Politisk jordskjelv på Afrikas horn: Etiopias nye leder vil forandre landet i ekspressfart

Etiopia er et av verdens fattigste land. Regimet er udemokratisk og undertrykkende. Politiet står bak omfattende bruk av tortur og vilkårlige fengslinger, og antall politiske fanger regnes i titusener.

Ny kost feier fort

Men Etiopia har fått en ny statsminister, og optimismen er stor.

Han heter Abiy Ahmed og er 41 år. Ahmed har bakgrunn fra militæret og sikkerhetstjenesten, og har doktorgrad i ledelse og konfliktløsning.

Han er fra landets største befolkningsgruppe, og vil gjennomføre det nyhetsbyrået AFP kaller dramatiske forandringer. Og han gjør det i et tempo som overrasker eksperter, og gjør innbyggerne svimle.

Politisk jordskjelv

Denne uka annonserte den nye statsministere blant annet at:

• Unntakstilstanden skal oppheves.
• Private eiere slipper til i dominerende, statlige selskaper innen energi, telekommunikasjon, luftfart og jernbane.
• Det skal bli fred med Eritrea.

Dessuten blir opposisjonspartier invitert inn i varmen, og flere toppsjefer i staten sparket.

Dette er møtt med glede, forvirring, skepsis, vantro og taushet. Folk er glade. Eksperter er positive, skeptiske eller leter etter forklaringer, mens noen tviler på at dette kan gjennomføres.

Fra myndighetene i Eritrea er det taust.

Bakteppet

To befolkningsgrupper har i tre år protestert mot statlige overgrep og økonomisk og politisk marginalisering. Til sammen utgjør de over 60 prosent av innbyggerne.

De beskylder myndighetene for å favorisere tigrayene, som utgjør kun vel seks prosent av innbyggerne, men som tradisjonelt har kontrollert regjeringen.

Myndighetene har slått hardt ned på demonstrantene. Regjeringen hevder at noen hundre ble drept, opposisjonen sier flere tusen.

Landet er udemokratisk. Ytringsfriheten har trange kår og journalister har rømt landet.

Etiopia har Afrikas nest største befolkning (etter Nigeria) og er nummer to i militær kapasitet (etter Egypt). Etiopia grenser blant andre til Eritrea, Somalia, Sudan og Sør-Sudan.

Dette er et land der befolkningene lider under vekslende kombinasjoner av sult, krig og vanstyre.

Hvorfor nå?

Selv sier statsministeren at unntakstilstanden kan oppheves fordi det er relativt rolig i landet. Årsaken er blant annet at statsministeren selv er fra landets største folkegruppe, oromoene. Det er gruppen som har protestert sterkest de siste årene.

At den regjerende eliten utnevner en statsminister fra folket som har hatt de største ofrene, kan ses på som en smart overlevelsesstrategi.

Forandringene kan også vurderes som et minimum av hva som skal til, for å unngå økt sosial uro.

Statsministeren har invitert opposisjonelle og partier i landflyktighet hjem, men har ikke lovet valgreformer i landet der samtlige plasser i nasjonalforsamlingen og i regionale parlamenter besettes av regjeringskoalisjonen.

Statsministeren sier at den 20 år lange grensetvisten med Eritrea har påført folk i begge land for stor lidelse.

Flere titusener er drept. Han vil gi Eritrea det landstykket begge landene har blødd for, og som en internasjonal grensekommisjon fra 2002 mente at Eritrea har rett på.

Ønsket om fred kan skyldes behovet for å skjære ned på militærutgiftene og for å åpne opp for nye forhandlinger om tilgang til Rødehavet. Eritrea har en lang kystlinje, mens Etiopia ble landlukket da Eritrea vant selvstendighetskrigen i 1993.

Eritrea er blitt sett på som en pariastat. Men når spenningen nå stiger på Den arabiska halvøya, så øker den internasjonale interesse for det som til nå har vært venneløse Eritrea.

Frykten for at voldelige, ekstremistiske islamister kan få fotfeste i Eritrea, kan også ha ført til Etiopias plutselige helomvending.

Etiopia ses på som et bolverk mot IS, al Quaidas Al Shabaab.

Etiopia har tidligere godtatt betingelsene, men uten å implementere dem.

Hva nå, lille land?

Eritrea har ennå ikke kommet med noen reaksjoner på at Etiopia frasier seg ethvert krav i forbindelse med grensekonflikten, men det er ikke sikkert at dette oppleves som en seier blant makthaverne i Asmara.

Regimet i Eritrea har utviklet seg til et diktatur, og har undertrykket egen befolkning i 20 år.

Den eneste begrunnelse som regimet gir for elendigheten, er at landet er truet av en etiopisk invasjon. Om trusselen om en ytre fiende forsvinner, er det flere som spår store endringer i Eritrea.

Det er foreløpig ikke kommet rapporter om at etiopiske styrker faktisk trekker seg tilbake.

Privatisering

Besøkende frapperes av bygningsboomen i hovedstaden og gigantiske infrastrukturprosjekter. Men de aller fleste lever i dyp fattigdom på landsbygda.

Landet blir karakterisert som Afrikas økonomiske mirakel, men er fremdeles et av verdens fattigste land.

Millioner av arbeidsplasser må etableres. Landet trenger utenlandske investeringer.

Behovet for å få privat kapital inn i statlige foretak kan også forklares med at veksten i år blir mindre enn før, ifølge Verdens Valutafond.

En annen forklaring er at Kina, landets største økonomiske partner, trapper ned investeringene på grunn av Etiopias mangel på utenlandsk valuta og økende utenlandsgjeld, ifølge Financial Times.

Samtidig er befolkningsveksten eksplosiv stor. Landet har vel 100 millioner innbyggere i dag. Prognoser viser at tallet kan vokse til 160 millioner innen 20 år.

Kravet om arbeidsplasser øker tilsvarende. Gjennomsnittsalderen er under 19 år. Arbeidsledige unge mennesker er potensielle opprørere.

Går dette bra?

Vi må regne med at flere i den til nå statsbærende eliten må ha sterke interesser av status quo.

Disse kreftene må oppleve en liberalisering av både styresett og økonomi som en trussel mot egne privilegier.

En motreaksjon kan forklares med at de brå forandringene skaper kaos og en oppsplitting av Etiopia, et av Afrikas eldste kulturland.

Det tok mange uker å få avklart hvem som skulle bli ny statsminister. Det kan tyde på dyp splittelse i koalisjonen, der all makt er samlet. Spørsmålet er om motkreftene er sterke nok til å slå tilbake.

Selv om de fleste har latt seg overraske av reformiveren, har det vært tegn på at noe var i gjære allerede på nyåret.

Før den forrige statsministeren gikk av i februar, annonserte han løslatelsen av flere tusen politiske fanger, og sa selv at hans avgang var viktig for utviklingen av et mer demokratisk Etiopia-

Om motkreftene hadde vært sterke nok, kunne de ha satt på bremsene for flere måneder siden.

Etiopiere NRK snakket med under et besøk i landet sist helg, holdt tommelen opp for den nye statsministeren. Han karakteriseres som både karismatisk og troverdig.

Også etiopiske eksperter inne i Etiopia er positive, men uttaler seg anonymt til internasjonale nyhetsbyråer.

Det sier litt om at det er for tidlig å si hvordan dette går.