig Engström, sa førstestatsadvokat Krister Petersson da han la frem resultatene av politiets arbeid under en pressekonferanse.

Stig Engström døde i 2000, og kan derfor ikke tiltales.

– En svak sjel

Hans liv var preget av Palme-drapet frem til hans død. Venner og familie forteller at han stadig vendte tilbake til den natten i februar 1986. På fester og i private sammenheng var det et tema Engström ofte tok opp.

– Han var en svak sjel. Han ble i tiden etter Palme-drapet alkoholiker. Det var på grunn av at han hadde dårlig selvtillit, sier ekskonen som bodde med Engström frem til året før han døde.

Oppfatningen av at Engström ikke var i stand til å drepe noen deles av flere av hans nærmeste som Expressen har snakket med. De fremstiller ham som en som «ikke kunne skade en flue».

– Det er ikke så mye å prate om. Det er så dumt alt sammen. Det lille jeg kjente Stig så er dette helt merkelig, sier en slektning som ble DNA-testet av politiet denne våren.

Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm kvelden 28. februar 1986. Gjerningsmannen er fortsatt ikke kjent. Christer Pettersson ble dømt for drapet på statsminister Olof Palme i tingretten i 1989, men ble senere frikjent i ankesaken. Pettersson døde i 2004, og drapet er fortsatt ikke oppklart.

Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm kvelden 28. februar 1986. Gjerningsmannen er fortsatt ikke kjent. Christer Pettersson ble dømt for drapet på statsminister Olof Palme i tingretten i 1989, men ble senere frikjent i ankesaken. Pettersson døde i 2004, og drapet er fortsatt ikke oppklart.

«Absurd»

Hans første kone, som han var gift med en periode på 60-tallet, tegner det samme bildet av «Skandiamannen».

Våren 2000 ringte Engström henne ofte og sendte brev. Hun mener han var nostalgisk og ønsket å mimre. Under disse samtalene nevnte han også Palme-drapet.

– For meg høres det absurd ut at han skal ha hatt noe med drapet å gjøre, sier hun.

Engström jobbet som grafisk designer i forsikringsselskapet Skandia, like ved åstedet i Sveavägen i Stockholm. Det er på det rene at han forlot bygget omtrent to minutter før drapet, og således kan ha vært på åstedet.

Engström ble flere ganger intervjuet i mediene som øyevitne til drapet, og fikk etter hvert kallenavnet «Skandiamannen». Han ble imidlertid ikke avhørt av politiet på stedet.

Drapet på Olof Palme

Sverige mistet sin uskyld da landets statsminister Olof Palme ble drept i 1986, sies det. 130 personer har hevdet at de sto bak drapet, men frem til nå er ingen dømt for det.

  • 28. februar 1986
    Drept på åpen gate

    Sent denne februarkvelden, klokken 23.21, blir Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm mens han er på vei hjem fra kino sammen med kona Lisbet. Ingen sikkerhetsfolk følger statsministerparet denne kvelden. En ukjent gjerningsmann skyter statsministeren i ryggen. Det er flere vitner til drapet, men gjerningsmannen kommer seg unna.

  • 28. februar-1. mars 1986
    Politiet gjør feil

    Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet, de mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum, de andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet - det blir heller ikke grensepolitiet, bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, blir sperret av - og sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.

  • 1. mars 1986
    Politimesteren er hos elskerinnen

    Stockholms politimester Hans Holmér, som befinner seg på et hotell i Midt-Sverige, blir først klar over statsministerdrapet når han kommer ned til frokost på hotellet morgenen etter drapet – til tross for at hans underordnede har ringt telefonen på hotellrommet hans hele natten. Det har imidlertid ikke Holmér fått med seg, fordi han befant seg på et annet rom sammen med elskerinnen.

  • 1986-1987
    Låser seg til teori

    Når politiet i ukene etter drapet står på bar bakke, begynner de å lete etter hvem som kunne hatt motiv til å ville drepe Palme. Etterforskningsleder Hans Holmér retter blikket mot den militante kurdiske separatistbevegelsen PKK. Palmes regjering hadde kort tid før drapet ført PKK opp på listen over terrororganisasjoner. Det mente Holmér kunne være et motiv og konsentrerte derfor mye av etterforskningen om PKK. Men politiet fant ikke noe som kunne koble PKK til drapet. Nesten ett år etter drapet var politiet ikke kommet noe videre i etterforskningen, og Holmér går av.

  • 14. desember 1988
    Pågripelse

    I desember 1988 tar saken en ny vending når Christer Pettersson pågripes og siktes for drapet. Svensken har vært rusmisbruker i flere år og er tidligere dømt for drap. Palmes enke, Lisbet Palme, peker ut Pettersson under en vitnekonfrontasjon hos politiet.

  • 27. juli 1989
    Dømmes for drapet

    Christer Pettersson blir i Stockholm tingsrätt funnet skyldig i drapet på Olof Palme og dømmes til livsvarig fengsel. Det var uenighet blant dommerne – lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent.

  • 2. november 1989
    Frifinnes i ankesaken

    Bare noen få måneder senere frikjennes Christer Pettersson for Palme-drapet av en høyere rettsinstans. En enstemmig Svea hovrätt frifinner ham på grunn av manglende bevis og etterforskningsfeil. Vitnekonfrontasjonen, hvor Lisbet Palme pekte ut Pettersson, blir kritisert i dommen, blant annet fordi hun på forhånd hadde fått vite at den mistenkte var rusmisbruker, og fordi Pettersson skiller seg klart fra de andre i konfrontasjonsgruppen.

  • 29. september 2004
    Pettersson dør

    Christer Pettersson dør av hjerneblødning på sykehuset i Stockholm, 57 år gammel. Til tross for at han var frifunnet for drapet på Olof Palme, betraktet svensk politi ham i mange år som hovedmistenkt i saken. Han ble av mange ansett som en beleilig syndebukk for politiet. Pettersson hevdet sin uskyld, men like før han døde tok han kontakt med Palmes sønn med ønske om å treffes. Ifølge Aftonbladet skal Pettersson ha gitt uttrykk for at han hadde opplysninger som han ville at Palme-familien skulle få kjennskap til. Møtet ble aldri noe av.

  • Februar 2006
    Øyenvitner med nye opplysninger

    I dokumentaren «Jeg så mordet på Palme, som to filmskapere har jobbet med i flere år, forteller to av Christer Petterssons venner at de var ved åstedet sammen med ham drapskvelden, fordi de hadde fått i oppdrag å overfalle en kjent dopselger. Mennene sier at de så Pettersson skyte feil mann, at Palme ble offeret i stedet for dopselgeren.

  • Juli 2010
    Sverige avskaffer foreldelsesfristen

    Ett år før Palme-drapet ville ha blitt foreldet, avskaffer Sverige foreldelsesfristen for alle grove forbrytelser, som drap, brudd på folkeretten og terrorisme.

  • 28. februar 2011
    130 har «tilstått» Palme-drapet

    25 år etter drapet på den svenske statsministeren, står politiet fortsatt uten en gjerningsmann, til tross for at det er utlovet en dusør på 50 millioner kroner for tips som kan lede til gjerningsmannen. – For tiden har vi ingen spesielle spor å gå etter, sier lederen for politiets Palme-gruppe på en pressekonferanse. Samtidig forteller han at rundt 130 personer har tilstått drapet.

  • 28. februar 2016
    Verdens mest omfattende etterforskning

    – Dette er Sveriges, og kanskje også verdens, mest omfattende etterforskning, sier svensk politi på en pressekonferanse i anledning 30-årsdagen for drapet på Olof Palme. Politiets Palme-gruppe har dokumenter som fyller 250 hyllemeter, og over 10.000 personer er avhørt. Fortsatt jobber fire polititjenestemenn daglig med saken. Men ennå er ikke gjerningsmannen tatt.

  • 23. mai 2018
    Endrer status på vitne til ny hovedmistenkt

    Det svenske magasinet Filter avslører at den nye etterforskningsledelsen i Sverige har endret statusen på en mann som hittil har vært vitne, til hovedmistenkt. Mannen er den såkalte «Skandiamannen». Han jobbet som reklamekonsulent i Skandia-huset i sentrum av Stockholm og stemplet ut fra jobben klokken 23.29 den 28. februar 1986. To minutter senere ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet. «Skandiamannen» var blant de første som sto frem i svenske medier som vitne til drapet og har gitt flere intervjuer om saken. Mannen døde i 2000.

  • 23. mai 2018
    Var våpenkyndig

    Filter avslører også at «Skandiamannen» var våpenkyndig og hadde tilgang til en Smith & Wesson .357 Magnum, lik det som ble brukt til å drepe Palme. Drapsvåpenet har aldri blitt funnet. I forkant av publiseringen orienterte Filter Palme-gruppen om funnene sine, og politiet fattet raskt interesse. Ifølge Filters opplysninger tilhørte Skandiamannen et konservativt miljø, der hatet mot Olof Palme var stort. Via en venn og nabo som var våpensamler, hadde den tidligere konkurranseskytteren tilgang på skytevåpen og ammunisjon.

  • 18. februar 2020
    Tror på oppklaring

    Etterforskningsleder Krister Petersson sier til svenske medier at han tror drapet på Olof Palme blir oppklart før sommeren. Ifølge Petersson sitter politiet på mer informasjon om hva som skjedde på og rundt åstedet. – Jeg er positiv til å kunne presentere hva som skjedde i forbindelse med drapet, og hvem som er ansvarlig for det, sier han. Dersom gjerningsmannen ikke lenger lever og kan stilles for retten, vil etterforskningen bli avsluttet, bekrefter Petersson.

Motstridende versjoner

I senere avhør skal Engström ha gitt flere motstridende versjoner av sine bevegelser på tidspunktet Palme ble drept. Likevel figurerte han ikke i politiets etterforskning som mistenkt.

Stig Engström

Engström ble flere ganger intervjuet i mediene som øyevitne til drapet, og fikk etter hvert kallenavnet «Skandiamannen».

Foto: Weine Lexius / TT

Politiet, med den første etterforskningslederen Hans Holmer i spissen, mente at han var en person som forsøkte å gjøre seg interessant med å plassere seg inn i etterforskningen og saken.

I en ny bok i 2018 kom det frem opplysninger om Engström som ikke var kjent for politiet fra tidligere: Han hadde erfaring med skytevåpen fra Forsvaret og han hadde en nær venn med flere revolvere som hadde samme kaliber som drepte Palme.

– Vi ser på hans bakgrunn at han vært vant til å bruke våpen. Han har bakgrunn fra det militære, og han har vært medlem i en skytterforening. Han har vært i Palme-kritiske kretser, og vi vet at han i lengre tid hadde økonomiske problemer og etter hvert også et alkoholproblem, sa Petersson under pressekonferansen.

Førstestatsadvokat påpeker at en rekke vitner har gitt signalement av klær som stemmer overens med det Engström selv har forklart at han hadde på seg 28. februar 1986. Petersson sier samtidig at ingen av åstedsvitnene har pekt ut Engström på stedet.

I løpet av de siste 34 årene har det versert en rekke teorier om hvem som sto bak drapet på Palme.

I 1989 ble den uføretrygdede rusmisbrukeren Christer Petterson dømt til livsvarig fengsel for mordet. Han ble imidlertid frifunnet bare måneder senere av en høyere rettsinstans som påpekte manglende bevis og feil i etterforskningen.

SISTE NYTT

Siste nytt