Klimaoppgjøret

Noe usedvanlig har skjedd i høst. Barn og unge fyller gatene i land etter land: 20.000 i Belgia, 10.000 i Nederland og 50.000 i Australia. De er rasende på voksne som ikke tar klimaendringer på alvor. Nå gjør de opprør med streik, søksmål og massedemonstrasjoner.

– De voksne har skapt verdens største problem, uten å gjøre noe med det. Nå har det gått for langt, og vi må gjøre noe, sier Mari, 23 år.

Mari er nestleder i Changemaker og vier nesten all sin tid til klimakampen.

Det er vi unge som skal leve med klimaendringene. Men vi blir ikke hørt. Det er så urettferdig.

De gamle har grodd fast i det gamle systemet. Vi har mer å tape på ikke å gjøre noe.

– Mamma lurte på om jeg ville ha barn en gang, eller om jeg var for bekymret. Jeg vil det, men kanskje er det ikke snilt å få barn i en verden som er så usikker?

Mari Hasle Einang ser tankefull ut. Hun er en vever jente. Fra Volda. Lyst hår, sølvring i nesa. Som liten var hun alltid sta og rettskaffen. Hun husker ikke lenger hvordan hun først fikk vite om klimaendringene. Men hun husker følelsen av svik, da hun i tiårsalderen oppdaget at ingen gjorde noe med vår mest alvorlige krise.

I høst kom forskerne med krystallklare bevis: Klimaendringene er her allerede og skjer raskere enn først antatt.

Om tretti år kan livet på jorda være helt annerledes, ifølge eksperter NRK har snakket med. Et mulig fremtidsscenario kan se slik ut, mener forskere:

Året er 2050, og Norge er et av få land i verden som fortsatt har rent drikkevann. Det er blitt vår nye eksportvare, etter oljen. Arktis er isfritt om sommeren. I Sør-Europa er det begynnende ørkenspredning. Turistindustrien er borte på grunn av varmen, spanjoler, italienere og grekere rømmer nordover. I Afrika er store områder blitt ubeboelige på grunn av tørke. 140 millioner mennesker er på flukt, dobbelt så mange som i dag.

Mari kjenner mange som merker klimaendringene allerede. Kompisen Julius er fra Kenya, hvor avlinger blir ødelagt av vekselvis ekstrem tørke og voldsom nedbør. Venninnen Patricia er fra Filippinene, hvor flom og tyfoner har drevet folk fra hus og hjem.

– Det gjør det veldig personlig, sier Mari.

– Det er jo på grunn av oss, de velstående som har tjent oss rike på å slippe ut CO₂, at andre lever dårlig.

– Vi blir ikke hørt.

– De fleste av dem som skal leve med klimaendringene har ikke engang stemmerett. Det er så urettferdig, sier Mari. Det glitrer i øynene.

Nå står Mari og andre unge og steker vafler foran Stortinget, mens kalde Oslo-borgere haster forbi. Politikerne er invitert. Ingen kommer.

– Med en gang vi snakker om norsk oljeproduksjon, så lukker politikerne ørene. De gamle har grodd fast i oljenæringen. Vi unge har mer å tape på å ikke gjøre noe.

Mens verden skal ned i null utslipp i 2050, satser Norge på nye oljefelt og fortsatt vekst i oljenæringen. Det vil Mari ha en slutt på. Nå har hun endelig fått en sjanse til å møte ham som bestemmer.

Møtet

– Jeg har aldri truffet en olje- og energiminister før. Mari står midt i lobbyen til Olje- og energidepartementet.

En glassheis tar Mari opp fem etasjer, inn til der hvor avgjørelsene tas, der hvor en av Norges aller mektigste holder til. Lenge har Mari prøvd å få til en avtale, og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sagt ja til å ta imot både Mari og NRK. Nå sitter han tvers overfor henne med et interessert blikk.

– Jeg og mange andre i min generasjon er skikkelig bekymra for klimaendringene. Jeg føler at det ikke blir gjort nok, og lurer på hvorfor vi ikke gjør mer? spør Mari.

Oljeminister Freiberg nikker og smiler.

– Først vil jeg bare si at det er kjempebra at du er engasjert, sier han.

– Men jeg er ikke enig i premissene. Norge gjør veldig mye på klimafronten. Vi er verdensledende på elbil, og vi satser på tiltak i alle sektorer.

Olje- og energiministeren mener fortsatt vekst i olje- og gassnæringen er nødvendig.

– 54 prosent av verdens energi kommer fra olje og gass. Vi klarer ikke å erstatte det på kort sikt eller mellomlang sikt, sier Freiberg.

– Men hva om jeg sier at vi ikke vil ha den oljen. Min generasjon vil ha fornybar energi. Hva gjør du for det? utbryter Mari.

– Jeg mener vi gjør masse, svarer olje- og energiministeren. Så må vi bare erkjenne at vi ikke er enige om alt. Det er nok sånn at den som skal slokke lyset på norsk sokkel ikke er født enda, avslutter Freiberg.

De tar farvel med et smil, men Mari er ikke fornøyd.

– Det er de samme argumentene hele tiden, sier hun. Men Mari gir seg ikke. Hun skal videre til nye aksjoner med andre unge.

For mens politikerne kjører «business as usual», går de unge nye veier for å tvinge dem til å ta ansvar.

21 år gamle Jacob Lebel har saksøkt president Donald Trump og amerikanske myndigheter for å frarøve ham fremtiden hans.

De har visst i over 60 år om klimaendringene. Og likevel har de satset på fossil energi.

Jacob har fått merke ekstremværet på kroppen. Voldsomme skogbranner har herjet hjemstedet hans.

«Århundrets rettssak»

For fire år siden startet det som skulle endre Jacobs liv. Sammen med 20 andre amerikanske barn og unge gikk Jacob til søksmål mot amerikanske myndigheter for at de ødelegger unges livsgrunnlag. De krever ikke penger, de krever ikke oppreising, de krever en klimaplan.

Ifjor økte USAs utslipp av klimagasser med 3,4 prosent, ifølge foreløpige tall for 2018. Det er den nest største økningen på to tiår.

De unge saksøkerne er mellom 11 og 22 år. Med seg har ungdommene et lag av toppjurister og USAs fremste klimaforskere. I amerikansk presse er søksmålet kalt «århundrets sak».

– Vi ønsker at retten skal tvinge regjeringen til å endre kurs, sier Jacob.

Flere ganger har amerikanske myndigheter forsøkt å stanse søksmålet, uten hell. Nå er saken berammet til sommeren 2019. For Jacob og de andre er ikke dette bare en prinsippsak. Det er personlig.

Beijing-lignende tilstander

– I fjor var det en ekstremt varm sommer, og plutselig kom det røyk. Det ble bare verre og verre. I hele to uker så vi ikke klar himmel, forteller Jacob.

Jacob er fra delstaten Oregon, vest i USA, hvor han har vokst opp på en stor familiegård. De siste årene har dette området vært rammet av hyppige og ekstreme skogbranner. Årsaken er klimaendringer, ifølge amerikanske forskere. I 2018 hadde Oregon den verste luftkvaliteten på kloden på grunn av skogbrannene. Jacob måtte bære en partikkelmaske hver gang han jobbet ute.

– Du føler røyken, du puster røyken. Det føles som om du er en fange i eget hjem, og at hele hjemstaten din er flyttet til Beijing. Jeg husker at jeg kjørte langs motorveien og så opp på fjellene, luften var helt brun. Det var røyk absolutt overalt, og forskerne mener det bare vil bli verre, sier Jacob ettertenksomt.

På gården er det kyr, sauer, geiter og hester. I drivhuset dyrker familien bananer og appelsiner. I åkeren vokser kål og tomatplanter. Overalt bugner det av frukttrær og epletrær.

– Disse epletrærne plantet vi for hånd da jeg var rundt 8 år gammel. Jeg har vannet dem selv, og nå er de rundt 12 år gamle, sier Jacob og forsyner seg av et saftig eple.

Nå er gårdens fremtid truet. Trær har begynt å dø på grunn av tørke. Familiens investeringer på millioner av dollar risikerer å gå tapt.

– Hagearbeid har lært meg mye om verdier. Jeg har vokst opp med disse kuene, jeg har tatt hånd om endene, hestene og sauene. Vi prøver å drive så bærekraftig som vi kan. Men klimaendringene kan ramme oss hardt fremover.

Vil inspirere

Hver av de 21 ungdommene har lignende historier. 11 år gamle Levi kan miste huset sitt på Barrier Island. Ifølge forskere vil stedet stå under vann om få år. 15 år gamle Jayden bor i Louisiana og fikk huset oversvømt av flom to ganger i løpet av et år, noe som statistisk sett bare skulle skje hvert tusende år.

– Det som har betydd mest for meg og som gjør denne saken unik, er menneskene som er involvert. Jeg håper vi kan inspirere andre til å utgjøre en forskjell, sier Jacob.

For noe er på gang i verden. I land etter land har tusenvis av barn og unge tatt til gatene i protest de siste månedene. Det hele startet med en 16 år gamle jente fra Sverige.

16 år gamle Greta streiker for klimaet hver fredag.

Dere er ikke modne nok til å si det som det er. Selv den byrden overlater dere til oss barn.

Greta har inspirert hundretusenvis av unge til å demonstrere i gatene.

– Det er en veldig alvorlig situasjon. Vi har veldig kort tid på oss til å endre den.

Et barnlig ansikt rammet inn av et par musefletter kommer til syne. Svenske Greta Thunberg snakker på en skurrete Skype-linje. Det er fredag. Greta er ikke på skolen. Hun streiker.

– Ingen gjør noen ting. Dette er mitt moralske ansvar. Det vi gjør nå, kan ikke fremtidige generasjoner endre på, sier Greta. Stemmen er lav, men bestemt. Blikket fast.

Gretas kamp

Historien om Greta handler om hvordan en vanlig jente kan skape endring i verden. Men det er også historien om en indre kamp.

Da Greta var 11 år, ble hun syk. Hun sluttet å spise, hun sluttet å prate, og hun gråt om kveldene. Gretas mor, operasangeren Malena Ernmann, beskriver familiens krise i en bok. Etter to måneder uten å spise, hadde Greta gått ned ti kilo. Mye senere skulle hun få diagnosen Asperger syndrom og høytfungerende autisme.

På skolen hadde Greta sett en film om plastkrisen i havet. En øy av plast på størrelse med Mexico fløt rundt i Sør-Stillehavet. Greta klarte ikke glemme bildene. Hun ble besatt av å lese alt som handlet om klima.

– Hvis det å brenne fossil energi var så skadelige for verden at det truet vår egen eksistens, hvordan kunne vi bare fortsette som før? Hvorfor ble det ikke forbudt? Jeg fikk det ikke til å stemme, sier Greta i en utgave av foredragsserien TEDx.

Greta begynte å leve som hun lærte. Hun sluttet å fly, og hun sluttet å kjøpe ting hun egentlig ikke trengte. Men det aller viktigste; Greta begynte å kjempe.

Sivil ulydighet

Det hadde vært en ekstremt varm sommer i Sverige, og skogbranner hadde herjet landet i noen dramatiske uker. Da skolen tok fatt etter ferien, den 20. august 2018, sto Gretas pult tom.

I stedet satt hun utenfor Riksdagen i Stockholm. Greta streiket. For hvorfor lære noe på skolen, når politikerne ikke brydde seg om fremtiden hennes? I begynnelsen satt hun alene. Men så kom det flere til.

Den standhaftige jenta med museflettene ble en snakkis på sosiale medier. Aviser og TV-stasjoner fra inn- og utland kom for å intervjue henne. Streiken spredte seg til mange land, fra Sverige til Finland, Skottland, Belgia, Storbritannia, Canada og Australia. På seks måneder streiket nær 200.000 unge i 270 byer. Og på Twitter har Greta over 150.000 følgere.

– Dere stjeler vår fremtid

Da klimatoppmøte gikk av stabelen i Katowice i Polen i fjor, ble Greta invitert til å snakke til verdens statsledere. Fra podiet lød en spinkel, men fast stemme.

– Dere sier dere elsker barna deres over alt på jord. Men, dere stjeler fremtiden deres rett foran øynene på dem. Dere snakker bare om å fortsette med de samme dårlige ideene som skapte dette problemet, sa Greta.

Kraftsalven gikk verden rundt. Internasjonale medier rapporterte om den svenske tenåringen som stjal showet i Katowice. Én ting har Greta lært:

– Et menneske kan gjøre en stor forskjell. Det er heftig at jeg kan nå så mange. Verden tørster etter positive nyheter, avslutter Greta.

Så må hun legge på røret. Hun har nye intervjuer som må gjøres, folk står i kø for å snakke med henne.

Ute i verden fylles gatene med unge hver eneste uke. De vil ikke vente lenger. Det handler om deres fremtid. En jente i Brussel holder en plakat der det står: «Marsjér nå, eller svøm senere!»

Kilder: Cicero, Meteorologisk institutt, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerknessenteret for klimaforskning, Det europeiske miljøbyrået, IPCC special Report on Global Warming of 1.5°C

Gikk du glipp av disse sakene i Grenseløs-serien?

Digitalt diktatur: Kina planlegger sosialt poengsystem

Tenk deg at du lever i et samfunn der det du gjør registreres i et digitalt system. Gode handlinger belønnes og dårlige straffes.

Perfekt nok? Mia fikk ny nese i 17-årsgave av foreldrene

I mange kulturer er skjønnhetsoperasjoner blitt vanlig. Mange unge blir sponset av foreldrene.