Chile trekker seg som klimavert: Derfor er demonstrantene så sinte

Masseprotestene mot Chiles president Sebastián Piñera har pågått i nesten to uker.

Minst 20 personer er døde, og uroen omtales som den verste landet har sett på flere tiår. Opptøyene har blant annet ført til at en rekke sentrale T-banestasjoner i Santiago er vandalisert og stengt.

Nå melder Piñera at Chile trekker seg som arrangør av FNs klimakonferanse COP 25, som skulle starte i Santiago 2. desember.

Chile avlyser også APEC-toppmøtet som skulle vært arrangert i Santiago 11. til 17. november, som følge av demonstrasjonene.

– Dette har vært en veldig vanskelig avgjørelse, en avgjørelse som forårsaker mye smerte, for vi er klar over hvor viktige disse møtene er for verden, sier president Piñera i en kort uttalelse, ifølge AP.

• Nyhetsbyrået AP har snakket med et utvalg demonstranter i Santiago om hvorfor de raser mot regjeringen:

Over 20 personer er drept i demonstrasjoner i Chile de siste ukene. Nyhetsbyrået AP har snakket med noen av dem.

Demonstranter i Chile 3 bilder

– Ser etter andre alternativer

Det var ventet at statsledere fra 20 land, deriblant USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping, skulle delta i APEC-toppmøtet. Det hvite hus opplyser ifølge Reuters at avlysningen kommer som «en overraskelse».

Generalsekretær for FNs klimakonvensjon Patricia Espinosa opplyser i en kortfattet pressemelding at hun er informert om at Chile trekker seg som vertsland for COP 25, i lys av den vanskelige situasjonen i landet.

– Vi undersøker nå andre alternativer når det gjelder vertsland, sier Espinosa.

– Minner om Pinochet-tiden

Alexandra Koren (39) bor i Oslo, og er datter av en fagforeningsleder som kom til Norge fra Chile på 80-tallet. Fagforeningsarbeid var forbudt under den tidligere militærdiktatoren Augusto Pinochet, ifølge Koren, som omtaler foreldrene som politiske flyktninger.

– Man får hele tiden to forskjellige versjoner av hva som har skjedd. Den offentlige er at det er snakk om voldelige opptøyer, med kriminelle i gatene.

– Samtidig forteller venner og familie i Chile til meg om gjentatte brudd på menneskerettigheter, der mange blir torturert, og flere har forsvunnet, sier Koren.

Koren mener situasjonen i Chile i dag kan sammenlignes med Pinochets regime.

– Dette er den samme taktikken som ble brukt under Pinochets militærdiktatur. Det er derfor det er viktig at internasjonale medier snakker om dette, for vi kan ikke la det samme skje igjen.

– Unødvendig voldsbruk

Gnisten som antente lunta i Chile var en økning i billettprisen på T-banen, men misnøyen handler om mye mer. Noen demonstranter ønsker bedre helsetjenester, andre høyere lønninger, bedre pensjon, andre igjen vil ha billigere utdanning.

Det de fleste demonstrantene i Chile har til felles, er at de reagerer på at forskjellene mellom rik og fattig øker. Da de første demonstrasjonene i hovedstaden Santiago endte med sammenstøt mellom politi og demonstranter, svarte president Piñera med å innføre unntakstilstand.

Dagen etter patruljerte soldater Santiagos gater for første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990. I de påfølgende ukene har demonstrantene fått en ny, felles fiende: Politiet, som har reagert med det flere menneskerettighetsgrupper har ment er unødig voldsbruk.

– Vi er bekymret. Bildene vi har fått fra troverdige kilder viser unødvendig voldsbruk, både fra politiet og fra enkelte soldater, sier José Miguel Vivanco, leder for Human Rights Watch i Sør-Amerika til nyhetsbyrået AP.

Etter at Santiago tirsdag igjen ble åsted for kraftige sammenstøt, uttalte president Piñeras nyansatte pressetalskvinne Karla Rubilar at demonstrantene ikke snakker på vegne av majoriteten av chilenere.

– Denne volden overskygger de legitime kravene til sosiale bevegelser i Chile, sier Rubilar, ifølge nyhetsbyrået AP.

Hun oppfordret samtidig profilerte chilenere, som fotballspillere og kulturkjendiser, til å ta avstand fra opptøyene.

Dokumenterer politivold

De siste ukene har chilenere lagt ut en rekke videoer i sosiale medier som underbygger påstandene. Flere av videoene har blitt fjernet fra sosiale medier, og er derfor lastet opp på egne nettsider (ekstern lenke).

Etter at demonstrasjonene brøt ut for 12 dager siden har over 200 personer blitt skadd, og flere enn 5000 mennesker har blitt arrestert. I et forsøk på å dempe uroen president Piñera reversert økningen i T-bane-priser, kommet med lovnader om å øke minstelønna, kuttet i enkelte helseutgifter og avsatt deler av regjeringen.

Unntakstilstanden i landet ble opphevet i helgen, uten at det ser ut til å ha roet situasjonen nevneverdig.

Koren sier Chile har fremstått som trygt og stabilt utad, men mener dagens spente situasjon kan knyttes til grunnlovsendringer som skjedde for flere år siden.

Ifølge Koren handler misnøyen blant chilenere om langt mer enn økonomi, noe som oppsummeres i slagordet «det handler om 30 år, ikke 30 pesos».

– For tre uker sa president Sebastián Piñera at Chile var en oase. Det er det tydeligvis ikke, for han har erklært krig mot sitt eget folk, sier Koren.