NRK Meny
Normal

Derfor driver Erdogan valgkamp i utlandet

Til tross for at Tyrkia i 2008 forbød politikere å drive valgkamp i utlandet, er det nå så jevnt at president Erdogan selv vil dra til EU-land for å sanke stemmer før valget.

TURKEY-REFERENDUM/EUROPE

VALGKAMP: Tyrkias president og hans regjeringsparti arrangerer store folkemøter. Han sender også politikere til Europa for å sanke stemmer før valget.

Foto: HANDOUT / Reuters

16. april skal tyrkerne ta stilling til om president Recep Tayyip Erdogan skal få utvidet makt. Valget ligger an til å bli så jevnt at hver stemme teller.

Målingene i landet er ofte knyttet opp til partiene, og dermed vanskelige å stole på, men de siste tallene tyder på at det kan bli nei. Erdogan har langt fra gitt opp, og har sendt politikere til flere europeiske land for å drive valgkamp der.

Etter at han kom med svært sterke uttalelser gjennom helgen, ble det i dag klart at også Erdogan vurderer å reise til europeiske land for å delta på valgkamparrangementer.

– Nå forsøker de å ta ut alt de kan for å klare å få ja i folkeavstemningen, sier Morten Myksvoll, redaktør for Tyrkiskpolitikk.no.

Ulovlig siden 2008

Morten Myksvoll

Morten Myksvoll, redaktør for Tyrkiskpolitikk.no

Foto: Børge Sandnes

Den siste tida har det skapt sterke reaksjoner i Tyrkia at flere vesteuropeiske land har sagt nei til at tyrkiske politikere får drive valgkamp der. Men det har fått mindre oppmerksomhet at slik virksomhet ble forbudt av AKP, Erdogans parti, i 2008.

– Det er faktisk ulovlig for tyrkiske politikere å drive valgkamp i utlandet, men ingen bryr seg om det forbudet, sier Myksvoll.

Han sier de fleste partiene har brutt det, ikke bare AKP.

Men hvorfor sender Tyrkia politikere til Europa? Det er det flere grunner til:

1. Sanke stemmer ute

Den mest åpenbare årsaken er at det bor mange med tyrkisk statsborgerskap i utlandet, særlig i europeiske land. Bare i Tyskland teller de stemmeberettigede tykerne 1,34 millioner. Tidligere har mange av disse stemt på AKP når de har deltatt i tyrkiske valg.

​ – I Nederland bor det om lag 400.000 tyrkere, da er det selvfølgelig et viktig sted for den tyrkiske utenriksministeren å avholde møter, forklarer Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til NTB.

I Norge stemte 2.500 norsktyrkere ved forrige valg, 52 prosent av dem stemte på Erdogan. Situasjonen er ifølge Myksvoll lik i andre europeiske land.

– Her ligger det en del mulige velgere som kan stemme ja, sier Myksvoll.

Nei-kampanjen er nesten usynlig før valget, og det kan skyldes begrensede muligheter fordi det er unntakstilstand i landet, og også at de sammenliknet med Erdogans parti har mye mindre å rutte med.

Dermed vil valgkamp fra AKP kunne bli ekstra effektiv.

2. Jevnt

Lenge så det ut til at president Erdogan og hans regjeringsparti AKP lett ville vinne den kommende folkeavstemningen, men i det siste har målingene vist jevnere stilling.

– Det er særlig fordi velgerne til det høyrenasjonalistiske partiet MHP sier de vil stemme nei, sier Myksvoll.

Avisen ​Hurriyet skriver at opp mot 20 prosent av velgerne er usikre og at mange av tvilerne finnes innen AKPs faste velgerbase.

3. Bekrefte fiendebildet

Joakim Parslow byline

Joakim Parslow, forsker UiO.

Myksvoll tror også at et av poengene med å holde valgkampmøter utenlands, er å framprovosere sterke reaksjoner, som dem vi har sett. Målet er å få fram fiendebildet av Vesten og Europa, som bidrar til at Erdogans posisjon på hjemmebane styrkes.

– Jeg tror Nederlands reaksjon styrker Erdogan. Han vinner mer på å bli nektet å drive valgkamp enn på å få lov, sier han, med referanse til at to tyrkiske ministre i helga ble nektet adgang til Nederland.

Motstanden gjør at velgere – både ute og hjemme – støtter opp om presidenten, og bekrefter retorikken som sier at Vesten er deres fiende.

Også Parslow mener tyrkiske myndigheter bruker konflikten til å fremme egne interesser.

– Den tyrkiske regjeringen bruker dette for det det er verdt. De maler et bilde av EU som rasistiske og av at det kun er Erdogan og den tyrkiske regjeringen som virkelig representerer tyrkeres interesser. Det kan få tyrkere som sitter på gjerdet med tanke på endringsforslaget, til å stemmer for, sier Parslow.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at det var 1,34 millioner tyrkere i Tyskland. Det riktige er at det er 4 millioner tyrkere i landet, mens 1,34 millioner av dem er stemmeberettigede.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt