Ambassade: Norske barn utsettes for «torturlignende» metoder på skoler i Somalia

– Foreldrene våre tror det er en vanlig skole, men den er mer som et fengsel. Alle ble slått hvis vi ikke leste koranen ordentlig.

Den unge stemmen i den andre enden av røret tilhører en norsk-somalisk mann i begynnelsen av 20-årene. Han har gått på to koranskoler i Somalia. NRK ringer ham fra Røde Kors sine lokaler i Oslo.

Han vil ikke stå fram med sitt eget navn fordi han ikke vil falle i unåde hos familien. Vi kaller ham Guleed. Han er en av flere i samme situasjon som har tatt kontakt med Røde Kors sin hjelpetelefon.

– Ofte når vi får henvendelser fra unge som er etterlatt mot sin vilje, så kontakter de oss på Facebook eller Messenger. De ber om hjelp til å komme tilbake til Norge, sier rådgiver Therese Sørhaug i Norges Røde Kors telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Hun forteller at de som ringer, er redde og i en svært sårbar situasjon.

– De henvendelsene vi får er ofte svært alvorlige saker. De unge forteller at de blir innelåst. De får ikke bevege seg fritt, og blir utsatt for fysisk og psykisk vold. Da er vår viktigste rolle å ta kontakt videre med det offentlige hjelpesystemet.

• LES OGSÅ: Politi i Somaliland aksjonerte mot koranskole - to norsk-somaliske jenter er elever

Disiplin og straff

Guleed forteller at han gikk på to skoler i Somalia med koranundervisning og streng disiplin. Målet for slike skoler skal være å bringe barn og unge som har vokst opp i vesten, nærmere islam og somalisk kultur.

Guleed sier at det var rundt 200 elever på denne skolen. De kom fra flere land, blant annet Norge, USA og Canada. Han beskriver en ensformig hverdag med strenge regler.

– Vi ble vekket klokka seks og måtte lese i koranen til åtte om kvelden. Hvis vi prøvde å snakke med noen, ble vi straffet, sier Guleed.

Han forteller at skolen var strengt bevoktet, og at det var vaktene som stod for avstraffelsene.

– To-tre av vaktene banket oss med stokker. Du måtte bøye deg ned, så slo de deg på ryggen, sier han.

• LES OGSÅ: Kripos undersøker forholdene ved koranskole i Somalia

Krevende å hjelpe

En dag skjedde det noe som Guleed aldri vil glemme. Han sier vaktene trodde han hadde planer om å rømme.

– Jeg ble låst med kjetting rundt bena. De tok de ikke av før etter fire dager, forteller han.

Den norsk-somaliske gutten fikk bistand av Røde Kors sin hjelpetelefon. Det tok nær to år å få ham hjem til Norge.

Rådgiveren hos hjelpetelefonen sier det er svært vanskelig å hjelpe barn og unge som vil vekk fra slike skoler i Somalia.

– Det er svært utfordrende å hjelpe fordi de befinner seg utenfor Norge. Mange av dem er under 18 år, og er fratatt pass og penger, sier Therese Sørhaug.

• LES OGSÅ: Jasmin (19) til NRK: – Utsatt for tortur på koranskole i Somalia

Ambassadør slår alarm

Den norske ambassaden i Kenya hjelper også norsk-somaliske barn og unge, som er etterlatt mot sin vilje i Somalia og Kenya. Ambassadør Victor Rønneberg er svært bekymret og har levert en rapport NRK har fått nedgradert:

«Ambassaden har kjennskap til enkelte navngitte skoler i Somalia der forholdene beskrives som «torturlignende» av ungdom som har oppholdt seg der.»

NRK møter Rønneberg i den norske ambassaden i Nairobi. Han sier det er grunn til å tro at det de norske ungdommene forteller stemmer:

– Vi har informasjon både fra norske unge og barn, og fra andre land som gir oss grunn til å feste tiltro til at det er helt uakseptable tilstander på enkelte av disse skolene, sier ambassadøren.

I rapporten beskrives hva som menes med torturlignende tilstander:

«Ungdom forteller at elever er strengt bevoktet og kan ikke forlate skoleområdet. Elevene nektes all kontakt med omverdenen, får lite mat, drikke, søvn og medisinsk hjelp. Noen forteller at de lenkes fast til senger og vegger og at de utsettes for vold og tortur».

Ambassadøren sier det er vanskelig for ambassaden selv å undersøke forholdene ved skolene.

– Norge fraråder reiser til Somalia. Sikkerhetssituasjonen er slik at det er vanskelig å reise rundt i landet. Vi er heller ikke diplomatisk tilstede, sier Rønneberg.

– Store mørketall

Hvor mange norsk-somaliske barn og ungdommer som er på slike skoler, vet ikke norske myndigheter eller NRK noe om.

1 av 10 norsk-somaliske barn meldes utflyttet fra Norge, men vi vet ikke hvor mange av disse som havner på skoler der forholdene er uforsvarlige.

Norges ambassade i Kenya bisto i fjor 31 barn og ungdommer, som var etterlatt i Somalia.

– Det er grunn til å tro at det er store mørketall når det gjelder unge som oppholder seg i utlandet mot sin vilje, sier prosjektleder Anne Marte Stifjeld i Røde Kors telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

– De unge som blir sendt til utlandet, er glade i sine foreldre, og de vegrer seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet. De er redd for at foreldrene skal bli anmeldt til politiet, dersom de ber om hjelp, sier hun.

Lurt med på ferie

19 år gamle Jasmin Osman er en vanlig jente med en uvanlig historie. En dag får hun en god nyhet: Ferie i Afrika med mor. Reiseruta legger hun ut på Facebook.

Så blir det stille fra Jasmin. Hun ble lurt av foreldrene, og havnet på en jenteskole i Somaliland:

– Foreldrene mine lurte meg og tok fra meg passet, forteller hun.

Jasmin sier på skype fra USA der hun nå bor, at foreldrene mente hun var blitt for vestlig:

– Jeg brukte ikke hijab, dekket meg ikke til. Jeg festet en del, og de likte ikke livsstilen min. De ville at jeg skulle komme nærmere religionen, men det har fortsatt ikke skjedd, sier jenta som har det lange håret utslått.

19-åringen sier hun ble fysisk mishandlet på skolen, som ifølge myndighetene i Somaliand drives av en norsk statsborger. Jasmin forteller om gjentatte slag, at hun ble holdt innesperret og at bena ble låst sammen med kjetting.

Den kvinnelige norske statsborgeren ble arrestert da politiet raidet skolen for to uker siden. Kvinnen avviser at hun har brukt vold mot elever, og avviser også at hun driver skolen.

NRK har også vært i kontakt med ektemannen til den arresterte kvinnen.

Han skriver i en tekstmelding til NRK at han er eier av skolen, og at beskyldningene mot hans kone ikke er riktige. Han avviser at hun har noe med skolen å gjøre, og skriver at ingen har blitt fysisk slått på skolen. Mannen skriver videre at beskyldningene fra Jasmin Osman er fabrikkerte.

NRK har snakket med moren til Jasmin som sier det er riktig at hun og faren sammen planla at hun skulle gå på den skolen uten å si fra til datteren. Nå angrer hun på det valget. Moren reiste selv fra USA til Somaliland for å få Jasmin ut fra skolen.

Therese Sørhaug, forteller at flere har lignende historier:

– Det de unge forteller oss er at de trodde at de skulle på sommerferie. Når ferien nærmer seg slutten, får de ikke reise tilbake. De føler seg forlatt, sier rådgiveren hos Norges Røde Kors hjelpetelefon.

En onkels versjon

I Hargeisa i Somaliland møter NRK en onkel til ei av de britiske jentene som gikk på den samme skolen som Jasmin. Mannen i 40-årene vil ikke stå fram med navn og ansikt. Han er redd for å blande seg inn i det som har blitt en kontroversiell sak i Somaliland.

Onkelen er opprørt over at skolen er stengt og at jentene er sendt tilbake til sine hjemland.

– De var sendt hit av sine foreldre, men de fikk selv bestemme om de ville reise tilbake. Den beslutningen burde vært tatt av foreldrene, ikke jentene, sier han.

Han forklarer at ifølge somalisk kultur er det fedrene som skal ta slike beslutninger, selv om barna er over 18 år. NRK spør ham hvorfor den 16 år gamle britiske jenta var sendt til skolen.

– Hun hadde mentale utfordringer. Hun var stresset. Det var også et problem at hun hadde fått seg kjæreste, sier han.

Han forteller at han jevnlig møtte jenta i et eget besøksrom på skolen. Han fikk ikke tilgang til området der jentene holdt til. Han sier 16-åringen virket fornøyd. Samtidig forteller han at hun hadde vært innesperret på skolen i åtte måneder da politiet slo til og stengte skolen.

Ulike grunner

NRK har gjort flere forsøk på å få foreldre som sendte barna sine til den aktuelle skolen i Hargeisa, i tale. Ingen vil gi intervju.

Prosjektleder Anne Marte Stifjeld hos hjelpetelefonen til Norges Røde Kors forteller at det kan være flere grunner til at ungdommene blir sendt og etterlatt på slike skoler:

– Vi erfarer at foreldrene ofte har vært i kontakt med hjelpeapparatet i Norge i forkant av at de unge har reist ned. De har følt at de ikke har fått den hjelpen de har trengt fra det offentlige hjelpeapparatet. De har vært svært bekymret for sine barn, sier Stifjeld.

Hun forteller at de for eksempel kan være bekymret over at barna har havnet i et dårlig ungdomsmiljø, mens andre kan føle at barna har blitt for vestlige og utfordrer foreldrenes kontroll og levesett.

I rapporten fra Norges ambassade i Kenya beskrives også ulike årsaker til at barna etterlates på slike skoler:

«Mange av ungdommene som etterlates i utlandet, har en forhistorie med ungdomskriminalitet og/eller rus – ofte ikke så alvorlige tilfeller, men nok til at foreldrene ikke har kontroll over sine ungdommer og løser «problemet» med å sende dem til utlandet.»

I rapporten står det videre at noe av forklaringen på foreldrenes handlingsmønster ligger i deres manglende kunnskaper om alkohol/rus og norsk ungdomskultur, familienes dårlige levekår i Norge og vanlige generasjonskonflikter.

Dette gjelder ungdommer som etterlates ufrivillig på slike rehabiliteringsskoler i Somalia og Kenya. Unge som drar frivillig, eller som reiser med foreldrene kan ha andre motivasjoner, slik det er beskrevet i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

Tiden etterpå

– Jeg stoler ikke på mennesker lenger og jeg hater Somalia, sier Guleed som nå er tilbake i Norge etter å ha gått på to ulike koranskoler i Somalia.

19 år gamle Jasmin Osman forteller om lignende følelser etter sitt opphold på jenteskolen i Hargeisa:

– Jeg kommer aldri til å stole på noen igjen, sier hun og legger til at hun er skadet psykisk etter oppholdet på skolen.

Anne Marte Stifjeld bekrefter at de unge kan få problemer når de kommer tilbake til Norge fra slike opphold i Somalia.

– Det er grunn til å anta at disse ungdommene får det svært vanskelig når de kommer tilbake til Norge. Det kan være vanskelig å fullføre skolegangen. Enkelte dropper ut. Det kan også føre til utenforskap i det norske samfunnet, sier Stifjeld.

NRK spør Gulled hva han tenker om at norsk-somaliske foreldre sender barna sine til slike skoler.

– De bør vite hvordan det er på skolene før de sender barna sine, sier Guleed.