Hopp til innhold

Barnevernet støttet familier som ville sende barn til koranskole

Regjeringen og barnevernet gjør en for dårlig jobb med å forhindre at barn og unge blir tvangssendt til koranskoler, blir det fastslått i fersk rapport.

Skolen i Hargeisa

KORANSKOLE: Denne skolen i Hargeisa, nord i Somalia, er en jenteskole med vekt på koranundervisning. Den ble stengt av politiet i 2017.

Foto: Christine Præsttun

– Den jobben som gjøres er ikke god nok når det gjelder å forhindre at de blir sendt ut av landet, sier Anja Bredal, forsker ved Nova, som har ledet ekspertgruppen som i dag la fram sin rapport for regjeringen.

Ekspertgruppen er sterkt kritisk til hvordan myndighetene stiller opp for barn og unge som sendes til utlandet mot sin vilje.

Regjeringens kartlegging er en del av arbeidet som ble satt i gang som en konsekvens av NRKs avsløring om ungdom som blir etterlatt på koranskoler i Somalia og Kenya.

– Arbeidet er for dårlig både når det gjelder langsiktig forebygging med godt barnevernsarbeid og et samarbeid mellom skole og hjem, og når det gjelder å forhindre akutte tilfeller der unge er i risiko. For eksempel der barnevernet kan samarbeide med politiet, så de kan beslaglegge pass, sier Bredal.

Barnevernet får kritikk

Det er betydelig forvirring og uklarhet på dette området, fastslår rapporten. Ekspertgruppen finner at det kan være vanskelig for barneverntjenesten å skille mellom lovlige og legitime utenlandsopphold kontra de som er lovstridige.

– Vi har sett at barnevernet i noen tilfeller støttet familier som ville sende barna sine til koranskoler i Somalia. Vi er svært kritisk til dette. Vi anbefaler en styrket innsats, noe som krever kompetanseheving i barnebortføringssaker, sa Bredal da hun la fram rapporten.

Over 400 barn og unge bosatt i Norge ble mellom 2016 og 2018 ble etterlatt i utlandet mot sin vilje, anslo en rapport i januar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Dette er historier som viser at vi ikke har vært gode nok. Dette vil være viktig dokumentasjon for barnevernet til forbedre seg, sier barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og legger til:

– Vi har satt i gang med en historisk kompetansesatsing nettopp også for å bygge opp forståelse og kunnskap i barnevernet så de kan se alvoret i disse sakene.

– Hjelpeapparatet sliter

NRK har jobbet lenge med reportasjer om norsk-somaliske ungdommer som opplever vold på koranskoler eller andre typer disiplinerings-institusjoner i Somalia.

Ungdom har fortalt til NRK om innelåsing, fysisk mishandling og bruk av strøm på flere av disse healing-institusjonene.

Ekspertgruppen har intervjuet unge som har vært utsatt for ufrivillige utenlandsopphold og innhentet informasjon fra fagpersoner, familiemedlemmer og ulike deler av tjenesteapparatet.

Rapporten viser blant annet at halvparten av de unge som blir etterlatt i utlandet, sliter psykisk.

– Det har vært krevende å jobbe med dette. Vi har hørt mange triste historier fra unge som har hatt det veldig tøft under oppholdet i utlandet, men også fra foreldre som sliter. I tillegg et hjelpeapparat som sliter og ikke vet hvordan de skal håndtere dette, sier Bredal

Barne- og familieministeren lover forandringer.

– Det er forferdelig å høre om dette. Dette gir motivasjon til å styrke barnevernets forståelse for minoritetsfamilier. Vi må få på plass et bedre samarbeid mellom barnevern og familiene og bygge tillit, sier Ropstad.

Gateliv i Hargeisa, Somaliland

Gateliv i Hargeisa, Somaliland, nord i Somalia, hvor flere norske barn har blitt sent på koranskole.

Foto: Christine Præsttun / NRK

Haster med tiltak

Barn og unge må få bedre informasjon om sine rettigheter og etterlatte barn bør få en egen talsperson, er noen av anbefalingene rapporten kommer med. Bredal sier at det haster med å øke kompetansen hos utdanningsmyndighetene, barnevernet og politiet.

– Det haster med å få på plass et tilbud. Dagens budskap om «ikke reis» er lite relevant for unge som ikke har en stemme, og må ikke bli en sovepute for hjelpeapparatet, understreker Bredal.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) ser at kommunikasjonen med minoritetsfamilier må bedres.

– Vi har ikke vært gode nok. Hovedregelen for at dette ikke skjer er jo at familier bir godt integrert i Norge, at de blir godt kjent med norske verdier og at barna er kjent med sine rettigheter. Vi jobber med en ny handlingsplan som skal lanserers neste år som er rettet mot sosial kontroll, som dette er et eksempel på, sier Melby.

LES OGSÅ:

SISTE NYTT

Siste nytt