Kan få 50 millioner i belønning om Palme-drapet blir løst
Onsdag morgen vil svensk politi forsøke å gi svar på hvem som drepte den tidligere svenske statsministeren Olof Palme. Hvis svaret bygger på et avgjørende tips fra publikum, kan 50 millioner svenske kroner bli utbetalt.
Sverige mistet sin uskyld da landets statsminister Olof Palme ble drept i 1986, sies det. 130 personer har hevdet at de sto bak drapet, men frem til nå er ingen dømt for det.
28. februar 1986
Drept på åpen gate
Sent denne februarkvelden, klokken 23.21, blir Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm mens han er på vei hjem fra kino sammen med kona Lisbet. Ingen sikkerhetsfolk følger statsministerparet denne kvelden. En ukjent gjerningsmann skyter statsministeren i ryggen. Det er flere vitner til drapet, men gjerningsmannen kommer seg unna.
28. februar-1. mars 1986
Politiet gjør feil
Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet, de mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum, de andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet - det blir heller ikke grensepolitiet, bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, blir sperret av - og sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.
1. mars 1986
Politimesteren er hos elskerinnen
Stockholms politimester Hans Holmér, som befinner seg på et hotell i Midt-Sverige, blir først klar over statsministerdrapet når han kommer ned til frokost på hotellet morgenen etter drapet – til tross for at hans underordnede har ringt telefonen på hotellrommet hans hele natten. Det har imidlertid ikke Holmér fått med seg, fordi han befant seg på et annet rom sammen med elskerinnen.
1986-1987
Låser seg til teori
Når politiet i ukene etter drapet står på bar bakke, begynner de å lete etter hvem som kunne hatt motiv til å ville drepe Palme. Etterforskningsleder Hans Holmér retter blikket mot den militante kurdiske separatistbevegelsen PKK. Palmes regjering hadde kort tid før drapet ført PKK opp på listen over terrororganisasjoner. Det mente Holmér kunne være et motiv og konsentrerte derfor mye av etterforskningen om PKK. Men politiet fant ikke noe som kunne koble PKK til drapet. Nesten ett år etter drapet var politiet ikke kommet noe videre i etterforskningen, og Holmér går av.
14. desember 1988
Pågripelse
I desember 1988 tar saken en ny vending når Christer Pettersson pågripes og siktes for drapet. Svensken har vært rusmisbruker i flere år og er tidligere dømt for drap. Palmes enke, Lisbet Palme, peker ut Pettersson under en vitnekonfrontasjon hos politiet.
27. juli 1989
Dømmes for drapet
Christer Pettersson blir i Stockholm tingsrätt funnet skyldig i drapet på Olof Palme og dømmes til livsvarig fengsel. Det var uenighet blant dommerne – lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent.
2. november 1989
Frifinnes i ankesaken
Bare noen få måneder senere frikjennes Christer Pettersson for Palme-drapet av en høyere rettsinstans. En enstemmig Svea hovrätt frifinner ham på grunn av manglende bevis og etterforskningsfeil. Vitnekonfrontasjonen, hvor Lisbet Palme pekte ut Pettersson, blir kritisert i dommen, blant annet fordi hun på forhånd hadde fått vite at den mistenkte var rusmisbruker, og fordi Pettersson skiller seg klart fra de andre i konfrontasjonsgruppen.
29. september 2004
Pettersson dør
Christer Pettersson dør av hjerneblødning på sykehuset i Stockholm, 57 år gammel. Til tross for at han var frifunnet for drapet på Olof Palme, betraktet svensk politi ham i mange år som hovedmistenkt i saken. Han ble av mange ansett som en beleilig syndebukk for politiet. Pettersson hevdet sin uskyld, men like før han døde tok han kontakt med Palmes sønn med ønske om å treffes. Ifølge Aftonbladet skal Pettersson ha gitt uttrykk for at han hadde opplysninger som han ville at Palme-familien skulle få kjennskap til. Møtet ble aldri noe av.
Februar 2006
Øyenvitner med nye opplysninger
I dokumentaren «Jeg så mordet på Palme, som to filmskapere har jobbet med i flere år, forteller to av Christer Petterssons venner at de var ved åstedet sammen med ham drapskvelden, fordi de hadde fått i oppdrag å overfalle en kjent dopselger. Mennene sier at de så Pettersson skyte feil mann, at Palme ble offeret i stedet for dopselgeren.
Juli 2010
Sverige avskaffer foreldelsesfristen
Ett år før Palme-drapet ville ha blitt foreldet, avskaffer Sverige foreldelsesfristen for alle grove forbrytelser, som drap, brudd på folkeretten og terrorisme.
28. februar 2011
130 har «tilstått» Palme-drapet
25 år etter drapet på den svenske statsministeren, står politiet fortsatt uten en gjerningsmann, til tross for at det er utlovet en dusør på 50 millioner kroner for tips som kan lede til gjerningsmannen. – For tiden har vi ingen spesielle spor å gå etter, sier lederen for politiets Palme-gruppe på en pressekonferanse. Samtidig forteller han at rundt 130 personer har tilstått drapet.
28. februar 2016
Verdens mest omfattende etterforskning
– Dette er Sveriges, og kanskje også verdens, mest omfattende etterforskning, sier svensk politi på en pressekonferanse i anledning 30-årsdagen for drapet på Olof Palme. Politiets Palme-gruppe har dokumenter som fyller 250 hyllemeter, og over 10.000 personer er avhørt. Fortsatt jobber fire polititjenestemenn daglig med saken. Men ennå er ikke gjerningsmannen tatt.
23. mai 2018
Endrer status på vitne til ny hovedmistenkt
Det svenske magasinet Filter avslører at den nye etterforskningsledelsen i Sverige har endret statusen på en mann som hittil har vært vitne, til hovedmistenkt. Mannen er den såkalte «Skandiamannen». Han jobbet som reklamekonsulent i Skandia-huset i sentrum av Stockholm og stemplet ut fra jobben klokken 23.29 den 28. februar 1986. To minutter senere ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet. «Skandiamannen» var blant de første som sto frem i svenske medier som vitne til drapet og har gitt flere intervjuer om saken. Mannen døde i 2000.
23. mai 2018
Var våpenkyndig
Filter avslører også at «Skandiamannen» var våpenkyndig og hadde tilgang til en Smith & Wesson .357 Magnum, lik det som ble brukt til å drepe Palme. Drapsvåpenet har aldri blitt funnet. I forkant av publiseringen orienterte Filter Palme-gruppen om funnene sine, og politiet fattet raskt interesse. Ifølge Filters opplysninger tilhørte Skandiamannen et konservativt miljø, der hatet mot Olof Palme var stort. Via en venn og nabo som var våpensamler, hadde den tidligere konkurranseskytteren tilgang på skytevåpen og ammunisjon.
18. februar 2020
Tror på oppklaring
Etterforskningsleder Krister Petersson sier til svenske medier at han tror drapet på Olof Palme blir oppklart før sommeren. Ifølge Petersson sitter politiet på mer informasjon om hva som skjedde på og rundt åstedet. – Jeg er positiv til å kunne presentere hva som skjedde i forbindelse med drapet, og hvem som er ansvarlig for det, sier han. Dersom gjerningsmannen ikke lenger lever og kan stilles for retten, vil etterforskningen bli avsluttet, bekrefter Petersson.
Økte belønning to ganger
Bare noen får dager etter drapet 28. februar 1986 ble det utlyst en belønning på 500.000 kroner for den som kom med avgjørende tips, skriver Aftonbladet.
Ett år senere ble summen økt til 5 millioner kroner, og mot slutten av 1987 ble den økt til 50 millioner kroner.
Selv om det gjennom årene har kommet inn tusenvis av tips, har ingen av dem ført til noen løsning. Eva Zimmerman i det svenske justisdepartementet sier at løftet om belønning fortsatt gjelder.
– Vi vet jo ikke hva de kommer til å legge frem. Hvis de mener at pengene skal finnes frem, skal de 50 millionene utbetales, sier Zimmerman før onsdagens pressekonferanse.
Det er uklart hva som skal til for at en tipser skal gjøre seg fortjent til å få pengene.
I 2016 sa en tidligere leder for Palme-etterforskningen, Kerstin Skarp, at det kreves en fellende dom for at pengene skal betales ut.
Dersom det onsdag pekes på en død person som gjerningsmann, vil det ikke bli aktuelt med noen rettssak og påfølgende dom. Hvordan det i så fall blir med belønning er ikke kjent.
To hovedteorier
Den sosialdemokratiske statsministeren Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm fredagskveld den 28. februar 1986.
Før den lovede konklusjonen fra politiet onsdag, er det to hovedspor tegner seg i svenske medier:
Den såkalte «Skandiamannen» som var en av de første personene på åstedet da Palme ble skutt, har vært i politiets søkelys fra dag én, men ble aldri formelt mistenkt.
Mange spekulerer nå om det er ham politiet vil peke ut som gjerningsmann.
Det andre sporet går til Sør-Afrika. Teorien er at høyreekstreme stod bak drapet. Motivet skal være at Palme kjempet mot apartheid: Den svenske regjeringen sørget for omtrent halvparten av budsjettet til det sørafrikanske opposisjonspartiet ANC.
Så sent som i mars i år skal svensk politi ha vært i Sør-Afrika for å møte sikkerhetstjenesten der.
Men det er slett ikke sikkert at politiet presenterer noen av disse teoriene som løsningen på drapsgåten.
Det har vært et mylder av spor og teorier i saken.
Rusmisbrukeren Christer Pettersson ble først dømt og så frikjent. CIA har vært etterforsket, ulike spor har ført til Midtøsten, og en teori gikk ut på at høyreekstreme politifolk stod bak.
I tillegg har 130 personer påstått at det var de som drepte Palme. På toppen av dette kommer en rekke konspirasjonsteorier.
Jusprofessor Ulf Stridbeck forteller om sjokk, stress og kaos i dagene som fulgte drapet. Og en meget uerfaren etterforskningsleder med stort ego, som aldri klarte å gi noe svar på drapsgåten.
Onsdag er altså dagen kommet. Etter 34 år har svensk politi lovet å bringe oss nærmere sannheten om hvem som drepte den tidligere Olof Palme.
Håper på punktum
Forfatter av boka «Olof Palme: Med virkeligheten som fiende» og kommentator i Svenska Dagbladet, Claes Arvidsson, har ingen favoritt-teorier han håper skal åpenbare seg onsdag.
– Jeg fikk et brev fra en advokat en gang, som konkluderte med at det var kona Lisbeth Palme som var morderen. Begir man seg inn i dette så blir man bare sprø, sier Arvidsson til NRK.
Viktigere blir det å få satt et punktum for saken, mener forfatteren. Selv om han tviler litt på om det er mulig.
– Nja, det kommer an på hvor overbevisende politiet er. Er det slik at man sitter igjen med mange spørsmål, kommer nok mange privatetterforskere til å holde saken i live. Men det er klart jeg er veldig spent, og har høye forventninger til at det hele skal ta en slutt og drapet endelig skal oppklares.