Ny rapport: Minst 415 norske barn og unge sendt til utlandet mot sin vilje

Over 400 barn og unge bosatt i Norge ble mellom 2016 og 2018 etterlatt i utlandet mot sin vilje, anslår ny rapport. Frykten for barnevernet er den viktigste enkeltårsaken.

WE1EuNJhvIM

Kartlegging av kommunenes kjennskap til saker om barn etterlatt i utlandet mot sin vilje viser at det er flest barn med bakgrunn fra Somalia som blir sendt ut av Norge. Her et bilde fra hovedstaden Mogadishu.

Foto: FEISAL OMAR / Reuters

Det kommer frem i en ny rapport fra Oslo Economics, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har kartlagt kommunenes kjennskap til saker om barn etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018.

Basert på kommunenes tilbakemeldinger, anslår rapporten at det gjelder minst 415 barn. I tillegg er det store mørketall.

Forskerne frykter at det kan være mellom 600 og 1400 barn, men at det mest sannsynlig ligger i overkant av 700.

– Det er et alvorlig og høyt antall. Det er viktig at barn og ungdom som vokser opp i Norge har retten til å bestemme over eget liv. Ingen skal bli sendt ut av landet mot sin egen vilje, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

– Retten til å bestemme over eget liv er en av vår tids største frihetskamper. Dette er en kamp vi må vinne, legger han til.

Kommune- og fylkesvalget 2019. Høyres valgvake

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener regjeringen må jobbe både kortsiktig og langsiktig for å vinne denne kampen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Regjeringens kartlegging er en del av arbeidet som ble satt i gang som en konsekvens av NRKs avsløring om at ungdom risikerer å bli etterlatt på koranskoler i Somalia og Kenya.

Frykter «fornorskning» og barnevernet

Årsaken til at barna blir sendt ut av Norge er sammensatt, ifølge rapporten.

Basert på kommunenes tilbakemeldinger var 84 prosent av utsendingene helt eller delvis en reaksjon på at barnevernet hadde blitt involvert.

Andre viktige motiver for utreise som kommunene har erfaring med, er å hindre at barna blir «for norske» (40 prosent) eller å «styrke religiøs eller kulturell identitet» (36 prosent).

De fleste av barna har bakgrunn fra Somalia (13 prosent), Syria (åtte prosent) og Polen (sju prosent).

Mener foreldre ikke forstår systemet i Norge

Norsksomaliske Abdi Said er lokalpolitiker i Oslo for SV og prosjektleder i Actis Oslo og Akershus. Han har lenge engasjert seg i å bekjempe problemet rundt utsending av barn som er utbredt i det somaliske miljøet i Norge.

Said kjenner selv mange som har blitt sendt ut av landet på skole og sier det potensielt kan få svært negative konsekvenser.

Abdi Said

Abdi Said sier at konsekvensene av å sende barn eller ungdom til utlandet mot deres vilje kan være ødeleggende.

Foto: Juvente

– Mange av disse barna mister motivasjonen til å lese, gå på skole, studere og ta utdanning. Den motivasjonen har blitt tatt livet av fordi de har reist utenlands hvor de kan ha blitt mishandlet eller fordi de har kommet til et samfunn som er så forskjellig fra det vi har i Norge, forteller han til NRK.

Han tror flesteparten av foreldre som etterlater barna sine i utlandet er lite integrert i det norske samfunnet, og har vanskeligheter med å forstå hvordan det norske systemet fungerer.

– De føler seg hjelpeløse når barna er ute om kvelden eller barnevernet kommer inn i familien. Misforståelsen som kan oppstå når man blander inn foreldre med språkproblemer, barnevernet og skolen gjør nok at de tenker at det beste de kan gjøre er å sende barnet tilbake til hjemlandet, sier Said.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for å «bekjempe negativ sosial kontroll». De ønsker mer kunnskap om omfanget og bakgrunnen for at barn og ungdom blir sendt ut av Norge.

Sanner: – Må lære foreldrene godt norsk

Ifølge Sanner er en rekke tiltak iverksatt for å få bukt med problemet. Blant annet er egne minoritetsrådgivere plassert i skolene for å gi råd og veiledning, og et eget team er blitt opprettet for å bygge opp kompetansen i kommunene.

– Det er viktig at de som jobber i barnehage, skole og kommunehelsetjeneste har kunnskap om denne problematikken, og at de følger med. De må følge opp og de har en avvergingsplikt, sier Sanner.

Han mener det er nødvendig med både kortsiktige og langsiktige tiltak. De kortsiktige tiltakene går på å sørge for at barn og ungdom kjenner rettighetene sine i Norge, og at de som jobber med barn er bevisst på problemet og tar tak i det.

De langsiktige utfordringene går på å sørge for at foreldrene lærer seg godt norsk.

– Det er viktig at de som skal leve og bo i Norge vet hvilke krav vi setter til oppdragelse av barn, og hvilke rettigheter barn har i Norge. At man lærer godt norsk slik at man skjønner hva som sies på at foreldremøter, og at man kan bygge nettverk med andre foreldre, sier statsråden.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger