Derfor kan korona skade klimaet
Koronakrisen kan føre til historiens største kutt i klimagassutslipp. Men korona er ikke bare bra for klimaet.
Du har sikkert sett postene som har gått viralt de siste ukene. Om at koronakrisen gir kloden en pustepause.
100.000 menneskeliv kan være spart bare i Kina på grunn av mindre forurensing. I hardt rammede Venezia i Italia, har vannet i kanalene blitt krystallklart igjen.
Verdens utslipp kan gå ned så mye som 5,5 prosent i år, ifølge klimanettstedet Carbon Brief. Det er den største nedgangen på ett år noensinne.
Så, er koronakrisen bra for planeten?
Dessverre er det ikke så enkelt.
Klimaforsker Glen Peters sammenligner klimaet vårt med et badekar. Utslippene er kranen som står på full guffe.
Det som skjer nå, er at vi skrur ned kranen litt. Badekaret fortsetter å fylles opp, bare litt saktere enn før.
For å stoppe klimaendringene må vi skru kranen nesten helt igjen.
2020 skulle være et skjebneår i kampen for å få det til.
Nå frykter eksperter NRK har snakket med at koronakrisen vil sette viktig arbeid på vent. Eller i verste fall sende oss i feil retning.
Her er fem grunner til at koronakrisen kan være dårlige nyheter for klimaet:
1. Mindre sol- og vindenergi
Verden trenger mer fornybar energi for å stoppe klimakrisen.
Men korona gjør at det blir mindre vekst i sol- og vindkraft i 2020 enn det var i 2019, ifølge en analyse fra Rystad Energy.
De tror spesielt prosjekter i Australia, Brasil, Mexico og Sør-Afrika vil stoppe opp.
Grunnen er at koronakrisen gjør dollaren sterk, mens valutaen til disse landene blir svak. Og da blir materialer dyrere, fordi de ofte betales i dollar.
Pandemien kan også gjøre det vanskeligere å få tak i materialer, og holde produksjonen i gang.
– Fossil energi, kull, olje og gass, er nå veldig billig. Da blir fornybar energi mindre konkurransedyktig, sier Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.
Han peker på at folk investerer mindre i nedgangstider.
– Det rett og slett er mindre kapital tilgjengelig til store og langsiktige investeringer i fornybar energi.
Slik er det i hvert fall nå. Men ingen vet hvordan verden ser ut etter koronakrisen. Og det finnes noen lyspunkt. Midt i pandemien godkjente regjeringen verdens største flytende havvind-prosjekt, Hywind Tampen.
2. Klimatoppmøtet i Glasgow er avlyst
I denne salen skulle verdens land møtes for å love hverandre nye, mer ambisiøse utslippskutt.
Dette møtet i Glasgow i Skottland skulle være det viktigste for å stoppe klimakrisen siden 2015, da Parisavtalen ble underskrevet.
Nå bygges hele salen om til et feltsykehus som skal kunne ta imot koronapasienter.
Det viktige klimatoppmøtet er avlyst for i år. Ingen vet når det kan arrangeres.
Fristen for å melde inn nye mål for utslippskutt var egentlig i februar.
Kun Norge og seks andre land har meldt inn så langt. Japan er et av dem, og de har ikke lovet større kutt enn i 2015.
Nå fryktes det at presset på land til å bidra blir enda mindre, og klima kommer langt ned på listen over prioriteringer.
3. Møtet for å redde verdens naturmangfold er utsatt
Denne pangolinen ble reddet fra dyresmuglere i Uganda i forrige uke.
Noen eksperter tror at ulovlig handel med den utrydningstruede dyrearten kan ha vært det som først spredte koronaviruset til mennesker i Wuhan i Kina.
Naturforskere mener viruset kan være fremprovosert av mennesker, fordi vi tar for mye plass fra dyrene.
I år skulle verden også ta et stort grep for å beskytte naturen og dyr. Verdens ledere skulle i oktober møtes i Kina for å signere en ny naturavtale.
– Vi mister natur i rekordfart, og pilene peker stadig nedover, sier Karoline Andaur, som er leder i klima- og miljøorganisasjonen WWF.
Hun er redd for at utsettelsen gjør at verden nå mister dyrebar tid.
– Det er også alvorlig for klimaet fordi naturen fanger og lagrer over halvparten av all karbon vi mennesker slipper ut. Motsatt vei bidrar økte klimaendringer til å ødelegge mer natur, så påvirkningen mellom natur og klima går nå i en ødeleggende sirkel.
4. Pandemien stopper viktig forskning
Disse forskerne samler iskjerner fra Grønland. De skal brukes til å forstå fremtidige endringer i havnivå.
Nå er årets ekspedisjon avlyst på grunn av koronaviruset.
Ifølge The Guardian har koronakrisen rammet flere store forskningsprosjekter som dette.
I tillegg frykter forskere at koronakrisen kan hindre rutinemessig overvåkning av klima og vær, som er viktig for å observere hvordan mennesker påvirker jorden.
Spesielt i fattigere land som ikke har tilgang på satellitter og høyteknologisk utstyr, kan viktig informasjon gå tapt i denne perioden.
5. Krisepakkene kan gjøre vondt verre
I 2008 ble hele verden rammet av en enorm finanskrise.
Det var forrige gang de globale utslippene gikk ned.
Men ingen vil være i en økonomisk krise med arbeidsledighet og lite vekst.
Derfor kom verdenslederne med krisepakker for å redde økonomien.
De store prosjektene som ble satt i gang, satte full fart på utslippene etter finanskrisen. Veksten var større enn nedgangen under krisen.
Nå ser mange likheter mellom finanskrisen og koronakrisen.
– Når økonomien etter hvert skal dyttes i gang igjen, kan mange land være fristet til å bruke billig fossil energi og slappere miljøkrav for å få opp sysselsetting, sier Marius Holm i Zero.
I Kina gikk utslippene ned med 18 prosent som følge av koronatiltakene. Nå begynner landet å åpne opp etter pandemien. De tre første ukene i mars godkjente Kina flere kullkraftverk, enn i hele 2019, ifølge Financial Times.
Samtidig har USA lempet på forurensningslovene som svar på koronakrisen. Fabrikker, kraftverk og annen industri må ikke lenger melde inn til myndighetene når de forurenser luft, jord eller vann, skriver New York Times.
Regjeringen og Stortinget har kommet med noen klimatiltak i Norges krisepakker. Men Stortinget har også gått inn for å fjerne deler av CO2-avgiften, som regjeringen har kalt et av våre viktigste klimatiltak.
Alt handler om hva vi gjør nå
Mange mener verdens ledere nå sitter med alle kortene, og fortsatt kan bestemme veien videre.
Direktøren for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, gikk tidlig ut og oppfordret land til å bruke koronakrisen til å satse på fornybar energi:
– Koronaviruset gjør allerede stor skade verden over. Istedenfor å gjøre tragedien verre ved å hindre overgangen til ren energi, må vi ta denne sjansen til å sette fart på den, sier Birol.
En av mulighetene for dette er EUs enorme klimaplan European Green Deal.
– I beste fall kan enkelte deler av Green Deal faktisk bli fremskyndet som del av en pakke av tiltak for å få økonomien på fote igjen, sier lederen i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.
FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres mener at verden nå har to muligheter i hvordan vi svarer på koronakrisen: vi kan enten sette fart på grønn omstilling, eller vi kan sette fart på utslippene.
Altså enten skru av krana på badekaret, eller låse den fast på full guffe.
Hva gjør vi?
Hei!
Har du innspill eller tips til andre klimasaker du mener vi i NRK burde se på? Send meg en e-post.
