19 drept etter uroligheter i Chile

Nærmere en million mennesker demonstrerte fredag i gatene i Chile. De krever sosiale reformer og avgangen til president Sebastián Piñera.

OPPTØYER: I Santiago tok over en million mennesker til gatene for å kreve presidentens avgang. Foto: AP/RTV

OPPTØYER: I Santiago tok over en million mennesker til gatene for å kreve presidentens avgang. Foto: AP/RTV

Demonstrasjonen er den siste i en serie store protester i landet. Minst 19 personer er drept i sammenstøt de siste dagene.

Fredag prøvde demonstranter også å tvinge seg inn i nasjonalforsamlingen som ligger i Valparaíso. Bygningen ble evakuert.

Politiet avfyrte tåregass for å holde de flere hundre demonstrantene på avstand. Politikere og ansatte evakuerte bygningen under politibeskyttelse.

Tidligere på dagen streiket lastebilsjåfører og ansatte i offentlig transport i hovedstaden Santiago. De omfattende demonstrasjonen i byen, og i andre deler av landet, har hatt som mål å fokusere på de sosiale ulikhetene i Chile.

Politiet tok i bruk vannkanoner mot demonstrantene under fredagens opptøyer.

Politiet tok i bruk vannkanoner mot demonstrantene under fredagens opptøyer.

Foto: Ivan Alvarado

Startet som protest mot prisøkning

Protestene begynte da myndighetene økte prisene på metrobilletter, men har utvidet seg til å gjelde sosiale ulikheter.

President Piñera har trukket tilbake prisøkningen på metrobillettene. Han har i tillegg foreslått en reformplan som inkluderer økt pensjon og økt minstelønn.

Demonstranter i kamp med opprørspolitiet i Santiago. 19 mennesker er drept i urolighetene de siste dagene.

Demonstranter i kamp med opprørspolitiet i Santiago. 19 mennesker er drept i urolighetene de siste dagene.

Foto: MARTIN BERNETTI

Presidentens reformplaner har så langt ikke vært tilstrekkelig for å roe gemyttene.

FNs menneskerettskommissær Michelle Bachelet har sagt at hun vil sende en delegasjon til Chile for å granske anklager om brudd på menneskerettighetene under demonstrasjonene. Hun er selv tidligere president i landet.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt