Chile-demonstranter vil fjerne diktatorens grunnlov

SANTIAGO DE CHILE (NRK): I Chile krever protestbevegelsen en ny grunnlov og ber regjeringen holde folkeavstemning om dette. Flere tusen ungdommer deltok i demonstrasjoner i går, og i kveld er det planlagt nye store markeringer.

Chile

«Grunnlov eller knep» hadde demonstrantene skrevet på plakatene til demonstrasjonene torsdag, da Halloween ble markert verden rundt.

Foto: MARTIN BERNETTI

– Chile er det eneste landet i Latin-Amerika med en grunnlov som er innført under et diktatur, sier den 32 år gamle psykologen Alejandra Bustos til NRK i Santiago de Chile.

– General Pinochets grunnlov fra 1980 gir enorme privilegier for de militære, for den katolske kirken, for politikerne og for de store industrikonsernene, sier hun.

Opptøyene i Chile startet 18. oktober i hovedstaden Santiago, da demonstranter støtte sammen med opprørspoliti under en protest som ble utløst av prisøkninger.

President Sebastián Piñera svarte med å innføre unntakstilstand, og dagen etter patruljerte soldater Santiagos gater for første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.

Siden har demonstrasjonene spredd seg til flere byer. Forrige fredag deltok over 1 million chilenere i en fredelig protest mot økonomisk og sosial ulikhet og med krav om bedre offentlige tjenester.

Aktivist Alejandra

Psykologen Alejandra Bustos vil kjempe til myndighetene innfrir demonstrantenes krav.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Kampen fortsetter

NRK møter Alejandra Bustos på et såkalt «Cabildo», en lokal forsamling av aktivister som er kommet sammen for å drøfte den videre kursen for Chiles protestbevegelse.

Rundt på den store Plaza Pedro de Valdivia sitter unge og gamle i ulike debattgrupper – til sammen et par tusen mennesker. Engasjementet er stort, og det er stor enighet om at presset mot regjeringen må fortsette.

Og dette er bare ett av utallige slike folkemøter rundt om i Santiago og andre deler av Chile. For den chilenske protestbevegelsen er ikke bare demonstrasjoner og opptøyer.

Den er også blitt en nasjonal debatt, som favner store deler av samfunnet – til og med noen av president Sebastian Piñeras egne velgere.

Chile aktivister

Aktivistgrupper over hele Chile diskuterer landets fremtid.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Lei av dårlige kår

To uker er gått siden Santiago og andre chilenske byer eksploderte i protester, og landets makthavere ble tatt fullstendig på sengen. Psykologen Alejandra Bustos har demonstrert hver dag siden protestene startet, og hun forklarer opprøret slik:

Vi er rett og slett lei. Det er den viktigste forklaringen på det som skjer her i Chile nå. I år etter år har vi jobbet uendelig lange dager, for en lønn som akkurat rekker til å overleve – mens de rike tar en stadig større del av kaka.

– Det er også andre forklaringer på opprøret, for eksempel at folk ikke lenger føler den samme frykten for militærmakten som de gjorde før, men først og fremst er vi lei, sier hun.

Chile

En ung kvinne holder hendene i været under en demonstrasjon mot regjeringens økonomiske politikk i Santiago 30. oktober.

Foto: MARTIN BERNETTI / AFP

Stille før stormen

Flere tusen unge deltok i demonstrasjoner torsdag kveld, men det siste døgnet har det likevel vært forholdsvis rolig i Santiago og andre byer.

Ifølge aktivistene jeg snakker med er det «stille før stormen».

I kveld, norsk tid, er det planlagt en stor demonstrasjon i hovedstaden, der det er ventet deltakelse fra hele landet. Og mandag er det oppfordret til nasjonal aksjonsdag til støtte for protestbevegelsens krav.

– Men først og fremst ønsker vi jo at presidenten skal gå med på våre krav, og det viktigste er å endre grunnloven – gjennom en folkeavstemning og en grunnlovgivende forsamling, sier aktivisten Alejandra Bustos.

KPJWrwHuklk

Chile-demonstrantene fortsetter presset mot regjeringen.

Foto: HENRY ROMERO

En høy pris

Selv om Chiles elite har en tradisjon for å bruke alle midler for å forsvare sine privilegier, mener mange nå at det kan være en ide å komme demonstrantene i møte.

Opptøyene har hatt en høy pris, med ødeleggelser for mer enn rundt 3,4 milliarder kroner og økonomiske tap for samfunnet på mer enn 13 milliarder.

I tillegg kommer altså avlysningen av Stillehavstoppmøtet APEC nå i november og klimatoppmøtet i desember, noe som har påført Chiles internasjonale renomme store skader.

Sebastian Pinera

De omfattende demonstrasjonene har kommet brått på president Sebastián Piñera.

Foto: PEDRO LOPEZ / AFP

Endringer i skattelettelser

Torsdag foreslo president Sebastián Piñeras finans- og innenriksministre under et møte endringer i spesielle skattelettelser for firmaer i håp om å få bukt med misnøyen, men opposisjonens ledere kalte det utilstrekkelig.

Opposisjonen gjentok de mange demonstrantenes krav om en ny grunnlov. De ønsker å erstatte lovene fra 1980 som tillater at mange sosiale tjenester og naturressurser helt eller delvis privatiseres.

Sosialistpartiets leder Alvaro Elizalde uttalte etter møtet at regjeringen «ikke er klar for å lytte til innbyggernes krav».

Han får støtte av Heraldo Munoz, leder av Partiet for demokrati, som sier han fortsatt ikke «ser tegn i favør av dialog».

SISTE NYTT

Siste nytt