«Nora» vil gi koranskole-ofrene et ansikt

Nora trekker pusten dypt. Det smerter å ta frem de vonde minnene, men hun har bestemt seg.

27-åringen vil fortelle om et forferdelig opphold på en healing-institusjon i Somaliland, og selvfølelsen som nesten forsvant.

– Det skapte et hat inni meg. Et hat mot alle, et hat mot min egen mor.

Nora blunker, ser bort et øyeblikk. To tårer renner sakte nedover kinnet.

Hun ønsker å gi et ansikt til norske barn og unge som opplever å bli innestengt på koranskoler eller lignende institusjoner, i Somalia og Kenya.

– Jeg vil sende et budskap til ungdommene som har fått mulighet til å komme tilbake til Norge. De skal vite at de har verdighet, og at det er noen som vet hva de sliter med, sier hun.

Hun heter ikke Nora. Av sikkerhetsgrunner kaller vi henne det.

Hun forteller om omfattende mishandling på healing-institusjonen i Hargeisa.

NRK har oppsøkt lederen for institusjonen, Maxamed Ismaaciil i Hargeisa, for å legge fram anklagene fra Nora. Anklager om at hun ble dopet ned, stengt inne, slått og utsatt for elektrisk støt. Les hans svar lenger ned i saken.

Lydighet og skam

Det var høst da Nora kom til Norge som trettenåring. Bladene var falt av trærne, kulden var på vei. Hun husker overraskelsen da den første snøen falt.

– Over natten var hele nabolaget malt hvitt! Jeg tenkte at dette måtte være et rikt land, som kunne male alle husene, bakken og trærne i løpet av en natt, ler hun.

Hun vokste opp på Oslos østkant. En lydig datter som gikk i fotsid hijab, og gjorde det hun kunne for å etterleve foreldrenes forventninger.

– Jeg sluttet på skolen som 17-åring, og giftet meg altfor tidlig. Det var forventet av meg, sier hun.

19 år gammel gjør Nora likevel noe familien ikke kan tilgi. Hun skiller seg. Hun bryter ut det hun beskriver som et ulykkelig ekteskap.

Nora sier at foreldrene reagerte med sjokk på skilsmissen. Ifølge Nora sa de til henne at hun brakte skam over familien. Hun forteller at foreldrene forlangte at hun skulle dra tilbake til ektemannen, men at hun nektet.

– Min mor var bekymret for meg fordi jeg var skilt. Hun mente jeg måtte være besatt av demoner eller var forhekset. Det var derfor de sendte meg til institusjonen i Hargeisa, forteller 27-åringen.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få kontakt med Noras foreldre. Vi har også oversendt dem Noras anklager, uten å få svar.

– Tvunget til å drikke «hellig vann»

Noras versjon av historien har mye til felles med ungdommer som tidligere har fortalt NRK om sine opphold på koranskoler i Somalia.

Nora sier at det var foreldrenes ansvar at hun ble sendt til healing-institusjonen i Hargeisa. I nesten ett år var hun innelåst, forteller hun. Og det første hun opplevde var å måtte drikke vann med spytt i.

– Sjeiken leste i koranen, og spyttet gang på gang i en bøtte full av vann. Så fikk jeg beskjed om å drikke dette «hellige vannet». Det heter «tahliil» på somalisk, sier hun.

Da hun nektet å drikke, forteller hun at to av sjeikens assistenter holdt munnen hennes og tvang væsken ned. Hun ser bort, blir stille. Dette er vanskelig å snakke om.

– Så kastet jeg opp. Og det ble et bevis på at jeg var forhekset, at det satt i magen min. Det var diagnosen jeg fikk, sier hun.

Elektrisk støt

Det skulle, ifølge Nora, bli verre. Hun forteller at vaktene pisket henne og de andre unge jentene med kjepper.

På leggen har hun brennmerker som hun sier er etter en metallstang med strøm, som ble brukt mot kroppen hennes på institusjonen.

Hun forteller også at sjeiken brukte elektriske støt for å «drive ut demoner».

– Han surret metalltråd rundt pekefinger og langfinger på hver hånd, og så satte han på strømmen på et slags bilbatteri.

– Hvordan kjentes det?

– I det øyeblikket ønsket jeg å dø, sier Nora stille.

Hun sier hun i dag har store problemer med å skrive. Hun rabler ned noen ord på et papir. Det tar tid å forme bokstavene. Pennen glipper. Den ene fingeren ser ut til å ikke adlyde henne.

Selv mener hun det skyldes strømbehandlingen. Pekefingeren på høyre hånd er stiv, og uten kraft, sier hun.

For å undersøke Noras opplysninger, har NRK tatt initiativ til en nevrologisk undersøkelse av Noras fingre. Undersøkelsen er gjort av en spesialist i nevrologi i Norge.

Nevrologen skriver i sin rapport at andre finger på høyre hånd har funksjonsproblemer. Nora har brennmerker flere steder på kroppen, også på fingeren. I sin vurdering skriver han:

«Det synes overveiende sannsynlig at hun har en nerveskade som er forårsaket av strømbehandling i Somalia».

– Bør straffes

NRK har vært i byen der Nora forteller at mishandlingen fant sted. Hargeisa er hovedstaden i Somaliland, en selverklært uavhengig republikk i Somalia. Selvstendigheten er ikke anerkjent av andre stater.

Sola står høyt på himmelen, den gule sanden virvles opp når vi kjører på de humpete, brede veiene.

I utkanten av byen møter vi en forkjemper for menneskerettigheter, ikledd grå dress og rødt slips. Advokat Guleid Ahmed Jama er direktør for organisasjonen «Human Rights Centre».

Han har lenge advart mot disse healing-institusjonene som heter «cilaaj» på somalisk. Ordet betyr healing, eller helbredelse, men han mener disse stedene bare gjør vondt verre.

– Noen av disse institusjonene bruker strøm for å avklare om pasienten har demoner. Skriker pasienten, blir det et bevis på at personen er besatt av demoner, forteller Jama.

Han sier det er mange slike institusjoner i Hargeisa, og at hovedmotivasjonen er å tjene penger. Han har ikke detaljert informasjon om institusjonen Nora var på. Han sier det er et faktum at det foregår innelåsing, fysisk mishandling og bruk av strøm på flere av disse healing-institusjonene.

– Dette er overgrep og tortur. De som bruker slike metoder, bør straffes, sier han.

Advokaten er opptatt av at disse klinikkene opererer helt utenfor myndighetenes kontroll, og at majoriteten av de religiøse lederne mangler medisinsk utdannelse. Han ber norsk-somaliske foreldre slutte å sende barna sine hit, til slike institusjoner i Hargeisa.

MarjaTiilikainen har forsket på ulike former for healing-praksis i Somalia, og besøkt flere healing klinikker i Somaliland. Hun bekrefter at elektrisitet kan bli brukt i behandlingen av onde ånder.

Tiilikainen forteller at psykiatrisk behandling er lite utviklet i Somalia, og at det var slik til og med før borgerkrigen.

– Det har vært vanlig å bruke fotlenker og stenge folk inne både hjemme, på psykologiske avdelinger på vanlige sykehus og i disse healing-institusjonene. Det gjøres hvis en pasient er voldelig eller det er frykt for at personen vil prøve å flykte, sier seniorforskeren ved «Migration Institute of Finland».

Møte med sjeiken

I en sidegate sentralt i Hargeisa ligger institusjonen der Nora sier hun ble mishandlet. Sjeik Maxamed Ismaaciils behandlingssenter ligger bak en grønn, høy port. Glasskår på toppen av den høye muren skal holde uvedkommende ute. Et slitt skilt på arabisk forteller hvor vi er. Det er her Nora sier hun ble innelåst.

NRK har i flere dager forsøkt å få tak i sjeiken via telefon, uten å lykkes.

Nå banker vi på porten. Med oss er to bevæpnede vakter. Spørsmålene vi skal stille er ubehagelige og nærgående.

En mann åpner, vi går inn. Straks strømmer det til flere menn, minst ti. De stiller seg rundt oss. Vi får klar beskjed om at det er uhøflig å komme hit uten avtale. De snakker med høye, skarpe stemmer. Så blir vi bedt om å vente utenfor.

Etter femten minutter blir vi vinket inn. Sjeiken vil ta oss imot. Vi blir fulgt opp via en murtrapp på utsiden av bygningen, opp på taket. Der venter institusjonens leder, Maxamed Ismaaciil.

To plaststoler blir funnet fram. Mikrofonen festes på sjeikens khamis, en tradisjonell hvit, lange kjortel.

NRK spør sjeiken hva formålet med institusjonen hans er. En av hans assistenter oversetter spørsmålet fra engelsk til somalisk.

– Her gjør jeg to ting. Jeg helbreder ved hjelp av urtemedisin, og jeg helbreder ved hjelp av koranen, sier Ismaaciil.

Han forteller at han gjort dette i cirka 30 år, og at han behandler rundt 50 pasienter hver dag. Flere av dem er barn og unge fra vesten.

– En del av de unge fra Europa og USA lider av autisme eller stress. De kommer til meg. Noen er deprimerte, mens andre har behov for behandling av onde ånder, sier sjeiken som er kjent i Hargeisa for sine TV-sendte prekener.

– Har du hatt ungdommer fra Norge her?

– Ja, selvfølgelig. Fra Norge kommer det en del mennesker med sykdommer, og de hjelper jeg, sier han.

På spørsmål om han kun har dagpasienter eller om pasientene holdes i dette huset over lengre tid, svarer han at det avhenger av hvor syke de er.

Rundt sjeiken sirkler unge menn og tar bilder under intervjuet. Det kommer stadig flere menn opp på taket. En av vaktene følger med på intervjuet, den andre har blikket festet på mennene rundt. Stemningen er spent. Sjeiken selv er rolig.

NRK ber ham lytte til et opptak på somalisk, der vi har fått lest inn anklagene fra Nora ved hjelp av en norsk-somalisk oversetter. Anklagene går på at hun ble stengt inne, dopet ned, slått og utsatt for elektrisk støt. Maxamed Ismaaciil lytter i stillet, før han svarer slik på anklagene:

– Denne personen forteller noe som ikke er sant. Hvis hun sier dette, så må hun ha bevis. Vi må møtes i retten, og hun må ha vitner og bevis. Vi tilgir ikke at hun forteller dette, sier han.

– Denne jenta skader ikke bare meg, men hele det somalisk folk, sier sjeiken.

Hjem i sikkerhet

Våren 2012 klarte Nora å rømme fra institusjonen. I Hargeisa traff hun en norsk familie. De hjalp henne med å skrive et brev til den norske ambassaden, der hun forteller om strømbehandlingen.

På et bilde fra denne tiden sitter hun med et norsk nødpass i hånden, skaffet til veie av den norske ambassaden i Nairobi i Kenya. Flybilletten viser at hun kom tilbake til Norge 16. juli, 2012. Det ble året da hun kom hjem, i sikkerhet.

NRK har gjentatte ganger prøvd å få kontakt med Noras foreldre. Tre ganger har vi vært på døra der de bor. Vi har ringt, sendt SMS med anklagene fra datteren på somalisk, og også prøvd å få kontakt med andre i familien. Vi har ikke lykkes å få kontakt.

I over ett år har NRK laget reportasjer om norsk-somaliske ungdommer som opplever vold på koranskoler eller andre typer disiplinerings-institusjoner i Somalia.

Nora er den første som tør å stå fram med åpent ansikt. Hun har brutt med foreldrene, på grunn av det de gjorde.

– Det de gjorde mot meg var ikke rett. Jeg er veldig glad i søsknene mine, og det hender jeg gråter fordi jeg savner dem. Men det foreldrene mine har gjort mot meg, det er utilgivelig, sier hun.

Nora har det bra nå. Hun har brutt med familien, og skapt seg sitt eget liv i Norge. Nå vil hun kjempe for at norske barn ikke skal oppleve det samme som henne.

– Mitt høyeste ønske er at norske myndigheter tar grep. Foreldre som etterlater barn i Somalia, bør miste foreldreansvaret, mener hun.

Hun minner oss på at sommerferien er høysesong for utsendelser, og har en klar beskjed til norsk-somaliske foreldre som vurderer å sende barna ut:

– Ungdomsfasen er vanskelig. Dere trenger ikke sende barna til et fremmed land. Snakk med dem i stedet, finn løsninger.