Mener kongen har latt seg bruke i Chile

– Det norske oppdrettsimperiet skaper enorm forurensing og miljøproblemer for fattige folk i Chile og Canada. Det er flaut at verdens rikeste land med kongen i spissen skal skape så mye problemer andre steder i verden, sier journalist og forfatter bak «Havboka» Morten Strøksnes.

Møtte sinte demonstranter

Det norske kongeparet har under besøket i Chile blitt møtt av frustrerte demonstranter i flere dager.

Søndag toppet det seg da aksjonister sperret veien, slo flagg og knyttnever i kongeparets bil.

– Vi er imot den store lakseindustrien. Vi er i en del av verden med urørt natur, men nå har myndighetene gitt store områder til lakseindustrien, sa demonstranten Jorge Amarales til NRK.

Han vil at hele verden skal høre om hvordan industrien forurenser de mest uberørte vannområdene i verden.

– Vi mener kongen er en del av lobbyen til disse selskapene, sa Amarales.

Aggresjonen mot norsk lakseindustri har bygget seg opp gjennom flere år. Da kronprinsen besøkte landet i 2008, møtte han også protester.

Krise i 2007

Oppdrettsnæringen i Chile opplevde en kollaps i 2007 på grunn av fiskesykdommer som følge av uforsvarlig drift. Årsproduksjonen ble redusert fra 400.000 til 60.000 tonn.

– For kystfiskerne var konsekvensen katastrofal, sier Strøksnes.

Cermaq ble klaget inn av Naturvernforbundet og ForUM for å ha brutt reglene for miljøvern, arbeidsstandarder og menneskerettigheter.

Klagen endte med mekling mellom partene som munnet ut i en felles erklæring om at Cermaq vil lære av feilene de har gjort, og at videre ekspansjon skal følge føre-var-prinsippet, skriver Naturvernforbundet.

– Vi erkjenner at oppdrettsnæringen i Chile, inkludert Cermaqs oppdrettsvirksomhet, ikke var bærekraftig slik den ble drevet før fiskehelsekrisen i 2007. Vi har lært av kollapsen i Chile, sa styreleder Bård Mikkelsen i Cermaq i erklæringen.

Cermaq forpliktet seg også til å ta fullt hensyn til urfolksrettigheter i framtida.

Greenpeace: Må ha samme standard

Norge produserer 53 prosent av all atlantisk laks i verden, mens Chile er nest størst, med 25 prosent, ifølge laksefakta.no. Cermaq er ett av flere norske selskaper som er tungt til stede i Chile.

– Det har vært mange problemer med bruk av antibiotika og lus. Og bare i fjor hadde Marine Harvest, som nå heter Mowi, en ekstremt stor rømning med nesten 700.000 fisk som rømte, sier Frida Bengtsson i Greenpeace Norden.

Hun mener det chilenske regelverket er slappere enn det norske, og at norske selskaper utnytter situasjonen.

– Det tolererer vi ikke. Vi vil se det samme regelverket. Har du et strengt regelverk på hjemmebane, skal du anvende det utenlands også, sier Bengtsson.

Hun sier demonstrantene vil fraråde myndighetene å ekspandere sør i Chile.

• Les om da 16.000 laks rømte

Mener det er umulig med lik praksis

Cermaq mener på sin side at lokale forhold gjør det umulig med en helt lik praksis som i Norge.

– Både regelverk og biologiske forhold er ulikt fra Norge, derfor har vi ikke identisk praksis. Men våre prinsipper for biosikkerhet, fiskehelse, fiskevelferd, samt helse, miljø og sikkerhet, er de samme i Chile og Norge, sier kommunikasjonsrådgiver Lise Bergan til NRK.

– Hvorfor er dere i Chile?

– Chile har en fantastisk lang kystlinje med humboldtstrøm der vi har golfstrøm, som gir god vannsirkulasjon. Oppdrett har et lavt fotavtrykk sammenlignet med annen husdyrproduksjon, sier Bergan.

– Så det ikke fordi reglene er slakkere?

– Absolutt ikke.

• Oppdrett i Norge

Forfatter: – Kongen burde ikke la seg bruke

Etter flere demonstrasjoner gjennom statsbesøket, har kong Harald mottatt fem brev fra blant annet ordføreren, representanter fra urbefolkningen i Puerto Williams, den sørligste landsbyen i verden, og en forsker.

Alle brevene hadde samme budskap om bekymring for oppdrettsnæringen, og fiskeriminister Harald T. Nesvik svarte dem alle på vegne av kongen.

I svaret står det blant annet:

– Det er chilenske myndigheter som bestemmer lover og reguleringer i Chile, i tillegg til hvilke områder som skal benyttes for havbruk. Hverken kongen eller fiskerministeren har makt til å bestemme over dette utenfor Norges grenser, skriver Nesvik.

Han presiserer avslutningsvis at det alltid er lover og regler i landet norske selskaper opererer i, som skal følges.

«Havboka»-forfatteren Morten Strøksnes mener på sin side at lakseindustrien er en skamplett for Norge som nasjon.

– Kongen, som selv er en entusiastisk fisker av villaks, burde ikke la seg bruke av oppdrettskonsernene, som skaper enorme miljøproblemer.

Han presiserer at Erna Solberg i fjor lanserte et globalt initiativ for bedre havmiljø og for en bærekraftig havøkonomi.

– Det er pinlig med tanke på hva oppdrettsbransjen driver med i Norge, Chile og andre steder i verden. Det er litt som om Saudi-Arabia tok initiativ for et globalt panel for kvinners rettigheter, sier Strøksnes.

Kommunikasjonssjef ved Slottet, Guri Varpe, presiserer at kongeparet har uttalt viktigheten av å drive oppdrett på en bærekraftig måte i Chile.

– Kongeparet er på statsbesøk i Chile på oppdrag for den norske regjering, så spørsmål om ytterligere kommentarer til Strøksnes’ påstand og norske interessers omdømme må rettes til fiskeridepartementet.

• Les også: I strupen på Fredriksen for Chile-laks