Svensk krimekspert om Palme-bevisene: – En stor skuffelse
Kriminologen og professor Leif G.W. Persson er langt fra imponert over bevisene mot Stig Engström som Olof Palmes drapsmann. – De har ikke presentert noen løsning, sier han.
Kriminologen og krimeksperten Leif G.W. Persson er langt fra imponert over de resultatene førstestatsadvokat Krister Petersson la fram onsdag i Palme-drapet.
Petersson mener bevisene peker mot at Stig Engström, også kjent som «Skandiamannen», var den sannsynlige drapsmannen, men langt fra alle er imponert over det førsteadvokaten la frem.
– Etter å ha hørt Pettersons framleggelse, er jeg langt fra overbevist, sier Persson og fortsetter:
– Det er bare hans egne tolkninger av det som har skjedd der hendelsesforløpet er uklart.
Førstestatsadvokat Krister Petersson mener bevisene den nye Palmegruppen har funnet ville holdt til å få Engström varetektsfengslet. Samtidig påpeker han at saken aldri kommer til å bli endelig avgjort av en domstol.
– Det vi var lovet om løsningen på hvem som drepte Olof Palme var ikke en gang i nærheten av å bli presentert på dagens pressekonferanse, skriver han.
Stig Engström jobbet som grafisk designer i forsikringsselskapet Skandia, like ved åstedet i Sveavägen i Stockholm. Han fikk derfor kallenavnet «Skandiamannen» i mediene.
Det er på det rene at han forlot bygget et eller to minutter før drapet, og dermed kan ha vært på åstedet.
Engström ble flere ganger intervjuet av svenske medier som åstedsvitne, men han ble ikke avhørt på stedet. Han var senere i flere avhør med politiet, men ble aldri siktet.
Stig Engstrøm, også omtalt som «Skandiamannen», pekes ut som Palmes drapsmann. Men det er mange som ikke er overbevist av politiets bevis.
Mangler vitner
I senere avhør skal Engström ha gitt flere motstridende versjoner av sine bevegelser på tidspunktet Palme ble drept, ifølge førstestatsadvokaten.
Petersson påpeker at en rekke vitner har gitt signalement av klær som stemmer overens med det Engström selv har forklart at han hadde på seg 28. februar 1986. Petersson sier samtidig at ingen av åstedsvitnene har pekt ut Engström på stedet.
– Det de har er folk som sier de ikke har sett Engström, kommenterer Persson.
Rundt 20 minutter etter drapet dro Engström tilbake til arbeidsplassen sin for å informere vaktene om at det hadde vært et drap.
– Om han har gjort dette, så burde arbeidsplassen vært det siste stedet han vender tilbake til, men det gjør han 20 minutter senere, sier Persson.
Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm kvelden 28. februar 1986. Gjerningsmannen er fortsatt ikke kjent. Christer Pettersson ble dømt for drapet på statsminister Olof Palme i tingretten i 1989, men ble senere frikjent i ankesaken. Pettersson døde i 2004, og drapet er fortsatt ikke oppklart.
– Kan være ærekrenkelse
Krimeksperten påpeker også at politiet ikke har funnet drapsvåpenet, eller har noe som helst våpen som kan kobles til Engström.
På spørsmål om Peterssons offentliggjøring onsdag kan være ærekrenkelser rettet mot en avdød person, humrer Persson og svarer:
– Kanskje har vi vært vitne til nok en forbrytelse som er begått, men betydelig mindre alvorlig – nemlig ærekrenkelser mot en avdød.
Samtidig erkjenner krimeksperten at han ikke kan utelukke at Engström skjøt Palme.
– Men det er ikke dét det handler om. Det går ikke an å tiltale Engström med disse bevisene, sier han.
Norsk ekspert: – Var en god redegjørelse
Tidligere leder av voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen, har et mer positivt bilde av det svenske politiets resultater onsdag. Han mener det de har kommet frem til er ganske interessant.
Den tidligere lederen for voldsavsnittet i Oslo, Finn Abrahamsen, mener politiet i Sverige har kommet med en god redegjørelse i Palme-drapet.
Foto: NRK
Abrahamsen sier at det har vært viktig for saken at det har kommet inn nye etterforskere som har sett saken med nye øyne.
– Det kan tenkes at analysene ikke ble gjort like grundig tidligere. De måtte ha et nytt team for å finne ut av det her, og gå gjennom saken på en helt ny måte, sier Abrahamsen til NRK.
Han mener politiet i Sverige har kommet med en god redegjørelse for hvorfor «Skandiamannen» peker seg ut som gjerningsmann.
– Det er hans forklaringer som gjør at mistanken faller sterkt på ham, for de stemmer jo ikke, sier Abrahamsen.
Likevel omtaler han det som «ganske spenstig» å peke ut Stig Engström som Olof Palmes drapsmann, 34 år etter drapet.
Abrahamsen tror politiet vil avslutte nå og si at «sånn er det». Han regner med at det vil komme en del kritikker mot også den nye etterforskningen, blant annet fordi Engström er død og ikke kan forsvare seg.
Drapet på Olof Palme
Sverige mistet sin uskyld da landets statsminister Olof Palme ble drept i 1986, sies det. 130 personer har hevdet at de sto bak drapet, men frem til nå er ingen dømt for det.
28. februar 1986
Drept på åpen gate
Sent denne februarkvelden, klokken 23.21, blir Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm mens han er på vei hjem fra kino sammen med kona Lisbet. Ingen sikkerhetsfolk følger statsministerparet denne kvelden. En ukjent gjerningsmann skyter statsministeren i ryggen. Det er flere vitner til drapet, men gjerningsmannen kommer seg unna.
28. februar-1. mars 1986
Politiet gjør feil
Det blir gjort en rekke feil i de kritiske minuttene etter at skuddene falt. Blant annet tar ikke politiet telefonen når et av vitnene ringer inn det første nødanropet, de mange politibilene som allerede er ute på patrulje den kvelden, får ikke ordre om å legge en jernring rundt Stockholm sentrum, de andre politidistriktene i Stockholm blir ikke varslet - det blir heller ikke grensepolitiet, bare et lite område rundt åstedet, hvor kriminalteknikere skal sikre viktige spor, blir sperret av - og sørgende svensker har attpåtil sluppet innenfor sperringene for å tenne lys og legge ned blomster ved blodpølen.
1. mars 1986
Politimesteren er hos elskerinnen
Stockholms politimester Hans Holmér, som befinner seg på et hotell i Midt-Sverige, blir først klar over statsministerdrapet når han kommer ned til frokost på hotellet morgenen etter drapet – til tross for at hans underordnede har ringt telefonen på hotellrommet hans hele natten. Det har imidlertid ikke Holmér fått med seg, fordi han befant seg på et annet rom sammen med elskerinnen.
1986-1987
Låser seg til teori
Når politiet i ukene etter drapet står på bar bakke, begynner de å lete etter hvem som kunne hatt motiv til å ville drepe Palme. Etterforskningsleder Hans Holmér retter blikket mot den militante kurdiske separatistbevegelsen PKK. Palmes regjering hadde kort tid før drapet ført PKK opp på listen over terrororganisasjoner. Det mente Holmér kunne være et motiv og konsentrerte derfor mye av etterforskningen om PKK. Men politiet fant ikke noe som kunne koble PKK til drapet. Nesten ett år etter drapet var politiet ikke kommet noe videre i etterforskningen, og Holmér går av.
14. desember 1988
Pågripelse
I desember 1988 tar saken en ny vending når Christer Pettersson pågripes og siktes for drapet. Svensken har vært rusmisbruker i flere år og er tidligere dømt for drap. Palmes enke, Lisbet Palme, peker ut Pettersson under en vitnekonfrontasjon hos politiet.
27. juli 1989
Dømmes for drapet
Christer Pettersson blir i Stockholm tingsrätt funnet skyldig i drapet på Olof Palme og dømmes til livsvarig fengsel. Det var uenighet blant dommerne – lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent.
2. november 1989
Frifinnes i ankesaken
Bare noen få måneder senere frikjennes Christer Pettersson for Palme-drapet av en høyere rettsinstans. En enstemmig Svea hovrätt frifinner ham på grunn av manglende bevis og etterforskningsfeil. Vitnekonfrontasjonen, hvor Lisbet Palme pekte ut Pettersson, blir kritisert i dommen, blant annet fordi hun på forhånd hadde fått vite at den mistenkte var rusmisbruker, og fordi Pettersson skiller seg klart fra de andre i konfrontasjonsgruppen.
29. september 2004
Pettersson dør
Christer Pettersson dør av hjerneblødning på sykehuset i Stockholm, 57 år gammel. Til tross for at han var frifunnet for drapet på Olof Palme, betraktet svensk politi ham i mange år som hovedmistenkt i saken. Han ble av mange ansett som en beleilig syndebukk for politiet. Pettersson hevdet sin uskyld, men like før han døde tok han kontakt med Palmes sønn med ønske om å treffes. Ifølge Aftonbladet skal Pettersson ha gitt uttrykk for at han hadde opplysninger som han ville at Palme-familien skulle få kjennskap til. Møtet ble aldri noe av.
Februar 2006
Øyenvitner med nye opplysninger
I dokumentaren «Jeg så mordet på Palme, som to filmskapere har jobbet med i flere år, forteller to av Christer Petterssons venner at de var ved åstedet sammen med ham drapskvelden, fordi de hadde fått i oppdrag å overfalle en kjent dopselger. Mennene sier at de så Pettersson skyte feil mann, at Palme ble offeret i stedet for dopselgeren.
Juli 2010
Sverige avskaffer foreldelsesfristen
Ett år før Palme-drapet ville ha blitt foreldet, avskaffer Sverige foreldelsesfristen for alle grove forbrytelser, som drap, brudd på folkeretten og terrorisme.
28. februar 2011
130 har «tilstått» Palme-drapet
25 år etter drapet på den svenske statsministeren, står politiet fortsatt uten en gjerningsmann, til tross for at det er utlovet en dusør på 50 millioner kroner for tips som kan lede til gjerningsmannen. – For tiden har vi ingen spesielle spor å gå etter, sier lederen for politiets Palme-gruppe på en pressekonferanse. Samtidig forteller han at rundt 130 personer har tilstått drapet.
28. februar 2016
Verdens mest omfattende etterforskning
– Dette er Sveriges, og kanskje også verdens, mest omfattende etterforskning, sier svensk politi på en pressekonferanse i anledning 30-årsdagen for drapet på Olof Palme. Politiets Palme-gruppe har dokumenter som fyller 250 hyllemeter, og over 10.000 personer er avhørt. Fortsatt jobber fire polititjenestemenn daglig med saken. Men ennå er ikke gjerningsmannen tatt.
23. mai 2018
Endrer status på vitne til ny hovedmistenkt
Det svenske magasinet Filter avslører at den nye etterforskningsledelsen i Sverige har endret statusen på en mann som hittil har vært vitne, til hovedmistenkt. Mannen er den såkalte «Skandiamannen». Han jobbet som reklamekonsulent i Skandia-huset i sentrum av Stockholm og stemplet ut fra jobben klokken 23.29 den 28. februar 1986. To minutter senere ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet. «Skandiamannen» var blant de første som sto frem i svenske medier som vitne til drapet og har gitt flere intervjuer om saken. Mannen døde i 2000.
23. mai 2018
Var våpenkyndig
Filter avslører også at «Skandiamannen» var våpenkyndig og hadde tilgang til en Smith & Wesson .357 Magnum, lik det som ble brukt til å drepe Palme. Drapsvåpenet har aldri blitt funnet. I forkant av publiseringen orienterte Filter Palme-gruppen om funnene sine, og politiet fattet raskt interesse. Ifølge Filters opplysninger tilhørte Skandiamannen et konservativt miljø, der hatet mot Olof Palme var stort. Via en venn og nabo som var våpensamler, hadde den tidligere konkurranseskytteren tilgang på skytevåpen og ammunisjon.
18. februar 2020
Tror på oppklaring
Etterforskningsleder Krister Petersson sier til svenske medier at han tror drapet på Olof Palme blir oppklart før sommeren. Ifølge Petersson sitter politiet på mer informasjon om hva som skjedde på og rundt åstedet. – Jeg er positiv til å kunne presentere hva som skjedde i forbindelse med drapet, og hvem som er ansvarlig for det, sier han. Dersom gjerningsmannen ikke lenger lever og kan stilles for retten, vil etterforskningen bli avsluttet, bekrefter Petersson.
