Derfor vender de unge Putin ryggen

MOSKVA (NRK.no): Ikke siden Sovjetunionens tid har så mange unge russere ønsket å forlate landet. Nå har de bevæpnet seg med smarttelefoner , Facebook og Twitter – og går til gatene for å kreve en bedre fremtid.

ungerussere

KJERNEN I OPPRØRET: Unge russere utgjør en helt ny, og svært viktig gruppe i det pågående opprøret mot Putin-regimet, ifølge arrangører. Innerst fra venstre: Anastasia Juditskaya (19), Ksenia Smolenskaya (19), Evgeny Obidin (27), Sultan Roman (20), Sergey Blasbekdieh (20), Dmitriy Klenov (22), Edenskaya Elizaveta (24)

Foto: Evegenia Vorobyeva / NRK

Moskva: Kathrine Hammerstad
Foto: NRK

– Jeg har tenkt en del på om jeg skal flytte til Europa. Jeg føler meg usikker på hvilken fremtid jeg har her i Russland, sier Evgenij Obidin (27).


NRK.no møter ham sammen med vennene Anastasia Juditskaya (19), Ksenia Smolenskaya (19), Sultan Roman (20), Sergeij Blasbekdieh (20), Dmitriij Klenov (22) og Elizaveta Edenskaya (24) på en pizzarestaurant i Moskva. Lørdag for tre uker siden, etter et parlamentsvalg som skal ha vært gjennomsyret av valgfusk, tok de sammen med titusener til gatene og ble en del av et folkeopprør man ikke har sett maken til i Russland på 20 år. Lørdag var de blant de over 100.000 som nok en gang viste sin misnøye i Moskva.


Og de har ikke tenkt å gi seg med det. For mange unge russere har kommet til et punkt nå hvor ting må skje. Noe annet kan bety farvel til hjemlandet – kanskje for godt.

– Vi ser en ny gruppe unge

Ifølge det uavhengige russiske forskningsinstituttet Levada er antallet russere som ønsker å forlate landet for godt nå på sitt høyeste siden Sovjet-dagene. Og det er ikke opprørske dissidenter og gammelkommunister som roper høyest.

Blant de mellom 25 og 39 år, bosatt i store byer med en inntekt fem til ti ganger gjennomsnittet, vil nesten en tredjedel si farvel til hjemlandet. Totalt er tallet 22 prosent, mot 18 under Sovjetunioen, ifølge tallene gjengitt av det prestisjetunge tidsskriftet The Economist.

– Dette landet har fremdeles en fremtid, men det trenger en idé som kan forene oss. Protestene de siste ukene kan ha vært starten på dette, sier Evgenij.

ungrusser-hette

– HAR SOVET: Sergeij Blasbkedih bruker hermetegn når han snakker om Russlands opposisjon til nå. – Den har sovet. Nå er den endelig i ferd med å våkne, sier han.

Foto: Evegenia Vorobyeva / NRK

De syv tilhører alle den unge generasjonen av en middelklasse som har nytt godt av inntektsøkninger under Putin, før finanskrisen rammet. En generasjon som har sett langt mer av verden vest for Russland, både gjennom internett og utenlandsferier, og materielt sett har det godt.

– Vi ser en ny gruppe i tillegg til de etablere i det politiske miljøet som er blitt svært sentrale i dette opprøret. Det er unge folk, gjerne fra middelklassen, som ikke i utgangspunktet er politisk interessert. Som mange sier: «De stjal stemmen min». De føler seg rett og slett personlig krenket av regimet, sier Nadasjda Mitjusjkina, leder for organisasjonen Solidarnost, en av hovedarrangørene bak demonstrasjonene.

Men at det er et paradoks at unge og ressurssterke nå utgjør kjernen i det folkelige opprøret som brått oppsto 10. desember, avviser de kontant. De går heller ikke med på at protestene er et ungdomsopprør.

Regimets gjennomkorrupte vesen preger dagliglivet, både for dem og deres foreldre, påpeker de. Man vet aldri hvor lenge man får beholde det man har oppnådd. Det tærer på fremtidshåpet.

– Bedt om å betale på eksamen

– Mine foreldre driver forretninger, men hver gang jeg kommer hjem, er det alltid snakk om det samme: Hvem høyere opp i systemet må de betale, hvordan skal de gå frem for å få det de trenger, sånne ting. Registreringer er vanskelig, og plutselig kan man miste tillatelser. Og utdanningssystemet er nesten ødelagt nå. Det handler ikke om kunnskap, men om å få flest mulig til å bestå, sier Anastacia.

– Jeg har blitt bedt om å betale under eksamen, for å få god karakter. Og jeg har blitt stoppet av politiet på gaten og bedt om penger i lommen hvis de mener jeg har gjort noe ulovlig, sier Dmitriy, og får anerkjennende nikk rundt bordet.

ungruss3

– VURDERER Å FLYTTE: Evgenij Obidin vurderer å forlate Russland for godt hvis ikke opprøret fører frem. 19-åringene Ksenia Smolenskaya (t.v.) og Anastasia Juditskaya vil gi det litt tid.

Foto: Evegenia Vorobyeva / NRK

– Jeg fullførte nettopp militærtjenesten. Den består av fire sett man har krav på, men vi ble bedt om å betale, sier Sergeij.

Listen er lang. Konkluskjonen deres klar: Alle kan få det ganske greit i Russland – hvis man punger ut. Og det blir verre, ikke bedre.

– Som å spille kort med regimet – der de bestemmer spillereglene, og bryter dem hele tiden, for å bryte dem hele tider, sammenlikner Evgenij.


Frustrasjonen over dette har bygget seg opp lenge. Da nåværende statsminister Vladimir Putin i september annonserte at han og sittende president Dimitrij Medvedev vil bytte jobb etter presidentvalget i mars neste år, økte sinnet og følelsen av å ha blitt ført bak lyset. Så kom meldingene om massivt juks under parlamentsvalget 4. desember, som igjen ga Putins parti Det forente Russland flertall i nasjonalforsamlingen.

– Når videoer som dokumenterte valgjukset ble offentliggjort, nådde spenningen et høydepunkt, og derfra brøt sinnet ut, sier Anastacia.

– Russere er ikke veldig politiske av seg i utgangspunktet. Dette handler først og fremst om følelser, som nå kommer til uttrykk i politisk motstand, sier Sergey.

– Sosiale medier er alt

Under samtalen sjekkes smarttelefonene med jevne mellomrom. Samtidig som mange mener at Russland politisk beveger seg i stadig mer autoritær retning, blir den russiske hverdagen stadig mer interaktiv.

De syv var i svært varierende grad politisk aktive før de tok til gatene for første gang 10. desember. Men man trenger ikke et politisk nettverk, så lenge man har smarttelefon. Der serveres en annen virkelighet enn på russisk statlig TV – som tidligere sto mer eller mindre alene som meningsdanner blant folk flest.


– Sosiale medier er alt. Det er kun fra disse nettstedene; Facebook, Twitter, blogger og så videre, vi får vite hva som skjer og tilegner oss viktig informasjon, videor og bilder, sier Sergey.

ungrusser2

FØRSTE GANG: – Jeg hadde aldri deltatt på noe demonstrasjon før dette. Men jeg er overbevist om at det er nødvendig, sier Elizaveta Edemskaya.

Foto: Evegenia Vorobyeva / NRK

– Det kommer fra folk vi stoler på, venner bekjente og andre med felles interesser, og det kommer raskt. Det gjør alt mye enklere, sier Elisaveta.

- Det er mange av de unge som protesterer som ikke var politisk aktive eller interessert. For meg var 10. desember første gang jeg demonstrerte. Men nå følger jeg med, legger hun til.

– Nå har vi fått et håp

– Hadde det vært mulig å samle like stor oppslutning uten sosiale medier?

– Det kan godt hende det hadde vært et opprør, men det hadde vært mye mindre, sier Anastacia.

4. mars er det presidentvalg. Det store spørsmålet nå, er om frustrerte russere klarer å holde trykket oppe.


– Jeg syns det aller viktigste nå er at vi nå først og fremst danner en base for politisk opposisjon. Til nå har det kun vært en blek kopi av dette i Russland. Et mer aktivt og stabilt sivilt samfunn ville vært en viktig endring for å utfordre Putin i fremtiden, sier Sergey.

– Det er alltid tungt når forventninger ikke blir oppfylt. Men nå har vi i det minste fått et håp. Det er det viktigste.

SISTE NYTT

Siste nytt