NRK Meny
Normal

Kan Putin tape presidentvalget?

For første gang siden han ble president i 2000 opplever Vladimir Putin at han ikke kan kontrollere massene. Som under den arabiske våren foregår mobiliseringen til demonstrasjonene på internett. Men vil den nye opposisjonen kunne hindre at Putin i mars blir valgt til president for tredje gang ?

Vladimir Putin
Foto: STR / Afp

Gro Holm
Foto: NRK

Det er en fascinerende framtidsvisjon.

Den russiske ungdommen oppdager sin egen makt. Via Facebooks russiske paralell V Kontakte og andre sosiale nettsider mobiliseres millioner over hele landet ut i gatene, i første omgang mot valgfusket under parlamentsvalget 4. desember.

Men demonstrantene stopper ikke der.

De får med seg pensjonister som ikke fikk den trygge alderdommen de ble lovet som unge sovjetborgere og som nå lever på brød og kål. Unge barnefamilier som er drittleie av å betale bestikkelser for ethvert skjema de må fylle ut og stemplene de trenger fra offentlige kontorer går ut i gatene.

Journalistene slutter seg til, de er lei selvsensuren og vil heller være en del av historien enn å skildre den. Gruvearbeiderne minnes streikene og den revolusjonære stemningen i 1989 og 1991, børster av seg kullstøvet og slutter seg til ungdommen.

Folk finner seg ikke lenger i de redigerte sannhetene som presenteres på de statskontrollerte fjernsynskanalene. Transportarbeiderne slutter seg til.

Korrupte guvernører og lokalpolitikere må svare for seg. Russerne slutter helt å tro at «lille far», enten han er tsar, generalsekretær eller president kan ordne opp. Kort sagt, det sivile samfunn reiser seg mot århundre gamle russiske tradisjoner.

Men er det overhodet mulig?

Nettkontroll = «forsvar av sivile friheter»

Nettverket for å kommunisere er der. 60 millioner russere er på Internett. Bloggere, musikere, grafiske designere, det finnes en skog av dem.

Putin og hans nærmeste vurderer nå hvordan de kan kontrollere nettet. Både innenriksministeren og riksadvokaten har tatt til orde for restriksjoner, «for å forsvare de sivile friheter», som det heter.

Etter valgfusket 4. desember har det vært protestdemonstrasjoner i om lag 60 russiske byer. De varslede aksjonene på vår julaften blir en test på hvor effektivt den opposisjonen klarer å mobilisere.

Så langt er det hovedsakelig den skuffede middelklassen som har aksjonert. Skuffet på grunn av manglende demokrati, men også fordi forventningene til en fortsatt vekst i levestandarden ikke innfris.

I tillegg har mer ideologisk motiverte tilhengere av Kommunistpartiet sluttet seg til demonstrantene, de som er kritiske til markedsreformer og de enorme inntektsforskjellene i det postsovjetiske samfunnet. Blant dem er det også stadig flere unge.

Plakat demonstrasjon mot Putin Russland

Motstanden mot Vladimir Putins maktmonopol demonstreres nå åpent.

Foto: LUKE MACGREGOR / Reuters

Putins trofaste skare

Men verken den liberale middelklassen eller ideologiske markedsmotstandere er blant Putins kjernevelgere. Det er industriarbeidere, fattige folk på landsbygda og offentlig ansatte. Mange av dem forblir lojale mot Putin-partiet Det forente Russland.

Velgere i gamle industrisentra med nedlagte fabrikker og høy arbeidsløshet går ikke ut i gatene, men viser sin motstand ved å boikotte valg, eller stemme på et av opposisjonspartiene. De føler seg neppe som en del av det nye, webmobiliserte opposisjonen.

Gruvearbeiderne som i 1991 krevde president Gorbatsjovs avgang og sørget for at kullgruvene ble lagt under russisk i stedet for sovjetisk administrasjon, de har i denne omgang ikke tatt i bruk sin kollektive politiske makt.

Topptungt i Russland

Det russiske politiske systemet er presidentstyrt. Befolkningen har svært liten tillit til politiske partier, og med unntak av Kommunistpartiet finnes det ingen landsomfattende godt organisert politisk opposisjon.

De titusener av ulike interesseorganisasjoner som faktisk er etablert siden 1980-tallet ser ikke partiene som brukbare kanaler for å fremme sine synspunkter. Det er en svakhet.

Erfaringene fra Egypt viser hvor viktig det er å ha et organisasjonsapparat klart når spontane demonstasjoner skal omdannes til politiske programmer og velgermobilisering.

Kommunistpartiets historie gjør det utenkelig at det kan spille samme rolle som Det muslimske brorskapet i Nord-Afrika.

Putin vil på sin side bruke statsapparatet alt han kan for å vinne allerede i første runde av presidentvalget i mars, inkludert fjernsynet og lokale guvernører.

Han imøtegår valgfuskpåstandene ved å foreslå installasjon av webkameraer i samtlige 90000 valglokaler for å avsløre juks. Men helt sikker er han ikke.

Meningsmålingsinstituttet Levada fant at bare 23 prosent av befolkningen i november var tilfreds med Putin. I desember i fjor var seks av ti tilfredse.

Russerne misliker sterkt det avtalte spillet mellom Putin og Medvedev om president- og statsministerpostene.

For sikkerhets skyld er det kanskje ikke så dumt å la KGBs arvtaker FSB ta litt kontroll over bloggerne på Internett. En av dem sitter fortsatt i fengsel.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt