Canada innfører karbonskatt som vil gi mer penger til folk flest

I Canada vil folk få tilbakebetalt skatten på karbonutslipp rett på konto. For dem som forurenser minst, blir det en ren bonus. I Norge vil man heller ha karbonavgiften i statskassa.

Justin Trudeau, statsminister i Canada

CANADA: Statsminister Justin Trudeau hilser på sine støttespillere under Canada Day festivities i Leamington i Ontario sommeren 2018.

Foto: Geoff Robins / AP

Skatt på karbonutslipp, som betales direkte tilbake igjen til landets innbyggere, skal fra neste år innføres i hele Canada, skriver The Guardian.

Ifølge statsminister Justin Trudeau vil sju av ti familier slik få mer tilbake enn det de må betale i avgift på drivstoffet sitt.

Laster Twitter-innhold

Avgiften betales tilbake til alle i befolkningen månedlig, med samme sum til alle, uansett hvor mye avgift de har betalt. Slik vil de som har lave karbonutslipp tjene mer enn de med høye utslipp.

Dette skal gjøre miljøskatten lettere for folk flest å svelge, samtidig som det motiverer til mindre forbruk av bensin og diesel.

Provinsen British Columbia har hatt en skatt siden 2008. Siden det har utslippene derfra blitt redusert med 16 prosent, sammenliknet med fem prosent økning i resten av landet, mens den økonomiske veksten har vært høyere enn for resten av Canada.

Skatten skal starte på 128 kroner per tonn CO₂ og økes årlig til den når 320 kroner i 2022.

Vil ha karbonskatt til folket også i Norge

Til sammenligning har Norge hatt karbonskatt siden 1991, og den ligger på 508 kroner tonnet fra neste år, noe som tilsvarer omtrent 1,2 kroner literen drivstoff. Men til forskjell fra Canada går den norske karbonskatten rett i statskassa.

I EU har karbonprisen ligget på 50–70 kroner tonnet i flere år.

AUSTRALIA-ECONOMY-POLITICS-ENVIRONMENT-CLIMATE

AUSTRALIA: Det er ikke enkelt å få med seg velgerne på høyere skatter. Demonstranter i Sydney protesterte mot et forslag om å innføre karbonskatt i 2011. Flere økonomer mener karbonskatt til folket kan være en måte å få med seg folk på økte karbonavgifter.

Foto: Greg Wood / AFP

Den norske karbonavgiften ligger altså svimlende høyt sammenlignet med Europa og Canada.

Likevel mener flere økonomer og Naturvernforbundet at Norge bør følge Canadas eksempel. De mener karbonavgift til fordeling, såkalt KAF, er den beste måten å få hevet karbonavgiften til et nivå som monner for klimaet.

Håvard Saksvikrønning er ingeniør og siviløkonom og har skrevet en rapport om karbonavgifter for den liberale tankesmien Civita. Han mener KAF kan gi økte karbonavgifter legitimitet.

– Grunnen til at politikerne ikke setter opp avgiftene, er ikke at de ikke tror det virker. Men de vet det er upopulært når man mistenker at pengene går til noe man synes er ufornuftig. Og er det ikke «ditt» parti som sitter i regjering så antar man jo det.

Gro Harlem Brundtland

LANDSMODEREN: Det var Gro Harlem Brundtlands (Ap) regjering som i 1991 innførte CO₂-avgift. For to år siden tok hun til orde for at bensinavgiftene økes betydelig for at utslippene skal gå ned.

Foto: Anne Kirsten Bakke

– Regjeringen har til nå ikke lykkes med å øke avgiftene til et nivå som gjør dem til en drivkraft i det grønne skiftet. Da må man finne andre virkemidler, mener Saksvikrønning.

Klimaøkonom Michael Hoel mener en karbonavgift på 1000 kroner tonnet ville monne for klimaet. Det utgjør 2,32 kroner per liter bensin, og er altså dobbelt så mye som dagens avgift.

Naturvernforbundet mener prisen må opp i 1500 kroner tonnet (3,7 kroner literen) i 2020, og så øke hvert år, til vi slutter helt med fossilt drivstoff.

Karbonskatt til folket

KLIMADEMONSTRASJON: 5. juni-bevegelsen for klima demonstrerte i Bergen mot klimaranet fra ungdommen.

Foto: 5. juni-bevegelsen / https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Vil ikke ha KAF i Norge

Men 3,7 avgiftskroner ekstra per liter bensin er mye mer enn de fleste partier på Stortinget er villig til å innføre.

Venstres intense kamp i 2016, som nesten førte til regjeringskrise, ga bare en økning på 25 øre literen.

Samme året foreslo MDG for Stortinget å utrede karbonavgift til fordeling. Forslaget ble nedstemt av alle partiene unntatt SV og MDG.

Rasmus Hansson i MDG mente at: «Vi trenger en ordning som flytter penger fra dem som forurenser mye, til dem som forurenser lite, som treffer alle, som virker raskt og opphører å eksistere når jobben er gjort, og som da ikke etterlater et inntektshull i statskassa.»

Hovedargumentet mot var at KAF strider med tradisjonene for norsk skatte- og avgiftspolitikk.

Regjeringen sier økningen i CO₂-avgiften i Norge blir brukt til å finansiere skattelette på andre områder. Dermed virker den norske karbonavgiften i praksis på samme måte som den kanadiske.

– I realiteten vil Canada kopiere eksisterende norsk politikk, men på et vesentlig mindre ambisiøst nivå enn i Norge, sier kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, Therese Riiser Wålen, til NRK.

I Jeløya-plattformen står det at regjeringen vil trappe avgiften gradvis opp de neste fire årene.

Karbonavgiften fastsettes for ett år av gangen, og Finansdepartementet vil ikke si noe om hvor høyt de mener det er nødvendig å ta avgiften.

Nobelprisvinnende skatteidé

Amerikaneren og Yale-professoren William Nordhaus vant nylig Nobelprisen i økonomi for sitt arbeid med modeller som beregner hva klimagassutslippene bør koste.

Likevel har det vært merkelig taust om denne Nobelprisen hjemme i Norge, mener samfunnsøkonom og fylkesleder i Akershus SV, Anders Ekeland.

– En grunn kan være at Nordhaus er en meget sterk kritiker av EUs kvotehandelssystem og dermed også kritisk til en sentral del av norsk klimapolitikk.

Halvparten av de norske utslippene er underlagt EUs kvotesystem, som setter et tak på hvor mye CO₂ Europa kan slippe ut.

Men EU har gang på gang satt taket for høyt, og dermed har Europa for mange kvoter som er blitt så billige at forbruket ikke går ned.

Yale Professor William Nordhaus Shares 2018 Nobel Prize In Economic Sciences

USA: Yale-professor William Nordhaus snakker under en pressekonferanse på universitetet etter at han vant Nobelprisen i økonomi for sitt arbeid med klimaøkonomi.

Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AFP

Nordhaus mener en universell karbonavgift som stadig økes, og som vil gi en prisstigning på alle varer, uansett hvor utslippet kommer fra og basert på det faktiske karboninnholdet i utslippet, vil gi mye større effekt på forbruket en klimakvoter.

Også FNs klimapanels nyeste rapport peker på en universell karbonavgift som avgjørende for å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader.

Til The New York Times sier Nordhaus at det kun er Canada og Sør-Korea som har forstått ideen hans om å stadig øke karbonavgiftene for å kutte utslippene.

SISTE NYTT

Siste nytt