Etterretningsoffiseren som ble fredsprisvinner

I fjor sommer ble det satt punktum for en av Afrikas lengstvarende konflikter. Da undertegnet Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed en fredserklæring sammen med presidenten i nabolandet Eritrea, Isaias Afwerki.

Det skjedde bare få måneder etter at han var blitt statsminister.

Abiy ble den første etiopiske lederen på to tiår som besøkte nabolandet. Besøket og fredserklæringen markerte slutten på 20 år med krig og fiendskap. Konflikten, som startet i 1998, kostet mer enn 100.000 mennesker på begge sider livet.

Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018. Samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år, og familier kunne gjenforenes.

• Ekspert: Prisen kan gjøre fredsprosessen vanskeligere

I Sudan meglet den unge statsministeren mellom militærjuntaen og protestbevegelsen da samtalene om et overgangsstyre holdt på å spore av. Og han har engasjert seg i konflikten mellom Somalia og Djibouti og mellom stridende parter i Sør-Sudan.

Fredag ble Abiy belønnet med Nobels fredspris for 2019.

Slapp fangene fri

På hjemmebane i Etiopia er politiske fanger satt fri, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet.

• Politisk jordskjelv på Afrikas horn: Etiopias nye leder vil forandre landet i ekspressfart

Allerede etter tre måneder i statsministerstolen opphevet Abiy landets langvarige unntakstilstand, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Og han dro kvinnene med. I regjeringen han utnevnte, var halvparten av medlemmene kvinner.

Neste år har han lovet frie, demokratiske valg, selv om eksperter peker på at partiet hans ligger an til å tape hvis man ser på geografiske og demografiske faktorer.

Fra talerstolen i nasjonalforsamlingen innrømmet han at partiet har begått forbrytelser mot menneskeheten og har bedt om unnskyldning for det.

Det er imidlertid mange som har reagert på at han har latt dem som torturerte tusenvis av mennesker, slippe unna.

Kritikken

Statsministeren får kritikk for det som fortsatt skjer internt i Etiopia. Utfordringene står i kø.

Det har vært en økning av etniske konflikter, hvor folkegrupper slåss mot hverandre, uten at Abiy har vist vilje til å forsøke å slå ned på det.

De mange konfliktene har ført til en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger. Etiopia er nå blant landene med flest internt fordrevne, rundt 3 millioner. To tredeler av dem har kommet under Abiys tid som statsminister.

• Fredsprisvinneren: – Jeg er veldig ydmyk og lykkelig

Abiy Ahmed har satt inn nye personer i flere topp-posisjoner, men uten å vise hvordan resten av systemet skal reformeres. Han har også fått kritikk for å mangle en overordnet plan og strategi for reformasjonen.

– Nå risikerer Etiopia å reversere den positive fremgangen som har skjedd, het det fra Amnesty International i sommer.

Ifølge Committee to Protect Journalists hadde statsminister Abiy fått løslatt alle fengslede journalister innen slutten av fjoråret, og Etiopia gjorde et byks og klatret 40 plasser opp på World Press Freedom Index.

I år er imidlertid arrestasjonene blitt gjenopptatt. Flere journalister er arrestert, også helt frem til nylig. Enkelte er blitt tiltalt etter en antiterrorlovgivning som tidligere regimer har brukt mot sine kritikere, har Amnesty International påpekt og uttalt at bølgen av journalist-arrestasjoner er et stort tilbakeslag.

Oberstløytnant og etterretningsoffiser

Selv om Abiy nå har en demokratisk reformagenda, har han bakgrunn og bånd til landets militære og etterretningstjenesten.

Knapt 15 år gammel sluttet Abiy seg til Etiopias forsvar, hvor han steg til graden som oberstløytnant. Han utdannet seg til informasjons- og etterretningsoffiser og var senere med på å grunnlegge den elektroniske etterretningen.

Som militær har Abiy også tjenestegjort som en del av FNs fredsbevarende styrke i Rwanda, rett etter folkemordet der.

Han har også deltatt i krigen mot Eritrea – en krig han som statsminister altså har avsluttet.

I 2010 ble han spurt om å bidra til å dempe det anspente forholdet mellom kristne og muslimer i området han hadde vokst opp i. Abiys egen far var muslim fra folkegruppen Oromo, mens moren var kristen. En radikal muslimsk gruppe hadde angrepet og drept ortodokse kristne, som førte til en spiral av vold mellom de to trossamfunnene.

Abiy tok megleroppdraget og jobbet tett sammen med gruppene inntil konflikten, og volden ble bilagt.

Som representant i nasjonalforsamlingen fortsatte han jobben med dialog mellom Etiopias ulike religiøse grupper.

Bruker utradisjonelle metoder

Etiopias statsminister blir sett på som en folkelig leder og handlingens mann. Det er flere eksempler på at han bruker utradisjonelle virkemidler.

I oktober for ett år siden skal han ha avverget en svært farlig situasjon på overraskende vis. Flere hundre bevæpnede soldater marsjerte til statsministerens kontor. De protesterte blant annet mot lave lønninger og dårlige levekår. På et tidspunkt ble situasjonen opphetet.

Statsministeren skal ha overrasket soldatene ved å legge seg ned på alle fire samtidig som han beordret soldatene til å ta 10 armhevinger sammen med seg, skriver BBC og nyhetsbyrået Associated Press.

En video av seansen skal ha blitt lagt ut på Youtube og viser at flere soldater ble «tatt på senga», bildene viser at flere i uniform reagerer med smil over statsministerens overraskende reaksjon.

Abiy Ahmed skal ha sagt i parlamentet kort tid etter at han var redd og at han fryktet at misfornøyde soldater kunne skape en farlig situasjon. Statsministeren skal ha forklart at landet trenger utvikling og for å få til det må alle godta lave lønninger.

Avverget kuppforsøk

Ikke alle deler statsministerens reformiver.

Abiy Ahmed har møtt motstand for sine endringer, og i juni i år ble det informert om at et kuppforsøk var avverget.

Både landets forsvarssjef og lederen for regjeringen i regionen Amhara ble drept i to koordinerte angrep.

Angrepet på et møte mellom høytstående embetsmenn ble angivelig ledet av regionens sikkerhetssjef Asaminew Tsige, som i fjor ble løslatt fra fengsel. Han hadde da sonet nesten ti år for et kuppforsøk i 2009. Asaminew skal ha vært i ferd med å bli fjernet fra sin post som sikkerhetssjef da angrepet skjedde, ifølge eksperter.

Noen timer senere ble forsvarssjef Seare Mekonnen ble drept i hjemmet sitt av sin egen livvakt.

Statsminister Abiy hadde ikledd seg sin militæruniform da han informerte om kuppforsøket i en TV-sendt tale.

– Det etiopiske folket tror ikke på å tvinge folket til stillhet, på drap eller på å påberope seg makt ved å kreve blodet til sine brødre og søstre. De aksepterer ikke totalitære regimer. Det har de vist gjennom en felles kamp, sa han.

Følg nyheter om prisvinneren i NRKs Nyhetssenter: