Erdogans nedtur, veien til mer demokrati?

For den tyrkiske presidenten er valgresultatet et slag i ansiktet.

For andre gang.

Han tok det personlig da hans parti tapte mot Ekrem Imamoglu i 2019 og mistet kontrollen over Istanbul etter 25 år. Det er ingen grunn til å tro at det føles bedre denne gang.

Erdogan startet sin politiske karriere i Istanbul. Han er født og vokst opp der, spilte på et halvproft fotballag før han ble politisk aktiv i et islamistisk parti og feide inn som ordfører i Istanbul i 1994.

Men byen har ikke bare symbolsk verdi for presidenten.

Den er det økonomiske og kulturelle sentrum i landet med et årlig budsjett på over 170 milliarder kroner, ifølge Financial Times. Byen står for nesten 30 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Med sine vakre historiske bygninger og masseturisme er det også et vindu mot verden. Istanbul er kronjuvelen, grunnlagt av romerne tidlig på 300-tallet der Europa og Asia møtes. Derfor drev Erdogan aktiv valgkamp i Istanbul side ved side med kandidaten han hadde plukket ut.

Opposisjonen et reelt alternativ

– Den som vinner Istanbul vinner Tyrkia, har Erdogan selv sagt.

Tyrkerne ser alltid mot Istanbul. Gjør du det bra der, så kan du nå helt til topps i nasjonal politikk. Det er her ideene oppstår og muligheter formes.

I går blåste valgvinden Erdogans parti AKP av banen over hele landet, mens opposisjonspartiet CHP seilte opp til å bli det største partiet i landet.

Det sekulære opposisjonspartiet CHP seiret i 35 byer som står for tre firedeler av den tyrkiske økonomien.

Det viser at tyrkerne ser dem som et reelt alternativ til Erdogans parti AKP.

Det gjorde de ikke under presidentvalget i mai i fjor. Da tapte opposisjonen til tross for den skyhøye inflasjonen som gjorde det vanskeligere for folk å få endene til å møtes. Etterpå sprakk det politiske samarbeidet blant opposisjonspartiene, og CHP kastet partilederen Kilicdaroglu og innsatt en ny.

Det har aldri skjedd før i partiets historie.

Opprydningen har tydeligvis båret frukter. For ved søndagens lokalvalg gikk hver tredje stemme til CHP. Det er deres beste valg siden 1977.

Flere har omtalt lokalvalget som enda viktigere enn presidentvalget i fjor. Eksperter mener det kan signalisere en endring i landets splittede landskap.

– De som ikke forstår nasjonens budskap vil til slutt tape, sa Istanbuls populære ordfører Ekrem Imamoglu (53) til tusenvis av jublende støttespillere sent på søndag, med et klart hint mot neste presidentvalg i 2028.

Der Erdogan har ført landet i en mer autoritær retning de siste årene ved å ta mer og mer kontroll over mediene, hæren og rettsvesenet og strammet inn ytringsfriheten, viser gårsdagen valg at lokaldemokratiet fortsatt er intakt.

Les også Sammenstøt i forbindelse med valget i Tyrkia

Hvor står Erdogan nå?

Erdogans suksesshistorie har alltid vært at han har håndtert økonomien. Om enn på utradisjonelt vis, ved å sette ned renta når inflasjonen stiger.

Men nå ser flere at det ikke fungerer.

Regjeringspartiet med Erdogan i spissen klarer ikke å gi håp til folk i en vanskelig tid.

Selv om Erdogan fortsatt blir sett opp til blant sine egne, var det også mange som straffet ham og partiet i dette valget.

– Mange bestemte seg for ikke å avlegge stemme eller stemte på andre partier enn det styrende AKP, sier førsteamanuensis ved Sabanci universitetet i Istanbul, Berk Esen.

Erdogan selv omtalte nederlaget i lokalvalget for et «vendepunkt». Og lovet at «Hvis vi gjorde en feil vil vi fikse det i årene som kommer».

Den tyrkiske presidenten fikk et gult kort av velgerne.

Neste gang risikerer han å få et rødt.

Hør utenriksredaksjonens radiosending Urix: