Reagerer på at etiopiere skal tvangsreturneres

– Min bekymring er at personer som ikke burde sendes ut av Norge, nå sendes ut likevel. Det sier stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad (SV) til NRK.

Sist uke ble sju personer pågrepet og sendt til utlendingsinternatet på Trandum, viser kjennelser fra Oslo tingrett.

Samtlige har fått avslag på opphold i Norge, og har oversittet utreiseplikten til Etiopia med mange år.

Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) skal det befinne seg 21 etiopiere på Trandum, som nå skal sendes ut av landet.

– Enkelte har vært i Norge i over 20 år, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen til NRK.

Minst to har små barn i Norge, ifølge Martinsen. Det bekrefter også advokat André Møkkelgjerd, som representerer flere av etiopierne på mottaket.

– Dette er helt klart en koordinert aksjon, mener Møkkelgjerd.

Det får SV-politikeren til å reagere.

– Barns beste må telle mer i utlendingssaker, og å bli fratatt en av foreldrene sine er svært skadelig for barna, sier Kjerstad.

Politiets utlendingsenhet (PU) har fått spørsmål om returene. De opplyser at de ikke kan kommentere enkeltsaker.

Loven er endret – men ikke praksisen

I 2021 ble det gjort endringer i utlendingsloven: I stedet for å utvise asylsøkere uten lovlig opphold, kan det kreves lengre botid før de får permanent oppholdstillatelse.

Året etter anbefalte Baumann-utvalget å ikke utvise personer med barn dersom det fører til at familier blir splittet lenge. Utvalget oppfordret regjeringen til å ta i bruk det nye alternativet i saker hvor barn er involvert.

Et enstemmig Ap-landsmøte vedtok i fjor å følge opp forslaget. I budsjettforhandlingene før jul ble også SV og regjeringen enige om å gjøre dette i løpet av 2024.

Nå frykter Kjerstad at asylsøkere med barn blir sendt ut før praksisendringen er innført. Hun har bedt justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om å ta grep.

– Regjeringen må få ut fingeren. Disse sakene bør stilles i bero frem til det er gjort, sier hun.

Kjerstad mener dagens innvandringspolitiske praksis ikke tar nok menneskelige hensyn for mennesker som har bodd i Norge i lang tid, og som har familie.

Har nektet å ta imot returer

Norge og Etiopia inngikk en returavtale i 2012, men frem til 2019 har landet nektet å ta i mot de som ikke reiser frivillig..

Samtidig hersker det politisk uro og militære konflikter i landet, som fortsatt er preget av en nylig borgerkrig. Norge har gjort enkelte utvisninger, men ikke returnert asylsøkere til Etiopia siden 2021.

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har tidligere oppfordret land til å stoppe tvangsretur til landet grunnet militær konflikt, vold, alvorlige humanitære kriser og stor fare for intern fordrivelse.

Utlendingsnemnda (UNE) stanset returer til Etiopia i 2021, men opphevet returstoppen året etter.

Noas mener returene kan innebære brudd på FNs anbefaling. Jon Ole Martinsen frykter asylsøkerne blir sendt ut uten tilstrekkelige risikovurderinger.

– Det kan være personer i denne gruppen som kommer fra områder hvor det er væpnet konflikt, og personer som står i reell fare for forfølgelse og fordrivelse om de sendes til Etiopia.

Han reagerer i likhet med Kjerstad på tilfellene hvor det er barn involvert.

– Returer vil innebære et brått og brutalt brudd på deres familieliv. Det er barna som rammes, og de har rett til å vokse opp med begge sine foreldre. Det vil også være stikk i strid med vedtaket regjeringen må følge opp. Vi håper derfor at man ikke forhaster seg.

Justisdepartementet har fått flere henvendelser fra NRK i forbindelse med returer til Etiopia og reaksjonene fra Noas og SV.

De opplyser at de vil besvare Kjerstads spørsmål innen normal frist, men henviser ellers til Politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å transportere ut personer med ulovlig opphold i Norge. Også utlendingsdirektoratet (UDI) viser til PU.

PU vil imidlertidid ikke kommentere enkeltsaker grunnet personvern. De viser til gjeldende returavtale med Etiopia, som ble fornyet i 2019.

Hanne Bjerkan Johnsen i UNE sier at klager fra etiopiere behandles på lik linje med andre saker.

– Våre vedtak er basert på individuelle vurderinger av konkrete opplysninger i hver enkelt sak.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble UDI omtalt som utenriksdepartementet. Det riktige er utlendingsdirektoratet.